Tegnehanne

- Jeg var helt alene i 12 timer med de verste smertene jeg har hatt i mitt liv

Fødselen til Hanne Sigbjørnsen fikk mye oppmerksomhet i mediene, og midt i babybobla stilte hun til debatt på Dagsnytt 18 - en hendelse hun ikke husker noe fra i dag.

SELVBIOGRAFISK SERIE: I sin nye bok forteller Hanne Sigbjørnsen åpent og ærlig om opp- og nedturene ved å bli mamma for første gang. FOTO: Ingeborg Harr
SELVBIOGRAFISK SERIE: I sin nye bok forteller Hanne Sigbjørnsen åpent og ærlig om opp- og nedturene ved å bli mamma for første gang. FOTO: Ingeborg Harr Vis mer
Publisert

– Alt jeg lager er veldig ærlig, faktisk ærligere enn jeg tør å være med folk jeg kjenner. I bøkene kan jeg på en måte gjemme meg bak en tegneseriefigur, sier Hanne Sigbjørnsen (32).

Tegneserieskaperen har nylig gitt ut fjerde bok i den selvbiografiske serien om Tegnehanne.

Mens den forrige boka tok for seg et halvår hvor hun og samboer Jostein funderte over hva de skulle gjøre med livet sitt, handler denne om en av livets kanskje aller største omstillinger, nemlig det å bli foreldre.

I «Bare vent. Babybobla illustrert» forteller hun humoristisk, treffende og rørende om sin egen graviditet, fødsel og barseltid med sønnen Karl Magnus (1).

Alt fra hvordan det er å føle seg fyllesyk hver eneste morgen (til tross for at man ikke drikker!), til å få alle disse velmenende rådene man ikke har bedt om.

– Før man blir gravid får man høre at det er så fint å få barn, men idet man blir gravid får man servert alle skrekkhistoriene om de verste fødslene. Om barn som må dras ut med tang og om menn som besvimer, sier hun.

– Slike kommentarer bunner nok egentlig i omsorg og ikke det at man vil andre vondt, man vil bare at den fødende skal være forberedt på det verste. For meg var det viktig å fremstille hele bildet uten å skremme, da det å bli forelder er helt fantastisk og noe jeg vil anbefale til alle!

Følelser på avveie

Til tross for at hun stortrives i rollen som mamma, legger ikke Hanne skjul på at enkelte ting med det å bli mor kan være ganske så kjipt. Som da hun fikk oppleve hvordan graviditetshormoner kan føre til svingninger i følelser og humør.

– Følelsene mine var veldig på avveie under graviditeten. Jeg var for eksempel livredd for at Jostein skulle dø da han var på julebord. Noe som jo er veldig irrasjonelt, men som føltes virkelig der og da. Hvis jeg fikk høre at det bare skyldtes hormoner, benektet jeg det nesten. Det var vanskelig å vurdere om det var en ekte bekymring, eller bare noe jeg konstruerte.

I vanskelige stunder tror hun det kan være lurt å forsøke å ha et humoristisk perspektiv på det hele.

– Det er ikke alltid lett å se humoren i det der og da, men når man kommer over på den andre siden og alt går over, er det viktig å kunne le av det. For eksempel når sønnen min gråter så mye at jeg må gå inn i et annet rom og hyle ned i en pute, fordi jeg ikke orker mer. Selv i det øyeblikket ser jeg at jeg om noen uker kan le av det, til tross for at det der og da føles veldig mørkt.

– Tenker du noen ganger «dette vil gjøre seg bra i tegnet form»?

– Ja, det gjør jeg! Under fødselen tenkte jeg; «dette må jeg tegne når jeg er ferdig», da det var en så absurd situasjon. Det skyldes blant annet koronapandemien som gjorde at jeg måtte tilbringe store deler av fødselen alene.

– Jeg ble igangsatt, men Jostein fikk ikke komme inn før fødselen var offisielt i gang. Jeg var derfor 12 timer helt alene i et rom, med de verste smertene jeg hadde hatt i mitt liv. Det å ikke vite hva som skjedde og være helt alene i det, var fælt og tragikomisk på samme tid.

Fødselen ble omtalt på Dagsnytt 18

Det Hanne ikke visste på dette tidspunktet, var at fødselen hennes skulle få mye oppmerksomhet i mediene. Etterpå deler hun nemlig fødselshistorien med følgerne sine på Instagram.

Her beskriver hun hvordan hun til tross for intense smerter, ikke får gehør hos de ansatte på sykehuset om at fødselen har startet. Da hun til slutt blir undersøkt, viser det seg at fødselen er i full gang.

– Rent fysisk gikk jo fødselen veldig greit, det verste var egentlig opplevelsen av å ikke bli hørt. Der og da tenkte jeg at det nok skyldtes koronapandemien, men da jeg etterpå fikk tusen meldinger fra kvinner som hadde hatt lignende opplevelser også før korona, forstod jeg at dette trolig er et strukturelt problem og at det handler om mangel på bemanning.

Flere medier plukker opp saken og det vekker spesielt oppsikt at Hanne kritiserer sykehuset hvor hun tidligere selv har vært ansatt som sykepleier for eldre og hjerteopererte.

Hun stiller blant annet opp til debatt om temaet på Dagsnytt 18, en opplevelse hun ikke har noen minner fra i dag.

– Jeg husker ingenting av at jeg var der, hva vi snakket om og hvem andre som var tilstede. Jeg burde ikke ha vært der da jeg fortsatt var midt inne i babybobla, men jeg er en pleaser som vil si mest mulig ja, smiler hun.

– Da jeg publiserte fødselshistorien var ikke tanken min at jeg skulle være kritisk til Rikshospitalet eller de som jobber der. Jeg ville bare være ærlig om det jeg hadde opplevd. Men på grunn av bevegelser som barselopprøret, ble det tolket som et politisk innlegg. Spesielt da sykehuset ble involvert og måtte beklage.

– Før jeg fødte hadde jeg tiltro til helsevesenet. Der jeg jobbet var det god bemanning og jeg følte vi hadde gode ressurser. Fordi fødeavdelingen var på samme sykehus, forventet jeg det samme av dem. Det at jeg ikke skulle bli godt ivaretatt, hadde jeg aldri trodd kunne skje.

Påvirket parforholdet

Hanne forteller at hun og samboer Jostein også har fått erfare hvordan det å få barn forandrer parforholdet. Et tema hun synes det kan være vanskelig å snakke om.

– Parforholdet endret seg ganske brutalt med en gang babyen kom. Vi har alltid vært ekstremt kosete, noe man jo har tid til når man ikke har barn. Da klemmer og koser man med hverandre hele dagen. Så kom denne lille babyen som krevde å bli holdt og båret hele tiden, og vi endte opp med å ikke ta på hverandre i det hele tatt. Til slutt innså vi at dette var noe vi måtte ta tak i før det skled helt ut, sier hun.

Ett år senere har paret gradvis gjenopptatt den fysiske nærheten i parforholdet, i takt med mer søvn og at hverdagen har normalisert seg. Selv om det føltes fælt der og da, tror Hanne det er viktig å være bevisst på at slike ting går i faser.

– Nå har vi det veldig bra sammen, men det er vanskelig å snakke om slike ting når man er midt oppe i det. Det er også derfor jeg ikke har adressert dette i boka, fordi jeg fortsatt var midt oppe i situasjonen. Parforholdet står jo litt på pause, men det betyr ikke nødvendigvis at noe er galt. Man må innfinne seg med det og jobbe litt aktivt med å komme tilbake.

– Rutinene blir jo helt annerledes etter at man får barn. Man legger seg og står opp tidlig, og må bli vant til et liv med mindre søvn. Før man føder tror man for eksempel at det skal bli vanskelig å ikke kunne gå ut og drikke når som helst, men da ser man livet gjennom barnefrie øyne. Idet babyen kommer, føles det bagatellmessig og som et lite offer.

HUMORISTISK OM GRAVIDITET OG FØDSEL: – Det er ikke alltid lett å se humoren i det der og da, men når man kommer over på den andre siden og alt går over, er det viktig å kunne le av det, mener tegneserieforfatter Hanne Sigbjørnsen. FOTO: Bendik Askim Hansen
HUMORISTISK OM GRAVIDITET OG FØDSEL: – Det er ikke alltid lett å se humoren i det der og da, men når man kommer over på den andre siden og alt går over, er det viktig å kunne le av det, mener tegneserieforfatter Hanne Sigbjørnsen. FOTO: Bendik Askim Hansen Vis mer

Ønsker å beskytte sønnen

En positiv forandring etter at hun ble mamma er ifølge Hanne at hun ikke lenger lar seg stresse av småting.

– Fokuset er mer utenfor meg selv, det ligger på at Karl Magnus skal ha det bra. En bokprosess kunne for eksempel før gjøre meg til et nervevrak, hvor jeg tenkte på hvordan det skulle gå og om jeg hadde gjort alt jeg kunne for at den skulle bli bra. Denne gangen har det vært mer avslappende.

– I tillegg føler jeg at jeg har blitt mer empatisk, jeg er ikke bare mamma for sønnen min, men for alle. Jeg ser på alle med et mammablikk, da jeg føler at alle fortjener omsorg og ha det bra. Det er en klisje at man griner lettere enn før, men det stemmer også.

– Vil neste bok bli en fortsettelse om livet som småbarns-mamma?

– Nå har jeg jo akkurat blitt ferdig med denne, så jeg har ikke planlagt Tegnehannes reise videre. Men jo eldre Karl Magnus blir, jo mer merker jeg at det er viktig å ivareta hans personvern. Han får mer og mer sine egne personlighetstrekk og jeg er usikker på om det er riktig å dele disse.

– Alle babyer er jo på en måte helt like, men idet han blir større er han sin egen person som har rett til å fremstille seg slik han vil og ikke hvordan jeg vil. Jeg har ikke lyst at han skal lese det jeg har skrevet og ikke kjenne seg igjen eller synes det er flaut, sier hun.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer