Jeg valgte abort, men mirakelbabyen overlevde

Foto: Shutterstock.com ©
Foto: Shutterstock.com © Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Det var en tung avgjørelse, men hun valgte abort. Noen måneder senere oppdaget hun det utenkelige…

Familien var komplett...

I august 2012 fikk vi ei perfekt, liten etterlengtet jente. Jeg hadde to barn fra før på 9 og 7 år. Nå var familien komplett.

Dagene gikk i barseltreff, babysang og masse kos. Alt så bra ut med den lille og livet gikk sakte men sikkert tilbake til hverdagen.

På 6-ukers kontroll fikk jeg satt inn spiral. Så ble det jul og jeg følte meg kvalm og uvel. På tross av spiralen - Jeg var gravid igjen!

Vi fikk time på sykehuset for å sjekke opp hvor denne spiralen hadde blitt av men de fant ingenting. Spiralen var borte og jeg var gravid med barn nummer fire.

LES OGSÅ: Hvorfor må jeg være flau over at barnet mitt er annerledes?

En tung avgjørelse 

Etter to uker og mange timer i tenkeboksen og mange tårer bestemte vi oss for abort, dette var spesielt tungt for meg da tanken var så ufattelig fjern. 

Dagen kom da vi dro inn på sykehuset igjen der jeg ble undersøkt og gitt en pille som skulle stoppe graviditeten. Jeg fikk fire piller med meg hjem som jeg skulle ta to dager etterpå.

En tung dag men vi kom oss gjennom og pillen ble tatt, jeg merket ingen forskjell i det hele tatt.

Ble hentet av ambulanse på kjøpesenteret 

Dagen etterpå dro vi på shopping med den eldste og minste jenta, vi satt oss ett sted for å spise, plutselig kjente jeg ett tak i magen og jeg begynte å fossblø. Jeg prøvde å reise meg flere ganger før min samboer hentet noen sentervakter som igjen ringte ambulansen.

Det rant blod ut av meg og rundt der vi satt. Hele greia var meget ubehagelig.  Ambulansen kom og vi ble kjørt inn til sykehuset. Der ble vi tatt i mot av en gynekolog på føden som tok seg god tid med oss, han fortalte at noen reagerte sånn på den første pillen.

Han tok innvendig ultralyd og bekreftet at alt var "rent". I journalen sto det at aborten var komplett.

Etter en slitsom kveld dro jeg hjem med fortsatt store blødninger, gikk med diger bleie ett par dager før jeg kunne bytte over til store bind. Slik holdt jeg på i noen uker, av og til lurte jeg på om det noen gang ville ta slutt. Det gjorde det.

Jeg hadde fått resept på p-piller som jeg startet med og dermed ble aborten litt lenger bak i hodet og vi levde som normalt. 

Svigerinna mi hadde bursdag så en helg var vi der på fest, en annen lørdag kveld drakk vi litt vin her hjemme. Lille frøkna fikk barnehageplass og jeg begynnte søken etter ny jobb fra august, hverdagen var der for fullt.

Påsken kom – med et sjokk

Så kom påsken som vi gledet oss til, vi skulle på ferie med familien. Palmesøndag skulle jeg bruke til å pakke, vi skulle dra på tirsdag, plutselig fikk jeg en merkelig følelse i magen, det kjente ut som ett spark, jeg fortalte det til sambo han ble litt rar men tok det hele med ro og sa da kjøper vi en test i morgen. Mandagen kom og test ble kjøpt. Jeg kunne ikke tro mine egne øyne - Den var positiv! Var jeg blitt gravid igjen??

Vi ringte sykehuset og fikk time dagen etter. Vi sendte de store barna avgårde med resten av min familie på tirsdag og ventetiden fikk meg til å gå i ett slags vakuum. 

Vi ble tatt inn med en gang vi kom til sykehuset. Legen som tok oss i mot fortalte han hadde lest journalen om aborten, og om jeg var gravid igjen var dette en ny graviditet fordi aborten i januar var fullført. Det stod det i papirene mine. Jeg kjente jeg ble litt lettet. Så startet undersøkelsen med innvendig ultralyd.

LES OGSÅ: Drømmen om spedbarnstiden ble et mareritt 

Legen ble blek

Legen dro skjermen bort slik at jeg ikke så den. Så ble det stille. Legen ble blek. Sekundene før han sa noe virket som timer. 

– Er nok litt lengre på vei her, ja" sa han. 

Jeg gråt og skjønte ikke helt hva han mente. Samboeren min spurte flere ganger hvor mange uker det var, men han svarte ikke.

– Jeg må hente noen, sa han uten å møte blikket mitt. 

– 19 uker, mumlet han da han gikk ut døren.  

Fosteret hadde overlevd aborten

De neste 10 minuttene er litt vanskelig å huske for meg, men det kom inn to andre leger som også så på ultralyden. De sjekket og målte og ble enig om at det var 19 uker, fosteret så fint ut. Fosteret hadde overlevd aborten!! 

Jeg var i sjokk, og det var nok legene også. De sa vi hadde ett valg, men fosteret så friskt ut. 

For meg var ikke dette noe valg, jeg hadde kjent han sparke i magen, han hadde overlevd det umulige, dette var babyen vår!! Ja, for det var nemlig en «han». 

Alt ser bra ut på ultralyd og vi skal bli foreldre igjen – ett år og en dag etter vi fikk vår lille tulle!

En mirakelgutt!

snart4barnsmor

LES OGSÅ: Fra singel til familie på åtte - på fire år

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer