I et intervju med Iselin Guttormsen i podcasten G-punktet forteller Sandra Lyng (34) om hvor skadelig det kan være å bli utsatt for såkalt «mum shaming», eller «mammapolitiet» som vi kaller det på norsk.
Sandra viser til en kronikk hun skrev i VG om hvordan hun lot seg påvirke av mammapolitiet, da hun og forloveden Lasse Joachim Langerud (37) ventet sønnen Sander.
Artisten turte blant annet ikke være åpen om at hun hadde fått innvilget keisersnitt på grunn av fødselsangst. Hun var redd for å få negative tilbakemeldinger om at hun var «too posh to push» eller at hun gjennom å ta keisersnitt skadet barnet sitt.
– Saken er, og jeg skammer meg litt for å innrømme det, men jeg var redd for mammapolitiet. I denne sårbare situasjonen ville jeg ikke vært sterk nok til å takle sånne kommentarer. Så jeg holdt kjeft om det. Mammapolitiet vant, skrev hun den gang.
I podcasten forteller Sandra at hun i etterkant av kronikken har fått svært mange tilbakemeldinger fra andre mødre som har hatt lignende opplevelser.
Sandra peker på at kommentarer fra venninner, svigermødre eller andre, vanligvis er greit, men at det kan være vanskelig å takle når man er i en sårbar situasjon. Spesielt som førstegangsfødende fordi man ofte er veldig usikker på hvordan man skal håndtere alt det nye.
– Så kommer noen og prikker på usikkerheten din, det kan være helt ødeleggende. Jeg tror rett og slett slike ting kan være farlige og føre til depresjoner, sier hun i podcasten.
Bok om mammapolitiets regler
Sandra Lyng får støtte av tobarnsmor Marianne Hammersberg-Jensen (34), som tidligere i år ga ut boken «Mammapolitiet – regler for uskikkelige mødre».
Dette er en humoristisk bok som med en alvorlig undertone tar for seg hvilke regler du må forholde deg til for å unngå «voldsomme konfrontasjoner og pågripelser av oss i mammapolitiet».
Marianne forteller at hun fikk inspirasjon til boken fra diverse mammaforum på nett, et sted hvor mammapolitiet synes å yngle.
– Noe av det jeg skriver om i boken er overdrevet og satt på spissen, men veldig mye har jeg faktisk funnet på nettet, forteller Marianne.
– Hvis du velger å spørre om noe i mammaforum, må du være bevisst på at du uansett vil få kritikk fra noen. Det er sjelden åpenhet for at andre kan tenke på en annen måte, de fleste som svarer er overbeviste om at de har ett hundre prosent riktig.
Mammapolitiets regler kjennetegnes ifølge Marianne av at det ofte er en syltynn linje mellom hva som anses som riktig og galt. En gravidmage skal for eksempel være stor nok til at du ikke blir mistenkt for å sulte barnet ditt, men ikke så stor at andre kan tro at du bare spiser søppelmat.
Og dersom du skulle være så uheldig at du gjør noe andre tolker som «feil», kan du forvente deg en overdrevent sterk reaksjon. Å spise salami under graviditeten kan for eksempel likestilles med å kjøre med barna usikret i bilen.
Kjendismødre spesielt utsatt
Kjendiser, influensere og andre som stikker hodet sitt frem i sosiale medier, er ifølge Marianne spesielt utsatte for mammapolitiet. I boken har hun derfor et eget kapittel om kjendismødre som ofte er gjengangere i lange diskusjoner i nettforum, som Marianne Aulie, Jenny Skavlan og ikke minst Sandra Lyng.
I boken viser hun blant annet til kritikken Sandra Lyng fikk for at hun gikk på fest ikke så lenge etter at hun hadde født.
«Vi har bare en ting å si til deg, Sandra: Hvis du har tid til å poste en selfie på Instagram, har du vel også tid til å poste et bilde som beviser at babyen faktisk er med pappaen. Hvordan i all verden skal vi ellers vite at du snakker sant?» Fiktivt innlegg fra mammapolitiet
Marianne tror hetsen mot kjendismødrene ofte bunner i misunnelse.
– Det er mye jantelov i mammapolitiet, det er et ønske om å holde folk tilbake fordi de har fått for mye oppmerksomhet. Ofte handler diskusjonene om kjendiser som eksponerer barna sine, selv om de kanskje ikke har gjort det. For eksempel dersom noen har lagt ut et foto av barnet sitt fordi det var så søt på 17. mai, men som blir beskyldt for å bruke barnet sitt for å tjene penger.
– Andre brennhete temaer er amming, kosthold og mors frihet. Det finnes mange diskusjoner om hvor tidlig en mamma har lov til å bevege seg utenfor huset etter at hun har født. Det holder liksom ikke at far er hjemme med ungen. Det kan være vanskelig å følge med på hva som er lov og ikke, da de interne reglene stadig endres. Tidligere var det for eksempel veldig viktig å finne riktig bæretøy, da feil bæresele kunne ødelegge ungenes hofter. Nå skal du helst ikke bruke bæretøy i hele tatt.
Streng justis blant foreldregrupper på Facebook
Mammapolitiet kan også være bekjente
Mammapolitiet er imidlertid ikke bare anonyme mennesker på nett, ofte kan det være folk du kjenner som venninner, naboer eller slektninger.
Sandra Lyng sier i podcasten G-punktet at disse meldingene ikke alltid behøver å være slemt ment, men at flere burde leve etter regelen «hvis de ikke har spurt, trenger de ikke råd».
– De fleste av oss er i utgangspunktet redde for å gjøre feil som mor, da kan mange slike velmente råd føre til at man blir mer nervøs. Mange eldre familiemedlemmer har nok dessuten glemt hvor slitsomt det var i småbarnsfasen og kommer med råd om hvordan du skal legge ungene, selv om du har prøvd det aller meste, sier Marianne.
Hun tror heller ikke at mammapolitiet er et nytt fenomen, men at de har blitt mye mer synlige etter at vi fikk sosiale medier. Hun peker på at terskelen for å snakke om enkelte temaer ofte forsvinner når man kan være anonym.
– Enkelte bruker nettet for å få støtte for sine tanker rundt andre personer i sin nærhet, for eksempel mødre til andre barn i barnehagen eller på skolen. Det kan være bagateller, som at de synes det er galt av en mor å sminke seg mye før et foreldremøte, og så blir det en lang tråd med diskusjoner rundt det. Dette er en slags baksnakking som ikke løser et problem.
– Hvis du stadig leser slike tråder med mennesker som diskuterer naboene sine, tar du det med deg. Det er vanskelig å leve opp til mammapolitiets regler, i alle fall om du er typen som er opptatt av å gjøre alt rett.
- Nybakte mødre bør være mindre strenge med seg selv
Oppfordret om å melde til barnevernet
– Men når man leser boken din ser man jo det komiske i mye av det mammapolitiet står for. Er det virkelig noen som tar dette inn over seg tror du?
– Ja, mange lar det gå inn over seg fordi enkelte drar det veldig langt. Jeg har faktisk sett en diskusjon hvor noen spurte hva de skulle gjøre med en venninne som aldri kjøper nytt tøy til barnet sitt. Svarene hun fikk var at hun var en idiot som ikke allerede hadde meldt venninnen til barnevernet, uten noen spørsmål om venninnen var en god mor. På det nivået kan det få store konsekvenser for den enkelte. I stedet for å hjelpe andre, for eksempel en mor med dårlig råd, skal man trykke hverandre enda mer ned.
– Jeg har også sett at mødre som ikke har fått til å amme, får tilbakemeldinger om at de bare ikke har prøvd nok. Andre kan si «vet du ikke at det vil føre til at ungen din får lavere IQ?». Denne typen kommentarer må være helt forferdelige å få, da du føler at du ødelegger livet til ungen din. Jeg tror også at det å hele tiden være redd for hva folk vil tenke hvis man gjør noe feil, kan føre til et veldig høyt stressnivå.
