ADHD I FRANKRIKE: Stemmer det egentlig at franske barn ikke har ADHD? Foto: MNStudio/NTB Scanpix
ADHD I FRANKRIKE: Stemmer det egentlig at franske barn ikke har ADHD? Foto: MNStudio/NTB Scanpix Vis mer

ADHD barn:

Jo, franske barn har faktisk også ADHD!

Franske leger har lenge hatt et annet syn på ADHD enn sine norske kolleger, men nå er ting i endring.

For noen år tilbake kunne vi i flere medier, blant annet på Nrk.no, lese at man i Frankrike har et helt annet syn på dette med ADHD blant barn. Mens man i USA og Norge regner ADHD som en biologisk sykdom som kan behandles med medisiner, knyttet man i Frankrike ADHD mer til miljø og psykososiale årsaker.

Men ifølge Heidi Aase, psykolog og avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet, har det de siste årene skjedd en stor endring i Frankrike på denne fronten.

– ADHD var ikke en formell diagnose i Frankrike før i 2015. De har et eget diagnosesystem i Frankrike, der ADHD ikke har vært inkludert. Men gjennom et systematisk arbeid har sentrale fagfolk i Frankrike bidratt til at ADHD nå kan forstås som en nevrobiologisk lidelse.

– Mange psykiatere og psykologer har visst at også franske barn har ADHD, men det at man nå formelt anerkjenner ADHD som en biologisk basert tilstand er en stor endring fra tidligere, sier hun.

EKSPERT PÅ ADHD: Heidi Aase, psykolog og avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet. Foto: Privat
EKSPERT PÅ ADHD: Heidi Aase, psykolog og avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet. Foto: Privat Vis mer

Behandlet ADHD med terapi i stedet for medisiner

Det at franske leger forsto ADHD-relatert atferd som en tilstand med psykososialt opphav, har også ført til at de har hatt en noe annen tilnærming til behandling.

Den amerikanske familieterapeuten Marilyn Wedge fortalte i en artikkel i Psychology Today at i stedet for å medisinere barna, var man i Frankrike mer opptatt av å finne de underliggende årsakene til barnets problemer i en sosial kontekst. Behandlingsmetodene var atferdsterapi og noen ganger terapi som inkluderer hele familien.

Hun mente også at noe av årsaken til at så få franske barn fikk diagnosen ADHD var at franske foreldre helt fra barna er født håndhever en strengere disiplin når det gjelder måltider.

I franske familier er det for eksempel uakseptabelt å småspise mellom måltidene og de har et større fokus på at barns oppførsel kan påvirkes av fargestoffer og visse konserveringsmidler som brukes i maten. På grunn av dette mente hun de ikke hadde det samme behovet for å kurere atferdsproblemer med medisiner.

Men ifølge Heidi Aase har studier vist at forekomsten av ADHD er den samme i Frankrike som i andre land, og at mange barn ikke har fått den hjelpen de trenger på grunn av manglende anerkjennelse av diagnosen og stigma knyttet til å ha den.

Hun sier at det heller ikke er dokumentert at tilsetningsstoffer kan føre til ADHD, men at enkelte studier har vist at store mengder kunstige fargestoffer kan gi kortvarig endring i atferd. Dette er ikke det samme som å si at tilsetningsstoffer fører til ADHD. Hun understreker at årsaker til ADHD er sammensatt, at både gener og miljø spiller en rolle og at de påvirker hverandre i et komplekst samspill.

– Det betyr at for noen med ADHD vil et dårlig kosthold påvirke atferd mer enn hos andre, og endringer i kosthold kan være til hjelp. Det samme gjelder for tilrettelegginger i klasserommet, i foreldre-barn samspillet og så videre. Disse tiltakene vil hjelpe noen, men ikke alle. Noen barn med ADHD har god hjelp av medisiner, andre har ikke det.

– Anbefalingen i Europa er å starte med ikke-medikamentelle tiltak og gå videre med medisiner for de som ikke får hjelp av slike tiltak. Noen barn er verre rammet enn andre og trenger medisiner tidlig, mens hos andre blir symptomene verre med årene når kravene i skolen blir tøffere, sier hun.

ADHD PÅVIRKER HELE FAMILIEN: Øyfrid Larsen Moen har blant annet forsket på dagliglivet i familier med ADHD. Foto: NTNU
ADHD PÅVIRKER HELE FAMILIEN: Øyfrid Larsen Moen har blant annet forsket på dagliglivet i familier med ADHD. Foto: NTNU Vis mer

Mente den franske oppdragelsen bidro til mindre ADHD

Marilyn Wedge hevdet i sin artikkel også at franske foreldres oppdragelsesmetode var en medvirkende årsak til at så få franske barn fikk diagnosen ADHD. Men er ikke dette bare å flytte «skylda» for ADHD over på foreldrene?

– Å gi foreldre mer skyld for at barnet har ADHD er i hvert fall ingen løsning, sier førsteamanuensis Øyfrid Larsen Moen ved NTNU og Høgskolen i Gjøvik.

Moen, som har forsket på dagliglivet i familier med ADHD, utelukker riktignok ikke at ADHD både kan ha biologiske og psykososiale årsaker.

– I tillegg er noen barn symptombærere for hvordan livet i en dysfunksjonell familie er, for eksempel i familier med rus og vold. Men om de ikke hadde levd i en slik familiesituasjon ville de kanskje ikke hatt disse symptomene.

– Samtidig viste egen forskning at i flere familier med barn som har ADHD, er det flere andre familiemedlemmer som også har det. Så hva er arv og hva er miljø? Jeg tror det skyldes begge deler, sier hun.

I Moens forskning kom det også frem at struktur og rammer er til hjelp både for barn og voksne med ADHD.

– Medisiner hjelper også på, men er ikke det eneste saliggjørende. God tverrfaglig oppfølging er essensielt. Mange foreldre opplever at de må kjempe for at barnet skal få adekvat hjelp og at de selv blir pådrivere og koordinatorer for tjenesten. Så en bedre samarbeidende og koordinert tjeneste kan så absolutt hjelpe for hele familien.

LES OGSÅ: Barn med ADHD er ikke alltid urolige

Viktig å hjelpe hele familien

Moen sier at også hennes forskning viser at det å leve i en familie med barn som har ADHD påvirker hele familien.

– Derfor blir det viktig at helsetjenesten ser på familien som en helhet i tiden framover og ikke barnet isolert som et problem. Ikke nødvendigvis gjennom familieterapi, men at helsepersonell og skole ser at hele familien påvirkes. Hvordan har søsken til et barn med ADHD det for eksempel? Så langt har mange tiltak og behandling vært rettet mot barnet med ADHD, ikke familien som helhet. Familie-støttende samtaler kan anvendes av andre enn de som er familieterapeuter.

– Disse familiene viser en enorm evne til mestring av egen livssituasjon. Mange personer med ADHD har en masse energi og skaperkraft. Om energien blir kanalisert i riktig retning er dette positive egenskaper som samfunnet har god nytte av, sier hun.

Heidi Aase hos Folkehelseinstituttet forteller at det her i Norge fins tilbud om foreldretreningsprogram, hvor foreldre til barn med ADHD kan lære seg gode oppdragerstiler.

Barn med ADHD trenger masse ros og rettledning. De trenger også klare beskjeder, tett oppfølging, raske tilbakemeldinger og at ting blir som det er sagt.

– Mange foreldre er også slitne av mye styr og bråk, fordi de hele tiden må korrigere barnet. Det kan bli mye «pass deg nå!», «gå ned derfra» og slike kommandoer, og det er lett å komme inn i negative samhandlingsmønstre med barna sine. Treningsprogrammene lærer dem hvordan de skal komme inn i mer positive mønstre. Vi vet fra forskning om barns utvikling at det er nødvendig at foreldrene har en god og nær relasjon med barna sine preget av mye kjærlighet, varme og anerkjennelse for at korreksjon skal kunne virke. Dersom samhandlingen er mye preget at kjeft og irettesettelser, blir det vanskeligere å oppdra og rettlede barnet, sier hun.

LES OGSÅ: Ny norsk studie viser at det er mest ADHD-legemidler blant desemberbarna

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: