VOKSTE OPP MED ALKOHOLISERT MOR: I filmen «Natta pappa henta oss» får vi innblikk i hvordan livet var for den da elleve år gamle Steffan. Foto: Indie Film
VOKSTE OPP MED ALKOHOLISERT MOR: I filmen «Natta pappa henta oss» får vi innblikk i hvordan livet var for den da elleve år gamle Steffan. Foto: Indie FilmVis mer

Alkoholisme i familien:

- Jeg levde alltid i håpet om at mamma skulle slutte å drikke, men ble skuffet gang på gang

Regissør Steffan Strandberg vokste opp med en mor som valgte alkoholen fremfor ham og broren. Nå har han laget film om barndommen sin.

– Jeg skjønte vel egentlig tidlig at jeg var annerledes enn de andre barna på skolen. Som barn vet man jo ikke hva alkoholisme er for noe. Men jeg visste at mamma og de hun var sammen med drakk mye og at det ikke var sånn hos andre familier, forteller regissør Steffan Strandberg.

I filmen «Natta pappa henta oss», som hadde premiere nå i oktober, gjenskaper han en skjebnesvanger sommer i barndommen på begynnelsen av åttitallet. Steffan som da var 11 år gammel, bodde sammen med sin ni år gamle lillebror Robert og deres alkoholiserte mor. Foreldrene ble skilt når de var små og med en mor som dedikerte mesteparten av tiden sin til alkoholen, måtte de to guttene klare seg mye alene.

Levde i en konstant uro og utrygghet

Jeg levde alltid i håpet om at mamma skulle slutte å drikke, men ble skuffet gang på gang. Samtidig hadde jeg en lengsel etter pappa som vi besøkte om sommeren. Der var alt idyllisk og annerledes enn hos mamma. Det var ingen som sloss og drakk, og det eneste vi krangla om var at jeg fjusket i Ludo eller den type ting. Vi fikk frokost og middag, det var rolig om natta, trygt og godt.

– Det som er helt normalt og slik de fleste barn skal ha det hjemme, var for meg en sterk kontrast til hvordan jeg hadde det hos mamma. Jeg så på det som et paradis.

Hos moren kunne Steffan og broren gjøre det de selv ville, de kunne være oppe så lenge de ønsket og klarte seg selv.

– Mamma var stort sett aldri hjemme, hun var enten på puben, på brygga eller i parken – hvis hun ikke lå hjemme og sov. Det førte til at broren min og jeg levde våre egne liv. Vi sykla rundt i byen og kjente til alle bakgatene. Det var en frihetsfølelse uten begrensninger når det gjaldt hva vi hadde lov til, men bak lå en konstant uro og utrygghet.

– Jeg ble så sliten av å søke etter kjærlighet og bekreftelse fra mamma. Det kom til et punkt at jeg som 11åring begynte å føle avsky for henne og jeg ville bare vekk, forteller Steffan.

LES OGSÅ: Derfor kuttet milliardærarving Maria Erken Høili ut alkohol i ett år

PARADIS: I sommerferien fikk brødrene besøke faren sin, hvor alt var rolig om natta, trygt og godt. Foto: Indie Film
PARADIS: I sommerferien fikk brødrene besøke faren sin, hvor alt var rolig om natta, trygt og godt. Foto: Indie Film Vis mer

Klarte ikke føle sorg over morens død

I filmen får vi se hva som skjer den siste sommeren brødrene bor hos moren sin. Faren som i flere år hadde forsøkt å få omsorgsretten, fikk til slutt nok og snek Steffan og lillebroren ut om natten. Mor innser til slutt at hun ikke makter å ta seg av barna og oppgir foreldreretten.

– Når vi flytta til pappa så var det som at mamma forsvant mer og mer ut av livet vårt. Vi besøkte henne, men etter hvert ble det bare sporadiske brev og telefoner. Det hendte at hun ringte meg midt om natten hvor hun gråt og hadde veldig dårlig samvittighet. Det førte til at jeg også fikk dårlig samvittighet, spesielt etter at hun døde. Jeg tenkte mye på om jeg burde ha snakket mer med henne eller brukt mer tid på å bli kjent med henne som voksen.

Det var disse tankene som startet prosessen med å lage filmen. Da alkoholismen til slutt førte til morens død, forteller Steffan at han ikke klarte å føle sorg. Han ønsket derfor å finne ut hvor denne tomheten egentlig stammet fra og å finne en forsoning.

– Jeg skrev ned alt jeg kunne huske fra barndommen min og det ene minnet førte til det andre. Men som voksen med egne barn, ble jeg bare mer forbanna enn forsonende.

– Broren min har nok vært mer forsonende enn meg, noe som kanskje kan ha en sammenheng med at han er lillebror. Han har alltid sagt ting som «ja, men hun er alkoholiker, det er en sykdom», «hun prøvde, men fikk det ikke til», «hun var kanskje ressurssvak, hadde psykiske problemer eller har opplevd ting i livet sitt som ikke vi vet om». Han hadde flere mulige forklaringer på hvorfor hun valgte å drikke i stedet for å være tilstede for oss.

– Jeg opplevde det nok som et sterkere svik, som til slutt gjorde at jeg ikke hadde mer kjærlighet å gi. Jeg finner en slags forsoning i slutten av filmen, men den er nok ikke slik du forventer at den skal være, sier han.

LES OGSÅ: «Ingrid» (48) fikk alkoholproblemer som 20-åring: - Jeg kunne drikke en kartong vin om dagen

STERK SKILDRING: Filmens historie presenteres gjennom en blanding av gamle super 8-filmer, animasjoner og nye filmopptak. Foto: Indie Film
STERK SKILDRING: Filmens historie presenteres gjennom en blanding av gamle super 8-filmer, animasjoner og nye filmopptak. Foto: Indie Film Vis mer

Mange barn av rusmisbrukere får aldri hjelp

Selv om alkoholisme av mange defineres som en sykdom, mener Steffan man allikevel har et valg.

– Jeg mener at det er en sykdom fordi det ikke finnes noen rasjonelle grunner for å velge rus fremfor egne barn, det er unaturlig og bryter med biologien vår. Men selv om det er en sykdom, så har du et valg. Det kan være vanskelig og tøft, men det finnes mange som har klart det. Motivasjonen må komme innenfra, du må virkelig ville det.

– Mennesker som har hatt rusproblemer og som har klart å kutte ut rusen for å ta seg av egne barn er mine helter. Jeg ønsker at filmen skal skape flere slik helter, for det er mulig! For meg nytter det ikke å skylde på at du er alkoholiker eller at du har en demon i deg selv. Hvis du svikter barna dine kan du risikere at du mister lojaliteten og kjærligheten deres og du kan ende opp alene og forlatt.

Steffan håper filmen bidrar til at flere barn i lignende situasjon blir sett av omverdenen. En ny rapport fra Barn av rusmisbrukere viser at det er store mørketall når det kommer til barn som opplever omsorgssvikt. Gjennom å studere organisasjonens anonyme chatlogger har de funnet ut at blant de 70 000 barna som har foreldre med alvorlige eller moderate rusproblemer, blir mange ikke oppdaget eller får hjelp.

– Noen ser at barn ikke har det bra, men det ender bare opp i baksnakking i stedet for å levere inn en bekymringsmelding til barnevernet eller at man snakker med barnet. Alkoholisme er veldig skambelagt, barn vil ikke at andre rundt skal få rede på hva som skjer hjemme og de er veldig lojale mot foreldrene sine. Men det er viktig at andre i nærmiljøet ser disse barna og griper inn, sier han.

LES OGSÅ: - Høytider og ferier skal ikke handle om alkohol

GJØR NOE: - Ikke vent med å gjøre noe for barn du er bekymret for, er oppfordringen fra Jan Elverum, generalsekretær i Blå Kors. Foto: Blå Kors
GJØR NOE: - Ikke vent med å gjøre noe for barn du er bekymret for, er oppfordringen fra Jan Elverum, generalsekretær i Blå Kors. Foto: Blå Kors Vis mer

– Gjør noe!

Hvis du er bekymret for et barn, er det viktig at du gjør noe. Det er lett å tenke at barnet ville vært fanget opp av andre dersom det var grunn til bekymring. Det er ofte ikke tilfelle. Det er bedre at flere gjør noe for et barn, enn at ingen gjør noe, sier Jan Elverum, generalsekretær i Blå Kors.

Gjennom kampanjen «Jeg ser» ønsker Blå Kors å veilede voksne i hvordan de kan handle når de er bekymret for et barn.

– Mange av de unge som kommer til behandling hos oss spør «hvorfor var det ingen som så meg?», forteller Elverum.

– Jeg tror det er mange som er redde for at de tar feil, og at de ikke vil blande seg inn i andres privatliv. Men det vi ber om er at man gjør enkle ting for barn man er bekymret for. Det kan være å invitere barnet med hjem for å leke med egne barn, på en måte som er naturlig for deg og familien din. Ikke overdriv. Vennskap utvikler seg over tid. Kanskje er disse pusterommene i en annen sammenheng, med en trygg voksenperson, akkurat det barnet trenger.

Barn som har en voksen å snakke med klarer seg bedre

Ifølge Elverum har studier vist at barn som vokser opp med mye konflikter i hjemmet, men som har en annen nær voksen utenfor hjemmet som de har relasjon til, har langt færre symptomer på psykiske vansker, enn de barna som opplevde mye konflikter og som ikke hadde noen annen voksen person de kunne snakke med.

Han sier derfor at det å bry seg om barn man er bekymret for kan gjøre en stor forskjell for barnet.

– Alkohol er et av de største samfunnsproblemene vi har i Norge i dag. Tall fra Folkehelseinstituttet viser at det er nærmere 90 000 barn og unge som vokser opp med en mamma eller pappa som har et alkoholproblem, av disse er det 30 000 barn som har foreldre med svært alvorlige problemer.

– Vi vet at ofte er de voksnes problemer godt skjult for omgivelsene. Derfor bør man ikke vente med å gjøre noe for barn man er bekymret for – til man vet om det er noe problemer. Er man usikker på om et barn har det godt, kan man vise det oppmerksomhet og være en god og trygg voksen som bryr seg. Det skader ikke.

Han tror det fortsatt også kan være slik at det er mer skambelagt når mødre drikker, enn når fedre gjør det.

– Det er høyere krav til en mor enn far, selv om dette også er i ferd med å utjevne seg. Men i mange av de familiene vi jobber med, hvor mor har et rusproblem, så møter vi mødre som har kjærlighet for barna fremdeles. Men følelsen av å være en dårlig mor er grusom for dem, og gjør at mange sliter veldig.

LES OGSÅ: Madeleine mente hun var en god mor, til tross for at hun fyllekjørte med barna i bilen.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: