SVANGERSKAPSFORGIFTNING: Det tok lang tid før Siri klarte å fungere som normalt etter fødselen. Til tross for dette, er hun ikke redd for å føde igjen, men hun er godt forberedt. FOTO: Ida Bergersen
SVANGERSKAPSFORGIFTNING: Det tok lang tid før Siri klarte å fungere som normalt etter fødselen. Til tross for dette, er hun ikke redd for å føde igjen, men hun er godt forberedt. FOTO: Ida Bergersen
Svangerskapsforgiftning:

- Jeg ville så gjerne ta vare på sønnen min, men klarte ikke engang å skifte bleie

Siri (33) fikk svangerskapsforgiftning, og ble alvorlig syk. Gravid med nummer to, kjenner hun på frykten for at det skal skje igjen.

For omtrent to og et halvt år siden ble TV2s sportsanker, Siri Nilminie Avlesen-Østli (33), mamma til Victor, men fødselen ble langt ifra slik hun hadde sett for seg. Siri følte at hun var i grei form, men på trening kjente hun at det var litt tyngre enn vanlig.

– Alt blir jo tyngre mot slutten av svangerskapet; det er vanskelig å forstå at noe er galt når du aldri har vært gravid før. Man tenker jo at det aldri kommer til å skje noe – jeg tenkte i alle fall at det kom til å gå helt fint.

Etter trening dro Siri til jordmor, og fikk påvist høyt blodtrykk og protein i urinen. Da ble hun sendt direkte til Ullevål sykehus, hvor hun ble lagt inn med det samme. Hun hadde fått svangerskapsforgiftning, og fødselen ble forsøkt satt i gang. Men det tok fire dager før sønnen ble født – det var i uke 40, og fødselsvekten var normal.

– Jeg husker ikke så mye fra disse dagene på sykehuset, alt er egentlig ganske tåkete. Men jeg følte meg veldig ensom – det var ikke slik jeg hadde sett for meg at fødselen skulle bli. Jeg klarte ikke å sove, og følte meg helt elendig, sier hun.

Sykehuset ønsket å få i gang en naturlig fødsel, fordi det oftest er det beste for mor og barn.

– Jeg forstår at naturlig fødsel er det beste for alle parter, men det endte til slutt med at jeg måtte ta keisersnitt. Da hadde jeg gått med skyhøyt blodtrykk i fire dager, noe som føltes unødvendig i ettertid, da det likevel endte med keisersnitt.

ENDTE MED KEISERSNITT: Siri gikk med skyhøyt blodtrykk i fire dager; legene håpet på en naturlig fødsel. Men det endte med keisernitt allikevel. FOTO: Ida Bergersen
ENDTE MED KEISERSNITT: Siri gikk med skyhøyt blodtrykk i fire dager; legene håpet på en naturlig fødsel. Men det endte med keisernitt allikevel. FOTO: Ida Bergersen Vis mer

76 000 gravide kvinner dør hvert år grunnet svangerskapsforgiftning

Svangerskapsforgiftning (preeklampsi) er en komplikasjon som kun kan oppstå i svangerskapet, og som defineres som vedvarende forhøyet blodtrykk, sammen med protein i urinen (nykommet etter uke 20). Tilstanden rammer 3-4 prosent av alle gravide.

På verdensbasis er det opptil 76 000 gravide som dør hvert år, grunnet høyt blodtrykk i svangerskapet (for å sammenligne er det 25 000 personer som døde under ebola-epidemien). Det er sannsynligvis langt flere fostre og nyfødte som dør på grunn av komplikasjonene – sannsynligvis en halv million.

I Norge er det over fem år siden en kvinne døde av svangerskapsforgiftning, men sykdommen kan føre til alvorlige komplikasjoner hos mor, og premature fødsler.

– Man kan få svangerskapsforgiftning gjennom hele svangerskapet, fra uke 20, men de fleste får det sent. Den eneste behandlingen som finnes er å fjerne morkaken, altså å forløse kvinnen. Det kan være vanskelig for det premature barnet om forløsningen skjer tidlig i svangerskapet – da må morens helse veies opp mot barnets risiko for komplikasjoner, sier Annetine Cathrine Staff.

Staff er professor ved Universitetet i Oslo, og jobber som forskningsleder og overlege ved Kvinneklinikken, Oslo universitetssykehus.

– Alle gravide kvinner får regelmessig oppfølging i Norge, og den viktigste årsaken til slike svangerskapskontroller i siste halvdel av graviditeten, er å fange opp svangerskapsforgiftning.

Les også: HELLP-syndrom: Gravide Hege (24) ble rammet av en livstruende tilstand

Kan ha økt risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom senere i livet

Grunnsykdommen sitter i morkaken, som sender ut betennelsesstoffer som kan påvirke hele kroppen, slik som hjerne, nyre, lever og så videre.

– De fleste får få eller ingen symptomer. Om de som får det ikke hadde blitt forløst i tide, ville mange flere kvinner ha dødd, også i rike land. Heldigvis er dødsfall veldig sjelden i Norge, da alle gravide kvinner får så god oppfølging – det er trygt å være gravid i Norge, forklarer Staff.

De som er mer utsatt for å få svangerskapsforgiftning, er blant annet de som har hatt det før, førstegangsfødende, de som får flerlinger, kvinner over 40 år, og de som er overvektige, har diabetes, høyt blodtrykk og nyresykdom.

– Kvinner som har hatt alvorlig svangerskapsforgiftning har økt risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer senere i livet – det er en risikofaktor på lik linje med for eksempel røyking, fedme og metabolsk syndrom. Men slike karforandringer kan forebygges; derfor er det viktig at kvinnen tar vare på helsen, ved å være fysisk aktiv og å spise sunt og variert, sier Staff.

Klarte ikke å ta vare på sønnen de første tre månedene

Det tok lang tid før Siris blodtrykk normaliserte seg, og hun gikk på medisiner i fire måneder. De første tre månedene etter fødsel, var hun så syk at hun ikke var i stand til å ta vare på sønnen.

– Hadde jeg fått keisersnitt samme dag, ville nok den første tiden etter fødselen ha vært annerledes. Jeg ville så gjerne ta vare på sønnen min, men jeg klarte ikke engang å skifte en bleie – jeg lå rett ut på sofaen. Da føler man seg ikke som en god mor. Hele situasjonen var bare trist.

Det tok lang tid før Siri ble helt bra igjen, og hun var redd for at blodtrykket skulle øke. Tanker om hjertesykdom lå i underbevisstheten, og selv om hun ikke tenker så mye over det nå, synes hun det er skremmende.

– Det var et slags sjokk – det var ikke slik jeg hadde sett for meg at det skulle være å bli mamma. Man vil jo bli kjent med barnet sitt, men så har man ikke overskudd til det. Heldigvis har jeg en mann som tok seg av alt, jeg har hatt flaks med han, smiler hun.

Les også: Så lang tid tar det å komme seg etter en fødsel, fysisk og mentalt

FORBEREDT PÅ AT DET KAN SKJE IGJEN: Siri vet at det er en viss risiko for at hun kan få svangerskapsforgiftning igjen, men hun håper på et mer normalt forløp denne gangen. FOTO: Ida Bergersen
FORBEREDT PÅ AT DET KAN SKJE IGJEN: Siri vet at det er en viss risiko for at hun kan få svangerskapsforgiftning igjen, men hun håper på et mer normalt forløp denne gangen. FOTO: Ida Bergersen Vis mer

Er forberedt på at hun kan få svangerskapsforgiftning igjen

Selv om opplevelsen var skremmende, er Siri gravid igjen, med termin 11. mai. Hun er forberedt på at hun kan få svangerskapsforgiftning denne gangen også, og prøver å forberede seg på det, slik at hun unngår å bli like skuffet denne gangen. Siden slutten av januar har hun vært sykmeldt, med beskjed om å ta det med ro.

– Jeg synes at jeg kunne ha fått mer informasjon om hvilke valgmuligheter jeg hadde sist. Jeg ble gående fire døgn med skyhøyt blodtrykk, hvor vi prøvde å få fødselen i gang. Dersom jeg hadde visst at det kunne ødelegge de tre første månedene med babyen, ville jeg ha insistert på keisersnitt tidligere. Jeg synes at det er en vurdering som bør tas. Dersom det skjer igjen, skal jeg insistere på keisersnitt.

Siri har snakket mye med jordmor om svangerskapsforgiftning for å være mer forberedt denne gangen. Hun er ikke redd, men blodtrykk og urin kontrolleres jevnlig, og hun har blitt flinkere til å ta hensyn til egen form, og er flinkere til å hvile.

– Formen min nå er grei, men det er ganske slitsomt, og definitivt mye tøffere fysisk enn det jeg hadde trodd – spesielt med en toåring i hus. Det er viktig å ta hensyn til seg selv og sine egne behov, for svangerskapsforgiftning er en alvorlig sykdom. Jeg vil så gjerne jobbe, men samtidig forstår jeg at det er nødvendig å sette helsa først. Man er ikke uovervinnelig, selv om det kanskje føles sånn.

Må ta en samlet vurdering for å se hva som er beste forløsningsmetode

Staff forklarer at legene kontinuerlig vurderer fordeler og ulemper med vaginal- og keisersnitt-forløsninger, og at keisersnitt alltid er løsningen dersom de samlede fordelene er større enn de samlede ulempene.

– Risikofaktorene kan allikevel endre seg raskt ved svangerskapsforgiftning, og da må det tas en ny vurdering, ut ifra hva som er best for både mor og barn. For eksempel er det større risiko for at morkaken løsner for tidlig med preeklampsi. Dersom den løsner helt, vil barnet dø i løpet av 10 minutter, og moren kan også dø på grunn av store blødninger.

Ved slike tilfelle, vil det være nødvendig med «katstrofekeisersnitt», slik at barnet er ute på få minutter uten skade, og at moren også reddes.

– Dersom en bitteliten del av morkaken løsner, og fosteret og mor har det bra, kan vi for eksempel heller fullføre siste minutter av en vaginal forløsning, enn å ta keisersnitt. Alle beslutninger tas på grunnlag av hva som er best for mor og barns liv. Dersom alle med svangerskapsforgiftning nær termin hadde fått keisersnitt, ville en del av disse fått unødige komplikasjoner, sier Staff.

Staff understreker at dersom forsøk på vaginal fødsel ikke lykkes, er keisersnitt den beste løsningen, da man kan få flere komplikasjoner dersom man går lenge med svangerskapsforgiftning mot termin.

– Kvinner som får keisersnitt er oftere i litt dårligere form enn andre etter operasjonen, derfor er det vanskelig å vite om det er årsaken til keisersnittet (preeklampsien) eller keisersnittet selv som bidrar til det. Noen kvinner som har svangerskapsforgiftning, må fortsatt bruke blodtrykksenkende midler noen uker etter svangerskapet, og noen av disse legemidlene kan ha bivirkninger som fører til slapphet.

​ Les også: Dette bør du vite om sex etter fødselen: - Orgasmen kan forandre seg begge veier ​

Til forsiden