– Gaming blir fortsatt sett på som en «manneting» og noe jenter ikke kan synes er gøy, sier Johanna Cederstrøm (29).
Så lenge hun kan huske har hun interessert seg for dataspilling. Tolv år gammel sparte hun opp nok penger til å kjøpe PlayStation 2 og noen år senere dro hun for første gang på datatreffet «The Gathering» med sin første gaming PC.
– Da jeg vokste opp hadde jeg mest guttevenner, uten at det var et bevisst valg. Det ble derfor naturlig for meg at jeg begynte å game, men jeg var den eneste jenta blant gutta og ble nok sett på som en guttejente, forteller hun.
– Etter hvert ble gaming min store lidenskap og største fritidsinteresse. Gutten jeg spilte mest med som barn ble i voksen alder min samboer. I dag har vi hver vår gamingrigg ved siden av hverandre hvor vi spiller sammen. Det er veldig koselig, da det jo ikke er alle som er så heldige at de har samme fritidsinteresser som samboeren sin.
Spilte med stemmeforvridning
Johanna forteller at hun alltid har følt seg velkommen blant guttene i barndomsgjengen og at hun ble godtatt som gamer på lik linje med de andre.
Dette skulle imidlertid endre seg da hun beveget seg over i spillverdenen på nett, hvor aksepten for kvinnelige spillere var langt mindre.
Trakasseringen ble til slutt en så stor påkjenning at hun allerede som 13-14-åring begynte å skjule at hun var jente.
– For første gang kjente jeg på hvordan det var å bli dømt ut fra kjønnet mitt og jeg syntes det var for slitsomt. Jeg måtte gi dobbelt så mye hele tiden, være dobbelt så god. Jeg begynte derfor å bruke et stemmeforvridnings-program på pc-en slik at de ikke kunne høre at jeg var jente, og jeg spilte alltid under mannlige pseudonym, forteller hun.
Blir utsatt for seksualisert hets
Johanna foretrekker å spille strategiske samarbeidsspill hvor man må gi kommandoer og beskjeder til hverandre. I dag bruker hun ikke lenger stemmeforvridning når hun spiller, men for å unngå hets spiller hun som regel bare med personer hun kjenner fra før av.
Og om hun skal spille med fremmede, venter hun med å snakke til hun har bevist at hun er god.
Hun er fortsatt forsiktig med å gi seg til kjenne som kvinne, da det ifølge Johanna kan utløse flere forskjellige reaksjoner. Den mest vanlige er seksualisert hets.
– Dessverre er det slik at man i gamingsamfunnet blir utsatt for hets og seksuelle kommentarer hvis man avslører at man er kvinne. Noe som er veldig distraherende og kjipt når man bare har lyst til å holde på med sin lidenskap og bli god i det man driver med.
– Studier viser at menn som er mindre dyktige spillere oppfører seg dårlige mot kvinner på nett. Jeg tror de føler at de mister status dersom de spiller dårligere enn kvinner, noe som utløser aggresjon. Som kvinne blir du tre ganger så mye hetsa om du gjør noe feil i spillet, enn det en mann blir.
Knytter seg til de kvinnelige spillerne
En annen, kanskje noe mer uventet reaksjon, er at enkelte menn ifølge Johanna har en tendens til å knytte seg litt for mye til de kvinnelige spillerne.
– Vi blir sett på som snille og vennlige, slik at de føler at de kan åpne seg for oss. Det har kanskje sammenheng med at vi har et samfunn hvor menn ikke helt kan vise følelser mot hverandre og når det kommer en kvinne «kobler» de seg veldig på. Da kan det være ekstra trist å bli avvist, noe som skaper vonde situasjoner.
– Får jeg venneforespørsler som jeg ikke godtar, fordi jeg ikke kjenner personen, går det ikke lang tid før jeg blir kalt hore. Hver gang jeg slår av pc-en vet jeg at innboksen min vil være full av direktemeldinger, alt fra kjærlighetserklæringer til hatytringer og seksualiserte bemerkninger.
Gamer-mamma: - Like viktig som fotball
Ønsker egen kvinnedivisjon i e-sport
Johanna har engasjert seg innen e-sport og er i dag administrator i Norges E-sportforbund. Drømmen hennes er å kunne starte en egen kvinnedivisjon.
En av de største utfordringene er å få jenter til å bli med, da så mange nettopp velger å spille under et mannlig alias.
– Noen vil kanskje synes det virker tåpelig å separere kjønnene, når kjønn ikke er noen hindring for hvor god man kan bli i e-sport. Men akkurat nå er det viktigere at jenter og kvinner skal få holde på med lidenskapen sin uten å måtte bruke masse energi på å kjempe imot trakassering. Det er fryktelig slitsomt å tråkke opp ukjente stier alene, det er bedre å gå sammen om å lage en skikkelig motorvei.
Hun forklarer at det å få jentene med ikke bare handler om likestilling, men at det også dreier seg om at e-sporten og gamingkulturen trenger jenter for å nå sitt fulle potensial.
Hun peker på at gaming er den raskest voksende industrien i verden og at det derfor gir lite mening at halvparten av befolkningen ikke får delta.
– Gaming er i utgangspunktet preget av seksualisering. Spillene er laget slik at de mannlige karakterene er ekstra maskuline og det er alltid de som skal «redde jomfruen i nød». Dette fører til at mange jenter ikke vil spille sånne spill og da tror spillprodusentene at de ikke har interesse av å spille. Men egentlig handler det om at de skaper et samfunn rundt spillene som ikke er for jenter, sier hun.
– Jeg er derfor veldig glad for at jeg kan få jobbe for et e-sportforbund som ser verdien av å ha med jenter og kvinner i utviklingen. Jeg håper dette kan bidra til at enda flere jenter og kvinner står fram og blir med på å påvirke gamingindustrien og e-sporten i framtiden.
Mange jenter spiller dataspill
Det er ingen tvil om at dataspilling er populært blant norske barn. I Medietilsynets Barn og Medier-undersøkelse fra 2020 kommer det frem at 86 prosent av alle barn i alderen ni til 18 år spiller dataspill.
Det har også blitt veldig vanlig at jenter spiller dataspill, da 76 prosent av de spurte jentene oppgir at de spiller. Andelen jenter går riktignok noe ned, til 62 prosent, idet de passerer 15 år.
Ifølge Kristine Ask, førsteamanuensis ved NTNU, kan det være ulike grunner til dette.
– En forklaring er at man i tenårene blir mer opptatt av kjønnsidentitet, og noen jenter velger da vekk spill fordi det blir for «guttete» for dem, sier hun.
– En annen grunn til at jenter slutter å spille i tenårene er at flere begynner å spille online hvor de blir trakassert.
Trakassering i forsvaret: - «Inn i trusa, opp i musa» er en kompassregel som brukes i felt
Ble oppsporet og trakassert på Facebook
Ask bekrefter at kvinnelige gamere utsettes for mer og grovere trakassering enn menn. Sammen med forsker Stine Helena Bang Svendsen publiserte hun for noen år siden en rapport som så nærmere på seksuell trakassering i online dataspill.
Her kom det frem at rundt halvparten av de spurte kvinnene i undersøkelsen aktivt hadde skjult at de var kvinner for personene de spilte med.
En av ti kvinner valgte å slutte med dataspill online på grunn av hets. Å røpe at man var kvinne kunne også føre til trakassering utenom spillverdenen. En jente som hadde fått mye oppmerksomhet fordi hun «hørtes søt ut», hadde blitt oppsporet og kontaktet på Facebook.
– Selv om veldig mange kvinner spiller, blir de fremdeles betraktet som «outsidere» eller «unntak». Den forestillingen forsterkes av at mange kvinner som spiller online aktivt skjuler sitt kjønn. For eksempel gjennom å velge mannlige avatarer og navn eller forvrenge stemmen, for å unngå hets.
– Det er verdt å merke seg at selv om det går hardere utover kvinner, møter de fleste mannlige spillere også hets og trakassering. Så dette er et problem for alle spillere, legger hun til.
Gaming er for mange en givende hobby med flotte og spennende fellesskap, Kristine Ask mener det allikevel er viktig at foreldre er oppmerksom på at ikke alle spill har en god kultur.
– Skal man spille online bør man sjekke hva folk sier om spillets kultur før man kaster seg uti det, og det kan være lurt å spille med folk man kjenner fra før.
– Opplever man kjipe ting i spill er det også viktig at foreldre og andre voksenpersoner er interessert i, og åpen for, å snakke om det som har skjedd uten å være dømmende eller kritiske til spilling i seg selv, råder hun.
