Fødselsdepresjon

- Jeg mistet troen på at det kom til å gå over

Julie Valsø byr på mamma-humor på instagram. Men da fødselsdepresjonen rammet henne, gråt hun hele tiden.

HUMORISTISK OM FORELDREROLLEN: Julie Valsøs Instagram-konto er preget av mye tull i alvoret og alvor i tullet. FOTO: Privat
HUMORISTISK OM FORELDREROLLEN: Julie Valsøs Instagram-konto er preget av mye tull i alvoret og alvor i tullet. FOTO: Privat Vis mer
Publisert

– Jeg synes flere burde ta seg selv mindre høytidelig og tørre være ærlige, både om kjøkkenbenken sin og følelseslivet sitt. Det er ikke nok rotete hjem på Instagram, sier Julie Valsø (28).

Tobarnsmoren har det siste året seilet opp til å bli en av Norges mest populære mamma-influensere – og det til tross for at hun aldri legger ut bilder av barna sine i sosiale medier.

Som en norsk krysning av komikerne Celeste Barber og Amy Schumer, har hun blitt kjent for morsomme filmsnutter hvor hun ikke er redd for å by på seg selv.

Vi får blant annet se hvordan det kan arte seg når man har med seg småbarn i matbutikken, og hvordan småbarnsforeldre reagerer idet de får vite at det herjer småmark i barnehagen.

Filmene er hysterisk morsomme og har høy gjenkjennelsesfaktor for småbarnsforeldre, noe som har ført til at Julie i dag har mer enn 16.000 følgere på Instagram.

Bruker humor i hverdagen

Hovedinspirasjonen er sønnen på tre og datteren på 1,5 år, og alt kaoset som det å ha to små barn såpass tett i alder kan lede til.

Alle karakterene spilles derimot av Julie og ektemannen Espen, som bruker filmene som en slags småbarnsforeldre-terapi.

– Espen er veldig easy-going, han er med på det meste og ser humoren i mange ting. Ofte kan han midt oppe i en situasjon si at dette ville vært en veldig gøy film, for eksempel når vi skal kle på barna før barnehagen og de klikker i vinkel. Da kan det hende at vi begynner å le fordi vi ser for oss at jeg må kle på Espen og at han reagerer på samme måte, smiler Julie.

– Det kan være slitsomme situasjoner, men om du klarer å se deg selv utenfra får du ofte en sympatilatter med deg selv.

Fikk fødselsdepresjon

Det var nettopp en av de mer vanskelige sidene ved å være småbarnsmor som skulle bli starten på Instagram-populariteten. Etter fødselen av sitt andre barn blir Julie på en oppfølgingssamtale ved helsestasjonen bedt om å fylle ut EPDS-skjemaet.

Dette er et skjema som skal fange opp kvinner som har eller står i fare for å bli fødselsdeprimerte. Her avdekkes det at Julie har mild til moderat fødselsdepresjon.

– Mange har et bilde i hodet av hvordan en fødselsdepresjon ser ut og i starten kan det være vanskelig å skille mellom det og barseltårer, eller at man bare er sliten og har sovet for lite. Mange småbarnsforeldre føler seg overveldet og venter på at det skal gå over, men for meg gikk ikke barseltårene over. Jeg var i en slags konstant begravelse og gråt hele tiden, forteller hun.

Gråt hele tiden

Fødselsdepresjonen antas å være for mild til at hun kan henvises til et distriktspsykiatrisk senter (DPS) og hun blir derfor via fastlegen satt på venteliste for å få komme til psykolog.

Men de neste ukene eskalerer situasjonen. Julie gråter stadig mer og kjenner en økt angst for at ting ikke er som det skal være.

Hun opplever også at hun ikke har den samme utholdenheten som hun hadde med førstemann. Den gangen kunne hun være oppe hele natten for å bysse sønnen i søvn, nå må hun overlate alle de mer utfordrende situasjonene til ektemannen.

– Det var veldig vondt å oppleve at jeg ikke tålte henne, spesielt fordi jeg visste at hun trengte at jeg tålte henne. Det ga meg en følelse av nederlag. Samtidig skjønte jeg ikke hva som skjedde eller hvordan jeg skulle takle alle følelsene jeg hadde. Jeg kjente ikke meg selv igjen og mistet troen på at det kom til å gå over.

VISER LIVET BAK FASADEN: Det er ifølge Julie ikke nok rotete hjem på Instagram. – Det er bedre for barna at de får en rolig og uthvilt mamma, enn at de kan se gulvet, sier hun. FOTO: Privat
VISER LIVET BAK FASADEN: Det er ifølge Julie ikke nok rotete hjem på Instagram. – Det er bedre for barna at de får en rolig og uthvilt mamma, enn at de kan se gulvet, sier hun. FOTO: Privat Vis mer

Husker ikke de første månedene

Familien forsøker å håndtere situasjonen på egenhånd, men en dag går det ikke lenger. Espen setter seg ned og ringer «halve Oslo» for å få hjelp. Til slutt får han napp hos en psykolog som kan gi Julie time raskere enn hun kan få via fastlegen.

– Jeg endte opp med å gå hos henne i ett år og det var veldig nyttig. Men jeg tenker det er dumt at det skal stå på hvem du er så heldig at du treffer når du er i en sånn sårbar periode, sier Julie.

– I ettertid har jeg hatt mye dårlige samvittighet over at jeg ikke husker like mye fra de første månedene av livet hennes som jeg gjorde med førstefødte. Det hele gikk på autopilot. Det er en sorg å ikke huske, men nå som jeg har det bedre har jeg sluppet den dårlige samvittigheten. Hun fikk alt det hun trengte. Det at mamma ikke husker ting fra de første månedene, veier lite sammenlignet med alle minnene vi skal skape sammen resten av livet.

Begynte å lage morsomme filmer

Hos psykologen får Julie verktøy som gjør at hun blir bedre kjent med seg selv i forhold til hvordan hun tenker, og hva hun kan gjøre for å få det bedre.

– Det er vanskelig å dra seg opp av den gropa hvor man bare fokuserer på alt som ikke går og jeg måtte komme til et visst punkt i depresjonen før jeg klarte å snu det. Det hadde ikke hjulpet å si det til meg den første dagen jeg dro til psykologen, sier hun.

– Men etter hvert ble både jeg og Espen flinkere til å se humoren i det kaotiske livet vi hadde med to veldig små barn. Vi tulla oss imellom og begynte å sende hverandre morsomme ting. Jeg lagde en «house tour», en slik film hvor folk vanligvis viser frem sine nydelige hjem, hvor jeg snakket tulle-engelsk og viste hvilket forferdelig sted vi bodde på. Espen mente det var kjempegøy og oppfordret meg til å legge det ut på Instagram.

– Det viste seg jammen at mange andre også syntes det var morsomt og jeg kjørte derfor et lite eksperiment hvor jeg hver dag skulle legge ut noe jeg synes var gøy. Både for å se hva det gjorde med meg, men også for å se om andre kjente seg igjen.

Fortalte om fødselsdepresjonen på Instagram

Julie fortsetter å gå til psykologen, men merker at Instagramkontoen er noe hun gleder seg til å gjøre. Den får henne til å ta seg selv litt mindre høytidelig og gir henne et fellesskap med andre som er i samme periode av livet.

En venninne utfordrer henne til også å fortelle følgerne om fødselsdepresjonen, noe som skulle vise seg å sitte litt lenger inne.

– Jeg vet ikke hvorfor, men jeg tror det kommer av at jeg følte jeg trengte en grunn til å dele det som er kjipt. Slik er det selvsagt ikke, man kan dele alvor på samme måte som tull. Jeg liker blandingen det har blitt, med mye alvor i tullet og tull i alvoret. Det er akkurat slik livet er. Det er lite «enten eller», ting skjer samtidig.

– Etter at jeg fortalte om det på Instagram har jeg fått noen kommentarer om at jeg ikke kan ha hatt fødselsdepresjon fordi jeg tuller for mye og er for sosial. Det tenker jeg er en farlig beskjed å sende ut til andre som sliter. Men jeg har også fått masse beskjeder i innboksen fra kvinner som takker meg fordi jeg viser at hvordan man er utad ikke alltid avslører hva man sliter med.

SER HUMOREN I DET MESTE: Hverken Julie eller ektemannen Espen er redde for å by på seg selv. FOTO: Privat
SER HUMOREN I DET MESTE: Hverken Julie eller ektemannen Espen er redde for å by på seg selv. FOTO: Privat Vis mer

Viktig med åpenhet

Julie er i dag så godt som frisk fra fødselsdepresjonen, men kan fortsatt ha dager med tunge tanker.

– Jeg har det mye bedre med meg selv, men det kommer perioder hvor alt er tyngre og hvor det er lett å havne i samme tankemønster. Da er det godt å ha de verktøyene jeg fikk fra psykologen og vite at jeg kan gå tilbake og få mer hjelp.

– Jeg tror på åpenhet og at jo mer vi snakker om fødselsdepresjon, jo lettere er det for folk å ta tak i følelsene sine. Litt av problematikken er at vi fokuserer ekstremt mye på hvordan mor har det når hun har babyen i magen, men med en gang babyen er ute er det få som spør hvordan foreldrene har det. Da handler det mer om hvordan det går med babyen. Mange er heller ikke vare på egne følelser fordi man så fort blir vant til at det er noen andre i fokus som trenger å få sine behov dekket. Du rekker ikke å kjenne etter hvordan du selv har det.

– Selv har jeg måttet øve meg på å huske hvem jeg gjør alt for. Det har ført til at jeg har blitt flinkere til å vente med de tingene som sliter meg ut, for eksempel oppvasken. Man kan faktisk lese en bok og drikke kaffe med masse Lego på gulvet og kjøkkenbenken full. Det er tross alt bedre for barna at de får en rolig og uthvilt mamma, enn at de kan se gulvet.

Kan humor være et verktøy ut av fødselsdepresjonen?

Catharina Elisabeth Arfwedson Wang er professor og psykologspesialist ved Institutt for psykologi ved UiT Norges Arktiske Universitet. Hun bekrefter at humor er helsebringende og noe som brukes i mange sammenhenger, for eksempel sykehusklovner som jobber for å tenne livsgnisten hos alvorlig syke barn.

Hvorvidt humor kan hjelpe deg ut av en depresjon, kommer imidlertid an på hvor deprimert du er.

– Det som skjer når du blir deprimert er at du blir mer og mer lukket inn i ditt eget hode. Du mister overskudd og energi, og har vansker for å ta andres perspektiv. De som allerede er klinisk deprimerte vil derfor kunne ha problemer med å ta inn humor, men dette gjelder ikke alle. Her finnes det individuelle forskjeller, sier hun.

– Humor er kjempeviktig og forskning viser at folk som ler mye har bedre helse. Sånn sett kan dette absolutt være et verktøy for småbarnsforeldre som sliter med mildere depresjoner. Men idet man går over i moderat til alvorlig depresjon mister man ofte overskudd til å ta tak i ting på egen hånd, da må man ha profesjonell hjelp.

Wang har imidlertid stor tro på at det å bruke humor kan ha god nytte i mange sammenhenger, kanskje spesielt i småbarnsforeldre-fasen.

– I dag er det veldig store forventninger knyttet til småbarnslivet. Sosiale medier fører til at mange setter høye krav til seg selv og stresser for å gjøre alt riktig. Det er mindre rom for å være avslappet og se på ting med skrått blikk. Da kan dette med å få inn humor i hverdagen være en metode for å myke opp disse forventingene. Denne fasen av livet egner seg nok spesielt godt da mange situasjoner som kan virke tunge og absurde, også kan være veldig komiske.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer