Line Warholm

«Jeg skal bli en perfekt mor», tenkte Line

Psykolog Line Warholm måtte selv gjennom en prosess da hun ble mor. Så fikk hun seg en stor overraskelse.

LINE WARHOLM: - Det er et kjempeproblem at foreldre i dag ikke tør å sette grenser eller stille krav til barna sine, mener psykologen. Foto: Ellen J. Jarli
LINE WARHOLM: - Det er et kjempeproblem at foreldre i dag ikke tør å sette grenser eller stille krav til barna sine, mener psykologen. Foto: Ellen J. Jarli Vis mer
Publisert

Kan jeg kreve at barna hjelper til hjemme?

Kan de gå til skolen alene?

Har de godt av å sykle til trening selv?

Er det urimelig å be tenåringen stå opp før klokken ett?

Kan jeg tvinge dem til å være med på hytta?

Line Marie Warholm sitter ovenfor nok et foreldrepar. To oppegående mennesker med helt vanlige barn som strever med å stole på egen vurderingsevne, som søker bekreftelse fra en psykolog på at ja, du kan kreve noe av barnet ditt. Og nei, det gjør deg ikke til et grusomt menneske.

Mens hun sitter i stolen og lytter, vokser det et engasjement i henne. Et behov for å bevege seg ut av terapistolen og ta ansvar.

- Et paradigmeskifte

- En revolusjon høres veldig dramatisk ut, men jeg mener vi trenger et paradigmeskifte i dagens foreldrestil, sier Warholm til KK.

Hun er aktuell med boka, «Foreldrerevolusjonen - fire veier til robuste barn», som ble utgitt denne høsten.

Det er ikke en håndbok med konkrete tips og triks, forteller Warholm, men et samfunnskritisk blikk på hvor vi er på vei.

For da hun gikk fra barne- og ungdomspsykiatrien til privatpraksis, møtte hun en helt ny gruppe med foreldre. De hadde kloke tanker om oppdragelse, men var usikre på om de hadde lov til å sette, det Warholm mener, er helt rimelige grenser for barna sine.

- Foreldre i dag synes det er vanskelig å være voksne ovenfor barna sine. De vil ikke være den kjipe og strenge, og er altfor opptatt av at barna skal like dem hele tiden.

Med boka ønsker Warholm at foreldre skal få en trygghet til å sette de grensene de mener er nødvendig for barna sine, og vite at selv om det blir dårlig stemning hjemme, så betyr ikke det at de er dårlig foreldre.

GENIALT TRIKS: Noe veldig mange kan kjenne seg igjen i er at strømpebuksa rakner så fort du ser på den. Men visste du at det finnes et triks som du absolutt bør gjøre før du tar den på? Video: Dennis Appelong Hagbru / Håvard Bjørnerem. Programleder: Embla Hjort-Larsen. Vis mer

- En stor oppdagelse

24 år gammel ble Warholm selv mamma for første gang. Hun var psykologistudent og opptatt av å være den perfekt mor som skulle gi barnet det aller beste utgangspunktet i livet.

«Jeg skal elske ham så høyt at han aldri tviler på seg selv», tenkte hun, og trodde at så lenge hun var en snill og omsorgsfull, så vil alle problemer løse seg.

Men ettersom sønnen ble eldre, og hun fikk flere barn og stebarn, innså Warholm at det ikke var fullt så enkelt. For som mor måtte hun også gjøre den kjipe biten. Sette grenser, være streng og tåle at barnet ikke alltid var fornøyd med henne.

- Det var en stor oppdagelse for meg, sier hun.

- Men også veldig vanskelig, og kanskje noe av grunnen til at jeg er så opptatt av dette nå.

For psykologen har selv vært der. Strukket og strukket seg for barnet sitt, for å så eksplodere av sinne, etterfulgt av den dårlig samvittigheten som kompenseres ved å være grenseløs igjen.

- Jeg har brukt mye kapasitet og flere år på finne den rollen i meg selv hvor jeg kan være stødig og sterk uten å være sint. På å sette grensene jeg og barna mine trenger.

- Alarmerende høy

Stadig flere norske tenåringer rapporter om psykiske plager, viser tall fra Ungdata.

Årsaken til økningen de har sett hvert år siden 2010, sier ikke forskningen noe sikkert om, men noen har spekulert i om det kan skyldes økt press fra skolen eller kroppspress forsterket av sosiale medier.

Plagene ser heller ikke ut til å gå over etter tenårene. De nyeste tallene fra Studentenes helse- og trivselsundersøkelse, viser nemlig alarmerende høy forekomst av flere psykiske lidelser blant norske høyskole- og universitetsstudenter.

Warholm tok seg selv i å gruble hvordan det kan ha seg at barn som aldri har fått så mye oppmerksomhet og bekreftelse som i våre dager, likevel sliter i økende grad med psykisk helse.

Hun tror foreldrestilen har deler av skylda.

- Det er et kjempeproblem at foreldre i dag ikke tør å sette grenser eller stille krav til barna sine. At vi hele tiden prøver å beskytte dem mot alt av ubehag og motstand.

- Altfor tilgjengelige

Psykologen mener en foreldrestil hvor foreldrene alltid hopper inn og ordner opp, gjør at barn ikke får rom til å rydde opp i problemer selv, eller lærer å holde ut situasjoner som er vanskelige.

Foreldre blander seg med andre ord altfor mye, mener Warholm. De er altfor tilgjengelige, avbryter møter bare fordi barnet ringer og ikke klarer å finne knekkebrødene selv.

- Dette gjør at barns mulighet til å tenke kreativt og finne egne løsninger blir mindre, sier hun.

- Når de helt fra de er små egentlig bør øve seg på å ta valg, bruke seg selv og lære å tenke kritisk, slik at de ikke blir maskiner som bare gjør akkurat det de får beskjed om.

Samtidig som foreldre blander seg for mye, mener også psykologen at de sykeliggjør følelser og reaksjoner som er helt normale.

- Å vokse opp innebærer en rekke kriser. Det er en prosess som skaper mye tvil og engstelse. Hvem er jeg? Hvor hører jeg til? Det er dramatisk, men livet innebærer en del sinne, tristhet og skuffelse.

Så fremfor å så raskt som mulig å hjelpe barna ut av ubehaget, lete etter feil i systemet eller en diagnose, anbefaler hun at man heller støtter barnet eller tenåringen gjennom det.

«Jeg er her for deg. Dette klarer du. Dette er helt normalt.»

- Spot on

Førskolelærer Anne Nielsen mener Warholm setter fingeren akkurat på det som er skyggesiden ved dagens foreldrestil.

- Hun er spot on, sier hun til KK.

- Som foredragsholder har jeg reist land og strand og snakket med mange pedagoger som jobber med barn. De deler Warholms bekymring om at dagens foreldre strever med å være tydelige voksne. De har vansker med å stå i konflikt med barna sine og er for ettergivende.

FØRSKOLELÆRER: Hvorfor foreldrestilen tilsynelatende har beveget seg fra et ytterpunkt til et annet, tror Nielsen har mange årsaker, men blir forsterket av at mange foreldre i dag har skyldfølelse. De føler de ser barna sine for lite, og vil ikke krangle de to timene de er sammen før leggetid. Foto: Privat.
FØRSKOLELÆRER: Hvorfor foreldrestilen tilsynelatende har beveget seg fra et ytterpunkt til et annet, tror Nielsen har mange årsaker, men blir forsterket av at mange foreldre i dag har skyldfølelse. De føler de ser barna sine for lite, og vil ikke krangle de to timene de er sammen før leggetid. Foto: Privat. Vis mer

Nielsen, som også er forfatter av boka: «Det er du som er voksen - om å lykkes i foreldrerollen» i 2011, forklarer at trenden i mange år har vært at vi skal se og høre barn. Vi skal ta dem på alvor og respektere dem.

Dette er en positiv utvikling, understreker hun. Et skifte fra den autoritære stilen hvor voksne hadde full kontroll og makt over barnas. Nå skal vi inkludere dem mer i vår verden.

- Men i enkelte familier blir det veldig enveis hvor barna ikke trenger å gjøre noe tilbake. Å hjelpe til hjemme var en selvfølge før. Nå er det mange barn som aldri har gjort husarbeid eller hatt forpliktelser. Dette er slitsomt for foreldrene, som må yte service døgnet rundt, og uheldig for ungene som ikke lærer å klare seg selv.

- Spør om alt mulig

Ifølge Nielsen sliter foreldre i dag å finne en overgang mellom to oppdragelses-modeller. En tendens hun har sett er at mange, i ønske om å være demokratiske og inkluderende, spør barn om alt mulig, ofte om ting de ikke burde bli spurt om i det hele tatt.

Som for eksempel: Har du lyst til å gå hjem fra barnehagen?

- Barnehagen stenger jo, så det er ikke et alternativ å ikke dra hjem. Eller når vil du legge deg, og hva vil du ha til middag?

Det sistnevnte eksempelet mener Nielsen er spesielt uheldig. Hun forteller at hun har møtt familier hvor barna bestemmer menyen.

- Barn får et «jeg» i personligheten rundt to årsalderen som vil veldig mye. Der er flott, men denne sterke viljen korrelerer ikke med hvor mye de forstår. Her skjærer det seg for mange foreldre. De gir barna makt over ting de overhodet ikke er i stand til å ta ansvar for, sier hun og utdyper:

- De fleste skjønner at dette går ikke i lengden, men da er det ofte for sent, og man har kommet inn i et mønster hvor det blir diskusjoner om veldig mye.

- Må sortere

På en måte så var det litt enklere før, da barn verken skulle sees eller høres. Nå må man sortere litt, for selv om barns følelser skal tas hensyn til, kan de ikke styre alt, mener førskolelæreren.

Man må finne en balanse. Sette grenser, uten å tråkke på barna. Istedenfor å avfeie dem med et kaldt nei når de har lyst på noe, bør man anerkjenne følelsene deres og gjerne tilby en kort forklaring, gitt at barnet har nådd alderen hvor de kan forstå dette. Tilby et akseptabelt alternativ, eller bytt samtaleemne hos de minste barna som er lett å distrahere.

- Vil barnet ha is på en tirsdag kan du for eksempel si: Jeg skjønner at du har lyst på is, men det går ikke, fordi det har ikke kroppen din godt av. Vil du ha en banan istedenfor? Det er ikke sikkert barnet er fornøyd med valget, men da må du ta et oppgjør med behovet for at barnet skal være enig med deg.

Utover at barna ikke lærer respekt for andres grenser eller å bli selvstendige, mener Nielsen at den moderne barneoppdragelsen hvor alt sendes ut på høring, kan føre at barn blir utrygge.

- De kan oppleve at foreldrene ikke har kontroll og virker usikre om de spør om barns mening uavlatelig. Barn trenger å føle at de voksne vet hva de driver med og at de kan ta vare på dem. Forskning viser faktisk at barn som har veldig ettergivende foreldre får problemer på samme måte som de som har hatt en altfor autoritære barneoppdragelse.

Ta et standpunkt

Så for å oppsummere, råder Nielsen foreldre til å anerkjenne barns følelser når man er uenige, tilby gjerne en kort forklaring på hvorfor det likevel blir slik de ikke vil, men ta et tydelig standpunkt.

- Barn kan vise alle mulige følelser, og det er ikke noe man trenger å unngå. Prøv heller å ikke ta det for høytidelig eller personlig om barnet skriker at de hater deg. For et raserianfall tar slutt.

Også råder Nielsen at man ikke spør om barns om noe man ikke vil forhandle, bare fastslå:

Nå skal vi dra hjem.

Nå skal vi pusse tenner.

Nå er det leggetid.

Om du vil gi små barn et valg, mener førskolelæreren det kan være lurt å velge mellom to likeverdige alternativer.

Som for eksempel: Vil du ha rød eller hvit fisk til middag?

- Utfordringen blir å øke vanskelighetsgraden mens barnet vokser til, for de bør få stadig mer innflytelse over livet sitt. Så tenk over hva barnet ditt kan forstå og hva de kan ha makt over. For når du gir bort makt, så deler du også ut et ansvar.

- Uenig

Willy-Tore Mørch, professor emeritus i barn og unges psykiske helse, er uenig i at dagens foreldre ikke setter nok grenser for barna sine. Han mener tvert imot at foreldre aldri har vært mer kompetente og kunnet mer om barn og oppdragelse enn i dag.

PROFESSOR: Willy Thore Mørch mener de fleste av dagens foreldre oppdrar barna sine på en utmerket måte. Foto: Davis Jensen/UiT.
PROFESSOR: Willy Thore Mørch mener de fleste av dagens foreldre oppdrar barna sine på en utmerket måte. Foto: Davis Jensen/UiT. Vis mer

- Warholm sier vi trenger en revolusjon i foreldrestilen, et paradigmeskifte. Det mener jeg er å overdrive, sier han til KK, med forebehold om at han ikke har lest Warholms bok, men forholder seg til utsagn fra denne saken.

- Foreldre har blitt utsatt for mye kritikk, spesielt de siste tjue åra, og regelmessig popper det opp enkeltpersoner som mener vi overbeskytter barn, sier han.

Curling, helikopter og bomullsforeldre blir de kalt, men Mørch mener sannheten er at det har skjedd en enorm utvikling i kunnskap og barn.

- Den store hopen av foreldre oppdrar barna sine på en utmerket måte. Vi har ikke en hel foreldregenerasjon som beskytter og skjermer barna i slik grad at de blir inkompetente til å leve. Det er feil rett og slett.

Professoren mener foreldre, fremfor å sette grenser, skal utvikle relasjoner mellom barnet og seg selv gjennom lek, ros og oppmuntring.

- Grensesetting er å klargjøre grenser for akseptabel atferd og håndheve disse grensene med trusler om straff for å bryte dem. Det har foreldre gjort til alle tider uten nevneverdig suksess.

Barn vil helt naturlig møte motstand og skuffelser, påpeker Mørch, og mener foreldre bør bidra til å hjelpe dem gjennom dette.

- Jeg er redd for at utspill som dette kan bringe tilbake hardheten i barneoppdragelsen som har preget barneverdenen i flere hundre år. Det er ikke så lenge siden det ble forbud mot fysisk avstraffelse i oppdragerøyemed.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet