<b>MODIG MANN</b> Anestesilege Geir Ivar Elgjo var anonym sæddonor for 30 år siden, og står nå frem for at flere skal melde seg.  Foto: Privat
MODIG MANN Anestesilege Geir Ivar Elgjo var anonym sæddonor for 30 år siden, og står nå frem for at flere skal melde seg. Foto: PrivatVis mer

- Jeg var anonym sæddonor

Lege Geir Ivar Elgjo har nå valgt å stå frem, og oppfordrer andre anonyme donorer til å gjøre det samme.

Geir Ivar Elgjo var i midten av 20-årene da han ble rekruttert som sæddonor til Rikshospitalets kvinneklinikk. At medisinstudenter ble rekruttert som anonyme sæddonorer på 70- og 80-tallet er en halvkjent sannhet.

Nå, 30 år senere, ønsker han ikke å være anonym lenger og oppfordrer sine donorkollegaer om å gi seg til kjenne.

– Jeg har tenkt på det i mange år, men bestemte meg først for to år siden. Det var mange hensyn å ta, forklarer han til Mammanett.

Elgjo gikk først ut i Tidsskriftet for Den Norske Legeforening med en oppfordring, og noen dager senere fortalte han også sin historie i dokumentaren Mitt Lille Land på TV2.

Disse opplysningene kan bli lest av foreldrene som valgte anonym sæddonasjon, av barna og de som var i samme situasjon som Elgjo.

– Noen av donorbarna vet om det, mens andre ikke gjør det. Det er viktig for meg at saken ikke fremstilles slik at noen kan bli irritert. Jeg håper folk har forståelse for at dette kan bety veldig mye for noen.

LES OGSÅ: Bli gravid

Elgjo var en av mange medisinstudenter som ble rekruttert som sæddonorer. Foto: Privat
Elgjo var en av mange medisinstudenter som ble rekruttert som sæddonorer. Foto: Privat Vis mer

Oppfordrer andre til å gjøre det samme

Elgjo, som er overlege på Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø, håper at donorkollegaene hans vil registrere seg på de internettbaserte registrene, slik at donorbarn kan finne sitt genetiske opphav. 

– Jeg leste en artikkel om en jente som var donorbarn. Hun hadde lesbiske foreldre, så det var jo opplagt at hun en dag ville stille spørsmål ved sitt biologiske opphav. For noen betyr det ikke så  mye, men for denne jenta ble det en kjempegreie.

Da Elgjo bestemte seg for å skrive om hendelsen, begynte han å studere hvordan denne virksomheten har foregått. 

– Jeg leste om andre menneskers historier, og da falt brikkene på plass. Det er bare dersom vi registrerer oss, at det blir mulig for donorbarna å finne oss. 

LES OGSÅ: Ønsket om barn ble altoppslukende

Her kan anonyme donorer registrere seg

Donorbarn flere steder i verden har ikke ventet på noe nytt statlig regelverk, men tatt skjeen i egen hånd:

– Flere internettbaserte registre er opprettet for å hjelpe donorbarn å finne sitt genetiske opphav. Det største, Donor Sibling Registry, har på verdensbasis matchet over 12 500 barn med halvsøsken eller donor. Hittil har 88 norske familier registrert seg, men foreløpig står jeg alene som anonym donor fra Norge, opplyser Elgjo i sin kommentar hos Tidsskriftet for Den Norske Legeforening

Her finner du donorregistre:

 

Tror på et positivt møte

Ved å stå frem vil det være mulig for donorbarn å ta kontakt med Elgjo. Han mener at det hadde vært hyggelig.

– Det hadde vært spennende, jeg aner jo ikke hva slags person det er som møter meg. Etter å ha lest mange suksesshistorier er det store sjanser for at det blir et godt møte. Det kan man aldri vite på forhånd, poenget er uansett åpenhet.

Å vite hvem som er dine biologiske foreldre reduserer uheldige virkninger

TONE BRÅTEN: Familieterapeut som jobber med ufrivillig barnløse par. Foto: privat
TONE BRÅTEN: Familieterapeut som jobber med ufrivillig barnløse par. Foto: privat Vis mer

I sin jobb som familieterapeut for ufrivillig barnløse har Tone Bråten møtt utallige par som ønsker svar på når og hvordan de skal formidle til barnet sitt at det er et donorbarn.

- Det som er svært viktig er at foreldre i slike familier snakker åpent om hvordan barna er kommet til verden, har hun tidligere sagt til Mammanett.no

Det er i dag kun tillatt med åpen donor i Norge og barnet har rett til å vite sitt biologiske opphav ved 18 års alder. Den som er født etter assistert befruktning av donorsæd har ved fylte 18 år rett til å få opplysninger om sædgivers identitet. Et donorregister skal bistå barnet med dette.

- Bioteknologinemda viser til at ny forskning sier at åpenhet om barnets opphavshistorie skaper tryggere og mer stabile famlier enn hemmelighold gjør. Denne informasjonen bør være en sentral del av helsevesenets informasjon til par som gjennomfører assistert befruktning med donorsæd. Ny forskning viser også at åpenhet tidlig i barnets liv om unnfangelsesprosessen ser ut ti å redusere uheldig virkninger for barnet, foreldrene og forholdet mellom dem, fortalte Bråten.

LES OGSÅ: Ufrivillig barnløshet: Et spørsmål om skyld

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: