– Jeg skjønte vel egentlig tidlig at jeg var annerledes enn de andre barna på skolen. Som barn vet man jo ikke hva alkoholisme er for noe. Men jeg visste at mamma og de hun var sammen med drakk mye og at det ikke var sånn hos andre familier, forteller regissør Steffan Strandberg.

I filmen «Natta pappa henta oss», som hadde premiere nå i oktober, gjenskaper han en skjebnesvanger sommer i barndommen på begynnelsen av åttitallet. Steffan som da var 11 år gammel, bodde sammen med sin ni år gamle lillebror Robert og deres alkoholiserte mor. Foreldrene ble skilt når de var små og med en mor som dedikerte mesteparten av tiden sin til alkoholen, måtte de to guttene klare seg mye alene.

Levde i en konstant uro og utrygghet

– Jeg levde alltid i håpet om at mamma skulle slutte å drikke, men ble skuffet gang på gang. Samtidig hadde jeg en lengsel etter pappa som vi besøkte om sommeren. Der var alt idyllisk og annerledes enn hos mamma. Det var ingen som sloss og drakk, og det eneste vi krangla om var at jeg fjusket i Ludo eller den type ting. Vi fikk frokost og middag, det var rolig om natta, trygt og godt.