KRESEN MAMMA: Kan barn bli påvirket av foreldrenes kresenhet? Ja, mener ernæringsfysiolog. FOTO: NTB Scanpix
KRESEN MAMMA: Kan barn bli påvirket av foreldrenes kresenhet? Ja, mener ernæringsfysiolog. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Ekstrem kresenhet

- Jeg vil ikke at sønnen min skal bli like kresen som meg

Tånje liker hverken sauser, poteter eller laks, men nå vil hun gjøre noe med kresenheten sin. Her er ernæringsfysiologens beste tips.

– Potet er min aller verste fiende, smiler Tånje Steiro (27). Så lenge hun kan huske har hun vært veldig kresen, noe som innebærer at hun rett og slett ikke liker mye av de matvarene folk flest forventer at «alle» spiser.

Som for eksempel supper, sauser, kokte grønnsaker, fiskekaker, laks, torsk og potetmos - for å nevne noe.

I tillegg må favorittrettene være på en spesiell måte. Pizzaen kan for eksempel ikke ha annet fyll en kjøttdeig og ost, mens tacoen må bestå av tacokjøttdeig, ananas og knust ostenachos (i riktig rekkefølge).

– Folk som kjenner meg vet at jeg er kresen og da lager de som regel en ekstra middagsrett til meg eller lar være å blande i saus siden jeg ikke liker noen sauser. Noen blir nok litt oppgitt tror jeg, men folk ler som oftest hvis det blir snakk om matvanene mine. Jeg regner med at de ler av meg og ikke med meg, smiler hun.

Flaut å være kresen

Dersom hun kunne, hadde Tånje helst bare spist maten hun liker aller best, som pannekaker, taco eller kyllingfilet. Men etter at hun for ett år siden ble mamma for første gang, har hun bestemt seg for å gjøre noe med kresenheten.

Hun er nemlig redd for at matvanene hennes kan ha negativ påvirkning på sønnen.

– Jeg ønsker ikke at han skal bli som meg fordi det rett og slett er irriterende å være kresen. Det er litt flaut å sitte og pirke i maten fordi det er noe der man ikke liker eller å måtte spesialbestille mat uten ditt og datt. Og så ønsker jeg selvsagt at han skal få alt han trenger av vitaminer for at kroppen skal fungere optimalt, sier hun.

I det siste har hun derfor blitt mye flinkere til å smake på nye matvarer, med visshet om at det kan ta tid å like noe hun ikke tidligere har likt.

– Innstillingen min er at om jeg ikke liker det første gang, så skal jeg fortsette å smake fordi det kan jo hende at jeg etterhvert vil synes det er godt. Men når jeg skal spise mat jeg ikke liker, får jeg ofte følelsen av at jeg brekker meg. Jeg forsøker å tenke at jeg synes det er kjempegodt, men brekningsfølelsen kommer med en gang jeg begynner å tygge maten, sier hun.

– Men det blir sakte men sikkert bedre. Man kan jo ikke like absolutt alt, men jeg spiser i alle fall mer nå enn jeg klarte før!

LIKER IKKE: Så lenge hun kan huske har Tånje vært veldig kresen, men nå ønsker hun å gjøre noe med det. FOTO: Privat
LIKER IKKE: Så lenge hun kan huske har Tånje vært veldig kresen, men nå ønsker hun å gjøre noe med det. FOTO: Privat Vis mer

Barn kan bli påvirket av foreldrenes matvaner

Ifølge Turid Iversen, klinisk ernæringsfysiolog hos Norsk Kostveiledning, er det en reell risiko at foreldre kan overføre kresenheten sin til barna.

– Et barn er naturlig skeptisk til nye smaker så det er viktig at de blir introdusert for forskjellige smaker og konsistenser i tidlig alder. Dersom foreldre er svært restriktive i valg av matvarer vil sannsynligvis heller ikke barnet bli eksponert for ulike typer mat. Det kan være avgjørende at foreldrene viser at det er trygt og godt å spise mat med forskjellige smaker og konsistens, sier hun.

Det finnes ifølge Iversen ingen klar definisjon på hva som regnes som ekstrem kresenhet, da det å velge bort enkelte matvarer i kostholdet grunnet ulike smakspreferanser er helt normalt.

Men i flere studier anses det å innta færre enn 20 forskjellige matvarer som å være ekstremt kresen.

De fleste som er ekstremt kresne i voksen alder har vært det siden barndommen.

– Årsaken til at noen er ekstremt restriktive i matvalgene kan være økt følsomhet for lukt, smak eller konsistens. Det kan også være grunnet lite eksponering for ulike matvarer i barndommen eller en dårlig matopplevelse som barn, som for eksempel å sette mat i halsen.

– For mange som gjør ekstremt restriktive matvalg føles det direkte utrygt å smake på nye matvarer, og flere tenker på ukjente matvarer som utenkelig å innta. I ekstreme tilfeller kan personer få det fysisk og psykisk dårlig over å tenke på å innta annen mat enn den de selv liker. Av den grunn er det flere som er ekstremt kresne som ikke klarer å endre dette spisemønsteret.

– Det hender også at personer som er ekstremt kresne ikke ønsker å gjøre endringer fordi de ikke merker noen negative helseeffekter av å kun spise de matvarene som de anser som trygge, sier hun.

Kan bli et helseproblem

For noen personer som spiser svært restriktivt handler det ifølge Iversen om spiseforstyrrelsen Avodant Restrictive Food Intake Disorder (ARFID), men det blir kun betegnet som en spiseforstyrrelse dersom restriksjonene varer over lang tid og fører til et for lavt inntak av næringsstoffer eller gir psykososiale konsekvenser.

Hvilke konsekvenser kresenhet har, vil ifølge ernæringsfysiologen avhenge av hvilke matvarer som blir inntatt og hvilke som blir ekskludert.

– Det er kun et helseproblem dersom matinntaket består av svært få matvarer og den restriktive spisingen foregår over lang tid. Blant mange som er svært kresne er inntaket av grønnsaker, fisk, kjøtt og grove kornprodukter veldig lavt og inntaket av sukkerholdige matvarer er høyere sammenlignet med personer som spiser mer variert. Dette kan føre til at inntaket av enkelte vitaminer og mineraler er for lavt, som videre kan gi flere negative konsekvenser på helsen.

– Det er viktig å påpeke at de fleste barn har perioder hvor de spiser mer restriktivt og for de aller fleste er det et forbigående problem og vil ikke ha konsekvenser for helsen. For voksne som er ekstremt kresne kan det i noen tilfeller være behov for tilskudd av næringsstoffer for å unngå negative helseeffekter, men det avhenger som nevnt av hva som inkluderes i kostholdet og mengdene som blir spist, sier hun.

HELT NORMALT Å VÆRE LITT KRESEN: Men dersom du spiser færre enn 20 matvarer, er du ifølge ernæringsfysiolog Turid Iversen det mange forskere definerer som ekstremt kresen. FOTO: Privat
HELT NORMALT Å VÆRE LITT KRESEN: Men dersom du spiser færre enn 20 matvarer, er du ifølge ernæringsfysiolog Turid Iversen det mange forskere definerer som ekstremt kresen. FOTO: Privat Vis mer

Slik introduserer du nye matvarer

Studier viser at barn må eksponeres for ny mat opptil 8-10 ganger før de aksepterer den og det samme gjelder for voksne. Vi må rett og slett smake på maten flere ganger for å like den.

Men det finnes noen triks som gjør det lettere å introdusere nye matvarer i kostholdet ditt.

Iversens råd er at du tilberede de nye matvarene på en måte som gjør at teksturen og smaken ligner mat du allerede liker.

– Liker du for eksempel potetmos kan det være en god ide å mose små mengder av en grønnsak sammen med potetene til å starte med. Jeg vil anbefale å starte med små mengder og øke etter hvert.

– Et annet alternativ kan være å inkludere nye matvarer i en gratinert rett med ost i ovnen, dersom du liker smeltet ost. Det er smart å tenke på at smaker som du liker fra før skal være til stede i samme rett de første gangene det prøves. Moste matvarer med mild smak tolereres ofte bra sammen med kjente smaker, sier hun.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: