– Jeg mistet helt fotfestet da jeg fikk beskjeden. Til tross for at det i min alder er høye odds for å få et barn med Downs syndrom, hadde jeg aldri trodd at datteren min skulle ha det. Jeg husker jeg tenkte «Skitt, det skjer faktisk meg!», forteller Camilla Hansen (44).

Da hun for ni måneder siden ble mamma til lille Casandra, hadde hun ingen anelse om at datteren hadde Downs syndrom. Svangerskapet hadde vært helt vanlig og ingenting på ultralydundersøkelsen ga noen hint. Da hun på grunn av alderen ble tilbudt fostervannsprøve, valgte hun å takke nei.

– Folk ble nok litt overrasket over at jeg ikke ville ta prøven, forteller hun.

– Jeg føler at det tas som en selvfølge og at samfunnet stiller spørsmål ved det valget jeg tok. Hvis man ikke tar prøven, vet man ikke hva barnet kan ha, men jeg ville helst ikke vite.

– Jeg mener ikke at det å velge bort er galt. Det kan være riktig for mange, men ikke for meg. Vi tar jo alle valg ut i fra hva vi har med oss av erfaringer og kunnskap, så det finnes ikke et riktig eller feil valg, understreker hun.

Skammet seg over følelsene

Etter det første sjokket på fødeavdelingen kjente Camilla en miks av ulike følelser. Som allmennpedagog i en barnehage jobber hun nært med barn som har spesielle behov og har god kjennskap til både gleder og utfordringer.