– Jeg visste at fødselen og alt rundt den kom til å bli annerledes, men jeg trodde ikke at mammapermen kom til å bli så påvirket som den ble. Jeg var ikke helt forberedt på hvor ensomt, stille og mørkt det skulle bli, sier tobarnsmor Awin Khalili Holm (28).
Hun beskriver en mammapermisjon som har vært ganske annerledes enn den hun hadde da hun for 3,5 år siden fikk datteren Mathea.
Mens storesøster ble født på en fin og varm sommerdag i juli, ble lille Miriam (5 mnd) født på en mørk høstdag i oktober – midt i en global epidemi.
Få tilbud i foreldrepermisjonen
Som alle vet har smittevernreglene satt begrensninger for våre sosiale liv, de har også ført til at tilbudet til nybakte foreldre i permisjon er minimalt.
I områder med mye smitte er møteplasser som kafeer stengte, mens det også har vært helt stopp for populære babyaktiviteter som babysvømming og babysang.
Barselgrupper i regi av helsestasjonene er kanskje det mest populære tilbudet, fordi det bidrar til at man blir kjent med andre mødre i nabolaget som har barn i samme alder. Dette tilbudet er dessverre også noe som mange steder har forsvunnet på grunn av pandemien.
Viste symptomer på depresjon
For Awin skulle mangelen på sosial kontakt føre til at hun begynte å vise symptomer på depresjon. Fem uker ut i permisjonen kjente hun på et tungsinn hun tidligere ikke hadde erfart.
– Jeg ser på meg selv som en psykisk stabil og positiv person, og ble derfor veldig satt ut av de depressive følelsene, forteller hun.
– Plutselig fikk jeg dessuten en baby som ikke ville sove og som gråt mye om natten. Jeg savnet å ha noen å snakke med, noen som forstod situasjonen. Selv om jeg har en stor omgangskrets og mange venner, trenger man å treffe noen som har baby i samme alder. I tiden rett etter at man har født vil man speile seg i andre mødre og utveksle erfaringer.
– Jeg er dessuten ekstremt utadvendt, så det å ikke ha noen å treffe på dagtid under permisjonen var tøft og jeg følte meg veldig isolert og ensom.
– Jo nærmere fødselen, jo mer stresset er jeg blitt
Opprettet egen gruppe
I forbindelse med en fysioterapitime arrangert av helsestasjonen, kommer hun i snakk med andre mødre som også savner et tilbud på dagtid. Sammen med en av dem, Michelle Enger, oppretter hun Facebook-gruppen «Pandemibarna Enebakk», som raskt utvikler seg til å bli en populær gruppe for mødrene i nærområdet.
– Det viste seg at mange var i samme situasjon og at de ikke hadde noen å gå på trilleturer med. Gjennom gruppen kan folk finne hverandre og avtale turer sammen. Vi har også en fast avtale om å møtes hver dag klokken 12 ved et vann i nærheten, slik at den som vil kan komme.
Awin opplever at Facebook-gruppen har hjulpet henne mye. Hun håper andre mødre vil finne inspirasjon i dette og opprette egne lokale grupper av «Pandemibarna».
– Uten barselgruppen tror jeg at jeg hadde blitt deprimert, jeg kjente forskjell fra dag en. Det å komme seg ut og være aktiv, samtidig som du kan få treffe andre som skjønner hva du går gjennom, er veldig god terapi. Det har gjort meg lettere til sinns.
Savner tiltak fra helsestasjonen
Tobarnsmoren har forståelse for at smittesituasjonen gjør det vanskelig å arrangere barseltreff, men hun synes allikevel det er synd at helsestasjonene ikke har tatt initiativ til digitale barselgrupper slik at mødre kan møtes under trygge forhold.
– Jeg skjønner at det har sammenheng med smittevernreglene, men synes allikevel det er ansvarsforskrivelse. Spesielt fordi vi opplever at flere har blitt med i gruppen vår etter helsestasjonenes anbefaling.
– At tilbudet om barselgrupper er borte er spesielt skremmende med tanke på at antall fødselsdepresjoner har økt med 75 prosent etter at pandemien startet. Jeg tror barselgrupper kan forhindre depresjoner og være et verktøy for å fange dem opp.
- Nybakte mødre sitter isolerte hjemme
Ikke nok ressurser
Ann Karin Swang er leder for Landsgruppen av helsesykepleiere i NSF. Hun bekrefter at flere helsestasjoner ikke har kunnet arrangere barselgrupper under pandemien, men at noen har vært med på å arrangere trillegrupper.
– Mange helsestasjoner har trange kontorfasiliteter, som gjør at helsestasjonene ikke har hatt egnet sted for å arrangere grupper på grunn av smittevernhensyn, forklarer hun.
– Andre årsaker er ressurser. For å ivareta smittevernhensyn tar konsultasjoner lenger tid og det er oppgaver som skal tas igjen, for eksempel når familien ikke møter til timer på helsestasjonen. Noen steder er også ansatte omdisponert til vaksinering.
Helsefremmende tiltak
Swang er enig i at barselgrupper er et viktig tilbud for nybakte foreldre. Hun peker på at det er nettverksskapende, noe som i seg selv er helsefremmende.
– Det vil være positivt for innflyttere til kommunen, men også for de som ikke kjenner så mange i den delen av kommunen de bor. Mange tema passer fint å drøfte i slike grupper og ikke bare en-til-en med helsesykepleier, sier hun.
– Helsestasjonen er et universelt tilbud og barselgrupper skal være et universelt tilbud til alle familier. Ifølge våre nasjonale faglige retningslinjer bør helsestasjonen tilby gruppevirksomhet. Noen steder er det ved faste alderstrinn gruppekonsultasjon, mens andre steder tilbys det barselgrupper i tillegg til de faste konsultasjonene.
– Ensomhet under svangerskapspermisjonen var et tema også før koronapandemien. Kan mangel på barselgrupper ha bidratt til å forverre situasjonen for nybakte mødre?
– Helt klart! Vi ser ensomhet blant mange foreldre, og særlig nybakte foreldre. Noen beskriver det som en «sorg» at det ble så annerledes enn de hadde tenkt. For noen har det vært mer ro rundt dem, mens andre opplever mer stress. Vi kjenner til at mange foreldre forteller de savner barselgrupper, noe også helsesykepleierne gjør.
Kan bidra til å fange opp depresjon
Ifølge Eivor Fredriksen, førsteamanuensis ved psykologisk institutt på Universitetet i Oslo, henger depresjon veldig ofte sammen med det å trekke seg tilbake sosialt. Samtidig vil det å være sosialt isolert være en risikofaktor for å utvikle eller forverre depressive plager, for mennesker som allerede er sårbare for å utvikle en depresjon.
Det å gradvis treffe folk man har en god relasjon til og som kan gi gode møter, vil ifølge psykologen kunne være et ledd ut av slike plager, sammen med annen behandling.
– Å være del av sosiale fellesskap kan være en beskyttelsesfaktor for å utvikle depresjon, selv om det ikke vil være tilstrekkelig for en god del kvinner. Å danne relasjoner til andre mødre hvor man kan være åpen om egne vansker, kan bidra til å fange opp depresjon og være en støtte for å søke hjelp hvis det er nødvendig, sier hun.
– Studier fra andre samfunn tyder på at steder hvor det er kultur for å avlaste barselkvinner med praktisk hjelp og støtte, gjerne fra andre kvinner i nabolag eller slekt, og hvor føde- og barselkvinner blir høyt verdsatt i samfunnet, har lavere forekomst av fødselsdepresjon. Dette tyder på at slike kulturelle praksiser og holdninger kan spille en forebyggende rolle.
Barselgrupper har en viktig funksjon
Mye forandrer seg idet vi blir foreldre, særlig første gang. Relasjonene til andre endrer seg og fellesskap vi før var en del av, fungerer nødvendigvis ikke på samme måte lenger. Dette er én av grunnene til at barselgrupper ifølge Fredriksen er et viktig tilbud til nybakte mødre.
– Man er ikke en del av et kollegafellesskap i permisjonstiden og det blir mindre tid til vennegjengen etter at barnet er født. Å delta i sosiale fellesskap er et grunnleggende menneskelig behov og barselgrupper har en viktig funksjon for nybakte mødre på denne måten, sier hun.
– I tillegg er dette en periode av livet hvor vår identitet omformes for å få plass til foreldrerollen, og vi har behov for sosial støtte for å mestre disse endringene. Da kan nettopp et fellesskap med andre i samme situasjon bli viktig. Så er det også slik at dette jo nettopp er et tilbud som ikke nødvendigvis passer for alle, da er det selvsagt helt greit å finne andre sosiale arenaer for de som ønsker det.
Dersom du kjenner på ensomhet eller depresjon, er rådet fra psykologen å ta kontakt med noen du stoler på, helsestasjonen eller fastlegen din.
– Det er ikke godt for noen å streve med dette på egen hånd, og det finnes tilgjengelig hjelp og behandling for fødselsdepresjon. Husk også på at du ikke har gjort noe feil, det er ingen som har skyld i egne depressive plager. Det er imidlertid viktig å få tidlig hjelp hvis du har fødselsdepresjon, både for din egen del og av hensyn til barnet ditt.
I åtte uker var Michelle innesperret med barna i byleiligheten
