Bo i kollektiv

- Jeg var ensom og savnet et fellesskap

Alenemor Ylva bor sammen med 9 voksne, 3 barn, 2 hunder og en katt.

KJØPTE KOLLEKTIV: For fire år siden valgte Ylva å kjøpe det gamle huset som rommer et av Sveriges eldste kollektiv. FOTO: Privat
KJØPTE KOLLEKTIV: For fire år siden valgte Ylva å kjøpe det gamle huset som rommer et av Sveriges eldste kollektiv. FOTO: Privat Vis mer
Publisert

– Den største misoppfattelsen folk har om det å bo i kollektiv, er at man må være så veldig spesiell for å bo slik. Men vi er helt vanlige folk med ordinære jobber og hobbyer, sier Ylva Eriksson (32).

Sammen med datteren Maiken (6) og sønnen John (3,5) bor hun i et av Sveriges aller eldste kollektiv.

Kollektivet Sämjan, som ligger i den lille byen Växjö i Småland, ble opprettet i 1976 av Ingemar Haraldsson. Siden den gang har det huset rundt 350 personer.

Men for fire år siden begynte Ingemar å bli for gammel til å ta seg av huset og han ønsket at noen andre skulle overta. Ylva kjøpte da huset sammen med sin ekspartner og barnas far, Niklas, og to år senere gikk Ingemar bort.

Savnet et fellesskap

Ylva forteller at hun først ble kjent med kollektivet for ni år siden.

– Jeg bodde der i en periode mens jeg var student. Jeg likte idéen om å dele livet mitt med en gruppe mennesker og som student var det en fin måte å bli kjent med nye folk på. Jeg elsket også huset i seg selv, sier hun.

– Da vi flyttet tilbake for fire år siden, var det de samme tingene som tiltrakk meg. Jeg hadde hatt foreldrepermisjon med mitt første barn og kjente meg ganske ensom. Jeg savnet et fellesskap.

Selve huset er fra 1896 og består av nesten 500 kvadratmeter fordelt over tre etasjer. Boligen er inndelt i mange rom som beboerne stadig tilpasser etter behov, gjennom at de blir slått sammen eller åpnes opp.

På denne måten har flere av beboerne egne små «leiligheter», blant andre Ylva som i våres fikk en egen enhet bestående av fire rom inkludert kjøkken.

En av leilighetene har både eget bad og kjøkken, men ellers deler beboerne et stort bad og badstue, samt tre mindre toalettrom. De har også en liten hage med en trampoline og et drivhus hvor det dyrkes grønnsaker.

STORT HUS: Den gamle eneboligen er hele 500 kvadratmeter stor og rommer i dag 13 personer, samt to katter og en hund. FOTO: Privat
STORT HUS: Den gamle eneboligen er hele 500 kvadratmeter stor og rommer i dag 13 personer, samt to katter og en hund. FOTO: Privat Vis mer

Lager middag tre ganger i måneden

I dag bor det ti voksne, tre barn, en hund og to katter i kollektivet. Aldersspennet er fra tre til 66 år, de fleste er riktignok i alderen 20 til 30.

For å minimere konflikter har alle beboerne faste ansvarsområder når det for eksempel gjelder rengjøring. Matlagingen går på rundgang og med ti personer må man i snitt lage tre middager i måneden.

– Da lager man mat til alle som bor her og eventuelle gjester. De siste månedene har vi hver dag hatt rundt 14 personer ved matbordet. Den som lager maten er ansvarlig for å kjøpe inn det som trengs for å lage den, samt frokost og lunsj til dagen etterpå. Så dekker man på langbord og ringer i en gammel kubjelle, slik at alle vet at maten er ferdig, forklarer Ylva.

– Vi merker at nyinnflyttede fort blir ambisiøse når det gjelder matlagingen. Når man skal lage mat til 14 personer vil man jo gjerne lage det lille ekstra. All maten er dessuten vegetarisk, og det skal alltid finnes et vegansk alternativ også.

TILSAMMANS: Matlagingen går på rundgang blant beboerne. I snitt må hver enkelt lage tre middager i måneden. FOTO: Privat
TILSAMMANS: Matlagingen går på rundgang blant beboerne. I snitt må hver enkelt lage tre middager i måneden. FOTO: Privat Vis mer

Alt inkluderes i husleien

Beboerne betaler en fast husleie som inkluderer alle fellesutgifter og som blant annet baserer seg på hvor mange kvadratmeter hver enkelt disponerer. De har også et avkrysningsskjema hvor de daglig fører opp hvor mye de har spist, og så blir matkostnaden lagt til husleien på slutten av måneden.

En fordel med dette opplegget er ifølge Ylva at man slipper ubehagelige økonomiske overraskelser.

– Jeg behøver ikke tenke på at jeg må sette av penger til å betale strømregningen eller internett, og når man kjøper inn til så mange personer blir maten ganske billig. En middag koster rundt 30 kroner for meg og en lunsj koster 16, mens barn yngre enn åtte år spiser gratis. Jeg vet ikke om det hadde vært dyrere for meg å bo utenfor kollektivet, men jeg er definitivt rikere på tid her, smiler hun.

Trygt og godt for barna

Annenhver uke har beboerne kollektivhusmøter hvor de kan ta opp eventuelle spørsmål eller konflikter, men ellers er det få regler rundt hvordan livet i kollektivet skal være.

Verdigrunnlaget for kollektivet Sämjan har alltid vært solidaritet, toleranse og bærekraft. Beboerne skal leve gode liv hvor de respekterer hverandre og naturen.

– Men én regel som gir trygghet for oss foreldre, er at alle fellesområder skal være nyktre. Det er godt å vite at barna mine kan løpe rundt i huset, uten å treffe noen som ikke er edru, sier Ylva.

Barna er kanskje de som bruker kollektivet aller mest. Mens de voksne tilbringer mesteparten av tiden på sine egne rom og går ut i fellesområdene når de vil omgås andre, føler barna seg hjemme over alt.

– Enkelte dager ser jeg dem knapt, da de alltid er hjemme hos en annen. De er nære med alle som bor her og de får veldig mye oppmerksomhet og tid av de andre voksne, som jo er litt morsommere enn mamma. Det er alltid noen som har tid til å lese en bok eller finne på noe, sier Ylva.

Selv om hun samarbeider bra med barnas far, som ikke lengre bor i kollektivet, synes hun hverdagen som aleneforelder blir bedre av å bo slik.

– I morges var John syk og da jeg skulle følge Maiken til skolen, kunne jeg bare løpe opp i kjøkkenet og få noen til å passe ham mens jeg gikk til skolen. Livet blir mye enklere når man er så mange som kan hjelpe hverandre, sier hun.

– Ellers tror jeg kollektivlivet passer for alle, både ekstroverte og introverte, da kollektivet vårt er bygd opp på en måte som gjør det mulig for alle å trekke seg tilbake om de har behov for det. Det kan kanskje være litt vanskelig i starten, når man skal bli kjent med alle. Men når du har sett alle i pysjamas hundre ganger, blir det veldig avslappet. Vi er som en stor familie hvor du ikke behøver å imponere noen.

TRYGT OG GODT BOMILØ: I kollektivet er det alltid noen som har tid til barna. FOTO: Privat
TRYGT OG GODT BOMILØ: I kollektivet er det alltid noen som har tid til barna. FOTO: Privat Vis mer

Trist når noen flytter

En ting som er vanskelig med å bo i kollektiv, er ifølge Ylva at det kan være veldig trist når noen flytter. Spesielt for barna som knytter seg lett til andre. Huset i seg selv er også veldig gammelt og som eier er det Ylva som har ansvar for større reparasjoner.

– Det er alltid noe som skal fikses og ting har en tendens til å gå i stykker på en fredags kveld. De første årene gjorde vi alt selv, men det ble litt vel mye så nå har jeg begynt å hyre inn folk. Enkle oppgaver som maling innvendig gjør vi riktignok i fellesskap og folk er generelt veldig snille og stiller opp, sier hun.

Etter fire år i kollektivet, har hun ingen umiddelbare planer om å flytte.

– Ingmar som eide huset før meg bodde her i femti år, og jeg tenker at jeg nok også blir her lenge. Alt hender jo her, det er alltid noen som forteller noe morsomt eller som har med seg en hyggelig kompis. Det er et ganske spennende liv.

– Vi har pratet om at vi i fremtiden kanskje skal kjøpe et sommerhus som vi kan dra til når vi har behov for å være i fred. Det kunne jeg godt tenke meg, men ellers har jeg det veldig bra slik jeg har det, smiler hun.

Ulike former for bofellesskap

Å bo sammen med andre i generasjonsboliger, kollektiv eller bofellesskap er ifølge Solvår Wågø, forskningsleder ved SINTEF, ikke et nytt fenomen, da det kan spores tilbake til generasjonshusholdningen som var den «opprinnelige» måten å bo på.

Men i dag bruker man ofte begrepet kollektive boformer, som omfatter flere ulike innovative boformer basert på deling.

– Det kan være et bokollektiv der beboerne deler arealer, funksjoner og oppgaver, som for eksempel middagslaging og barnepass. Eller som i et studentkollektiv der beboerne deler alle vitale boligfunksjoner som stue, kjøkken, bad og vaskerom, og kun har sine egne soverom, sier hun.

– Coliving og andre deleløsninger er mer basert på selvstendighet i et fellesskap sammen med andre. Fellesskap og fellesarealer kommer i tillegg til private boarealer og er et tilbud man kan velge å benytte som et supplement eller velge bort.

Et tradisjonelt kollektivt er ofte initiert av venner og ikke av en ekstern eiendomsaktør. De kan være mer forpliktende enn for eksempel coliving, men det kommer helt an på hva beboerne har blitt enige om.

– Et kollektiv der deling og fellesskap står i sentrum kan bety trygghet, motvirke utenforskap, og bidra til å løse ensomhetsfloka for eldre og eneboende. Det kan også løse logistikkutfordringer for barnefamilier, sier hun.

TRYGGHET: Det er ifølge forsker Solvår Wågø flere fordeler med kollektive boformer. FOTO: Privat
TRYGGHET: Det er ifølge forsker Solvår Wågø flere fordeler med kollektive boformer. FOTO: Privat Vis mer

Ikke så vanlig i Norge

Ifølge Wågø er det å bo i tradisjonelle kollektiv mer utbredt i våre naboland Sverige og Danmark enn det er her i Norge.

– Norge er et «eneboligland» med spredt bebyggelse og en sterk tradisjon for å eie. Sverige og Danmark har andre boligmodeller og eierskapsløsninger, og et annet boligmarked der kollektive boligløsninger har vært mer vanlig, forklarer hun.

Her i Norge er bokollektiv dessuten et byfenomen, da tilbud om alternative boformer er totalt fraværende i distriktet. Wågø mener imidlertid at marginale boligmarkeder og spredt bebyggelse der eneboligen eller eldresenteret er eneste valgmulighet, ikke er en bærekraftig boform, verken i byen eller på landet.

– Dette utgjør en stor boligsosial utfordring, som også inkluderer en utfordrende eiendomsomsetning i distriktet. Å leie har nesten blitt sett på som et stigma, og å bo i kollektiv nærmest som litt reaksjonært eller suspekt. Det hersker også en del myter og forestillinger om at deleløsninger og nye boformer vil være begrensende for privatliv og individuelle behov.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer