Å lære hvordan man lager sunn og god mat, er en av de viktigste ferdighetene ungdommer tar med seg inn i voksenlivet. Men hvordan skal man få tenåringer interessert i å lage maten sin selv?
Matblogger og kokebokforfatter Trine Sandberg (56) er opptatt av å gi barn og ungdom gode matvaner hjemmefra. Som mamma til tre og mormor til fem, har hun lang erfaring med å lære opp barn på kjøkkenet.
– Gleden med god mat er en av de viktigste gavene vi kan gi barna våre. Ikke bare når det kommer til selve matlagingen, men også det å samles rundt bordet og bare være sammen, sier hun.
Kokebok inspirert av sønnen
Trine er kjent som en av Norges mest populære matbloggere og i tillegg til å skrive «Trines matblogg» har hun gitt ut flere kokebøker.
I disse dager er hun aktuell med en kokebok rettet mot barn og unge. «Trines kokebok for unge kokker» er proppfull av gode oppskrifter barn kan lage selv, alt fra middager til mat etter skoletid.
Hennes to eldste døtre er voksne og har for lengst forlatt redet, men yngstemann Mathias (13) har hatt en viktig rolle i utformingen av boka.
– Mathias er jo midt i målgruppen og han har bidratt med mange idéer underveis. Vi har tatt utgangspunkt i oppskrifter som passer for hele familien, men gjort enkelte mer barnevennlige og forenklet dem en god del. Det har også vært viktig for oss å vise at det ikke er så vanskelig å lage god, sunn og næringsrik mat, sier Trine.
Alltid hatt interesse for matlaging
Mathias, som mer eller mindre er vokst opp på kjøkkenbenken i familiens bolig på Fjellhamar, har ifølge Trine alltid vist stor interesse for mat og matlaging.
– På kjøkkenet har jeg et skap hvor jeg oppbevarer kjøkkenmaskinen, og hver gang jeg tar den opp kommer det et spesielt klikk i skapdøren. Da Mathias var tre år gammel kom han alltid løpende når han hørte dette klikket og spurte hva vi skulle bake i dag. Han likte å sitte på kjøkkenbenken og se på, samt smake på de ulike ingrediensene, forteller hun.
– Alle barna har fått hjelpe til på kjøkkenet så snart interessen har vært til stede. I starten fikk de være med når jeg skulle bake, da fikk de prøve seg på å kjevle ut deigen og trille boller. Da de ble litt eldre fikk de gjøre mer kompliserte ting som å knekke egg og kna deigen selv, så fikk de lage sin egen pizza.
Mathias har bidratt med flere av sine favorittoppskrifter i boken og han forteller at han gjerne eksperimenterer litt på kjøkkenet.
– Jeg følger som regel mammas oppskrifter, men liker også å prøve nytt og teste forskjellige ting for å se hva som blir best, sier han.
– Mamma sin mat inspirerer vennene mine som kommer på besøk. Når maten er god, får de lyst til å lære seg å lage det samme. I sommer har jeg laget en del Oreo-milkshaker til vennene mine. Jeg har også laget lunch, etter skoletid-mat og middager som pasta, pizza og taco. Det er kjekt å lage matretter som man ikke trenger så mye hjelp for å lage, og det er greit å få bestemme litt selv hvordan jeg vil ha det.
Viktig at barn får mestringsfølelse
Trine tror det er viktig å ikke undervurdere hva barna klarer. Selv velger hun å holde seg litt i bakgrunnen når Mathias lager mat, slik at hun har et øye på hva som skjer og er tilgjengelig for spørsmål, uten å ta over styringen.
– Jeg er veldig opptatt av at barna må få en mestringsfølelse i forhold til matlaging. Når man får til å lage mat, vokser man på det og får lyst til å prøve seg mer og utvikle seg videre. Men man kan ikke bare slippe barna inn på kjøkkenet uten at man har vært der sammen med dem. Først må man bli enige om hvilket utstyr de får lov til å bruke og gi opplæring i hvordan de for eksempel skal bruke stekeovnen og håndtere varme ting.
– Fordi matlaging alltid har vært en så naturlig del av familielivet og han har vokst opp i en familie som er veldig opptatt av mat, tror jeg Mathias ikke er så redd for å prøve seg på kjøkkenet. Både han og døtrene mine forsøker seg på nye oppskrifter uten redsel for å mislykkes, fordi de allerede har fått kjenne på mestringsfølelsen. Jeg tror dette er viktig både med tanke på matlaging og ellers i livet.
Kjendissønnen imponerer på kjøkkenet
La tenåringene få lage det de liker
Noen foreldre opplever at barna er veldig ivrige i starten, men at lysten dabber av når de kommer i tenårene. For å få tenåringer til å lage mat, er det ifølge Trine viktig at de får lage den maten de liker.
– Hvis man for eksempel blir enige om at tenåringen skal få lage middag en dag i uka, må de få være med på å bestemme hva som skal stå på menyen. Selvsagt innen rimelighetens grenser med tanke på hva som er en hverdagsmiddag.
– Å lage ting sammen med tenåringen er i starten også bra. Da kan man som voksen gjerne gjøre de mer krevende og kjedelige oppgavene, uten å styre for mye, slik at barnet sitter igjen med en følelse av at de har laget mesteparten av middagen. Et tips er at man også starter med noe enkelt og ikke de mest kompliserte rettene.
Lager ikke matpakkene selv
Matpakker er ofte en utfordring i mange familier, men på spørsmål om i hvilken alder barn bør smøre matpakkene sine selv, kommer Mathias og Trine med en liten innrømmelse: matpakkene er det pappa Viggo som lager.
– Døtrene mine måtte lage matpakken sin fra de gikk i småskolen, men nå er vi to voksne på ett barn som nok får litt ekstraservice, sier Trine med et smil.
– Men så lenge man har mulighet til det, tror jeg ikke vi gjør barna en bjørnetjeneste ved å hjelpe til med matpakkene. I alle fall ikke så lenge vi oppfordrer dem til å lage mat og tar dem med i matlagingen ellers.
– Jeg synes dessuten at det er greit å ha kontroll på hva barna får i seg med tanke på nok næring i løpet av skoledagen. Men har man mange barn og det er veldig travelt om morgenen, kan det være praktisk å la barna under oppsyn få lage matpakkene selv.
Var ikke glad i grønnsaker
En undersøkelse foretatt høsten 2015 blant skoleelever i 4. og 8. klasse (Ungkost 3) viser at kostholdet blant norske barn stort sett er i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger.
Den viste imidlertid også at barn spiser for lite frukt, grønnsaker og fisk.
At mange barn ikke liker enkelte matvarer, som for eksempel grønnsaker, er en utfordring Trine har flere gode løsninger på.
– Mathias har alltid spist fisk, men han er ikke like glad i grønnsaker. Jeg fokuserte derfor på å lage mest mulig av det han liker, i starten ble det ofte brokkoli. Deretter har vi økt på med grønnsaker og nå spiser han alt mulig rart, sier Trine.
– Jeg har også fått inn grønnsaker på andre måter, for eksempel ved å kjøre dem i en blender og ha dem i supper. Jeg bruker også ofte frukt og bær i rettene, for eksempel appelsinjuice i tomatbaserte sauser for å gi en mer syrlig smak. Mangosalat sammen med laksen og ananas i kyllingretter, er andre eksempler på hvordan man kan bruke frukt for å gjøre maten litt mer spennende for barna.
Tips til etter skoletid mat
Perioden fra matfriminuttet til middag kan være lang og en del tenåringer har gjerne også trening i dette tidsrommet. Det er derfor viktig at de får i seg litt å spise på ettermiddagen, men mange synes brødskiver er kjedelige og hopper over dette måltidet.
I «Trines kokebok for unge kokker» har Trine og Mathias tatt med mange gode tips til etter skoletid-snacks som tenåringene enkelt kan lage selv.
Et smart tips er å alltid ha grove tortilla og pitabrød tilgjengelig, som for eksempel kan fylles med tenåringenes favorittpålegg eller rester fra gårsdagens middag.
– Mathias har flere forskjellige varianter som han lager selv. Tortilla kan for eksempel fylles med smøreost, salatblad, pålegg eller kyllingrester. Tortillapizza er også en av favorittene hans. Legg skinke, ost, ketchup eller pizzasaus, spinat og rucculasalat om man liker det, på en tortilla og stek det i ovnen i åtte til ti minutter.
– Grove vafler er også ganske sunt og et fint alternativ som etter skoletidssnacks. Disse kan spises med syltetøy, men man kan også lage pizzavafler. Dette gjøres ved å ha over litt revet ost, finhakket skinke og krydder, tipser Trine.
Mange får dårlig samvittighet for ikke å spise like sunt som influenserne
Gode oppskrifter til etter skoletid
Her er et par oppskrifter på etter skoletid mat som barna lett kan lage selv, hentet fra boken «Trines kokebok for unge kokker».
Pizzavafler
Du trenger:
- 50 g smør + litt til steking
- 100 g fullkornhvetemel (1 1/2 dl)
- 100 g hvetemel (1 1/2 dl)
- 50 g havregryn (1 dl)
- 1/2 ts bakepulver
- 1/4 ts salt 4 dl melk
- 2 egg
Topping:
- 100 g kokt skinke eller annet kjøttpålegg
- 200 g revet ost
- 1–2 ss pizzakrydder
Fremgangsmåte:
1 Finn frem alt du trenger av ingredienser og kjøkkenredskaper for å lage grove vafler og det du trenger for pizzavaflene. Les gjennom hele oppskriften før du setter i gang.
2 Mål opp 50 gram smør og smelt det i en liten kjele på middels temperatur. La det avkjøles i cirka 5 minutter. Hvis du har flytende smør eller margarin på flaske, kan du benytte det.
3 Mål opp fullkornmel, hvetemel, havregryn og bakepulver og bland det sammen i en stor bolle.
4 Mål opp melk. Knekk eggene i en liten bolle og visp dem sammen med en gaffel. Bland sammen melk, smeltet smør og egg.
5 Hell melkeblandingen i bollen med melblanding og rør sammen med en slikkepott eller lignende. La vaffelrøra stå i 15–20 minutter.
6 Smelt 1–2 spiseskjeer smør i den lille kjelen.
7 Finn frem et skjærebrett og skjær opp skinken i små biter. Riv osten med et rivjern.
8 Varm opp vaffeljernet. Åpne jernet og pensle både oversiden og undersiden med smeltet smør. Ha oppi passe mengde vaffelrøre, litt mindre enn at den fyller alle hjertene, og fordel litt av skinken, osten og pizzakrydderet oppå. Lukk igjen lokket og la vaflene steke til de er gylne og fine. Det tar vanligvis 2–4 minutter. Løft vaflene forsiktig ut med en stekespade og legg dem på en stekerist for avkjøling. Ikke legg vaflene oppå hverandre, for da blir de myke.
9 Server gjerne pizzavaflene sammen med en salat eller noen cherrytomater, og litt rømme.
Tortillapizza
Du trenger:
- 4 tortillalefser
- 4 ss pizzasaus eller ketsjup
- ca. 50 g babyspinat eller ruccula
- 8 skiver røkt skinke, salami eller lignende
- 1/2 rød paprika eller noen cherrytomater
- ca. 150 g revet ost
- Pizzakrydder eller oregano
Fremgangsmåte:
1 Finn frem alt du trenger av ingredienser og kjøkkenredskaper. Les gjennom hele oppskriften før du setter i gang.
2 Sett stekeovnen på 225 grader, over- og undervarme. Finn frem to steke - brett og legg på et ark bakepapir på hvert brett.
3 Skjær paprikaen i skiver og del cherrytomatene i to. Riv osten på et rivjern.
4 Legg to tortillalefser på hvert stekebrett. Fordel cirka 1 spiseskje pizzasaus eller ketsjup på hver tortillalefse, og ha deretter på babyspinat, paprika (eller tomater) og skinke (eller annet du vil ha på pizzaen din). Dryss osten over og krydre eventuelt med litt pizzakrydder eller oregano.
5 Stekes på midterste rille i 8–10 minutter, til tortillapizzaen er passe stekt. Tortillapizzaen bør spises med en gang.
- Å lage mat fra bunnen av tar ikke så lang tid som mange tror
