Mens de fleste foreldre i disse dager er i full sving med å forberede årets julegave-bonanza, har et svensk par valgt å gjøre noe som kan oppfattes som ganske så kontroversielt; de gir ingen gaver til barna sine.
Elisabeth Byström och Johan Ernfors beskriver seg selv som minimalister og er opptatt av å formidle dette gjennom bloggen Minimalisterna og i boken «Prylbanta - Färre saker, större frihet».
Men da de for litt siden fortalte i sosiale medier at de hverken kjøper julegaver eller adventskalendergaver til barna sine Freja (3) og Arvid (1,5), var det flere av følgerne deres som synes at de hadde gått litt for langt.
Kjedelig og på grensen til gjerrig mente noen, mens andre minimalister heller ikke helt kunne forstå hvorfor de ville ta ifra barna gleden ved å få julegaver på julaften.
– Vi kjøper bare ting basert på konkrete behov og når behovet oppstår, og da helst ting av høy kvalitet. Det innebærer at barna våre i stor utstrekning allerede har alt de trenger materielt sett for å kunne utvikles, være harmoniske og klare hverdagen, forklarer Elisabeth.
Dette er en sterk kontrast til den engelske moren Emma, som gir barna sine hele 300 julegaver i år.
Elisabeth understreker imidlertid at selv om barna ikke får gaver fra foreldrene sine, betyr det ikke at de vil sitte helt tomhendte på julaften. De vil få gaver fra besteforeldrene sine som dekker behov barna har.
Elisabeth og Johan ser heller ikke bort ifra at de kommer til å kjøpe gaver til barna når de blir litt eldre, men de er skeptiske til det store kjøpepresset som har oppstått i forbindelse med julefeiringen.
– Vi synes å ha skapt en kultur der julen handler mer om et materielt kappløp enn det som egentlig burde være viktigst; kvalitetstid sammen med dem man elsker. I dag når tid er en knapp ressurs og alle hele tiden distraheres av diverse skjermer, så burde nettopp kvalitetstid regnes som noe av det fineste man kan gi, sier Johan.
– Vår ambisjon er å minimere gaver i form av unødvendige ting til fordel for slikt som barna virkelig behøver, samt opplevelser og lignende.
LES OGSÅ: Her er 7 år gamle Crystals hjerteskjærende gaveønsker til julenissen

Orker ikke å pakke opp alle gavene
En undersøkelse gjennomført av Respons Analyse for DNB viser at norske barn i år i snitt vil få julegaver for rundt 1500 kroner fra foreldrene sine.
Besteforeldre skal gi barnet gave for 1000 kroner i snitt, i tillegg kommer gaver fra tanter, onkler, venner av familien og andre i omgangskretsen.
– Jeg har sett barn som ikke engang orker å pakke opp alle gavene fordi det rett og slett blir for mye, sier Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB.
– Husk at til syvende og sist er det vi foreldre som styre gavehaugen, det er jo vi som står for mesteparten av gavene. Men her er det nok mange av oss som vegrer seg for å ta grep.
Sandmæl mener foreldre med fordel kan se på hvordan de kan bidra til skru ned barnas forventninger når det kommer til julegavene.
– Å skuffe barnet på julaften er det selvsagt ingen foreldre som ønsker. Mange voksne tenker at barna forventer masse dyre gaver under treet- fordi «alle andre får det», men da glemmer vi at barnets forventninger styres i stor grad styres av hvilke signaler vi sender ut.
– Snakk med barna nå i forkant og vær åpen om familieøkonomien. Fortell barna hvor mye penger familien har og hvor mye som går ut. Fortell også om at ikke alle har like mye i julen. Hvis barna får tid til å områ seg, er det fort slik at de plutselig ikke synes det de ønsket seg er så viktig lenger, råder Sandmæl.

Har så mye at de ikke ønsker seg noe
Fembarns-mamma Nina fra småbarnsforeldre.no mener imidlertid at problemet ikke er lekene som ligger under juletreet på julaften, men alle lekene barn får de andre 364 dagene i året.
– Jeg driver en stor foreldregruppe på Facebook med mer enn ti tusen foreldre. Før jul har det haglet inn med spørsmål fra foreldre som ønsker seg tips om hva de kan kjøpe i gave til barna sine. De forteller at de har barn som ikke ønsker seg noe og da spør jeg meg selv; hvordan går det an?
– Dersom man er fem år gammel og ikke ønsker seg noe, skjønner jeg at de må ha en overflod av leker, sier hun.
Selv er hun nøye med å ikke kjøpe leker utenom jul og bursdager, noe som fører til at barna hennes faktisk har lange ønskelister. Hun er riktignok opptatt av å ikke bare kjøpe for å kjøpe.
– Vi gir ikke gaver for et spesifikt beløp, slik at det kan bli kjempestore sprik mellom barna. Men hvis det ene barnet ønsker seg pc og det andre ønsker seg noe til fire hundre kroner, sper jeg ikke på med mange unødvendige gaver til han som får den billigste gaven. Det viktigste er at begge har fått det som står øverst på ønskelista og det vil uansett jevne seg ut til neste år, sier hun.
Kjøper mest mulig brukt
Johan og Elisabeth er også kritiske til gavehysteriet som skjer i oppløpet mot jul. De kjøper derfor heller ikke adventskalender-gaver til barna sine.
– Dels på grunn av at de kommer med kostnader for oss foreldre i form av penger, tid og energi ved innkjøp. Men først og fremst på grunn av at en adventskalender av naturlige grunner innebærer 24 separate gaver, som har en tendens til å være av dårlig kvalitet som er lagd under uklare omstendigheter sett ifra et miljø- og menneskeperspektiv.
– Om man absolutt vil ha adventskalender, anbefaler vi en med fokus på opplevelser eller forbruksvarer. For eksempel morsomme utflukter eller spennende smaksopplevelser. Da fylles ikke hjemmet med masse unødvendige, dårlige ting og barna slipper å hjernevaskes med dagens bruk-og-kast mentalitet og gavehysteri, sier Johan.

I denne klassen slipper foreldrene å stresse med bursdagsgaver
Paret er også opptatt av å kjøpe mest mulig brukt. Når barna har nye behov, forsøker de derfor alltid å få kjøpt klær, leker og utstyr second hand.
– Små barn reflekterer ikke over at leketøyet ikke kom i originalforpakningen eller at plagget ikke hadde prislappen på. De fleste barneting går det lett å finne brukt på nettet eller i butikk, bare man har litt tålmodighet og ser fremover. Det er jo en besparelse både for lommeboken og miljøet, og eventuelle gifter i klær er vasket bort for lenge siden, sier Elisabeth.
– Vi opplever at flere enn man tror i smug ønsker at de og deres nærmeste skulle våge å gjennomføre en lignende forandring som vi har gjort. Vi håper at vi inspirerer andre til en sunnere innstilling til ting og gaver gjennom å være åpne med hvordan vi tenker.
Minimalistenes tips for en mer bærekraftig og minimalistisk jul:
- Gå alltid ut fra konkrete behov og kjøp saker med høy kvalitet. Da vil tingene bli brukt og de varer lengre. Saker i god kvalitet er det dessuten ofte lettere å få solgt igjen.
- Kommuniser tidlig og tydelig dine ønsker ovenfor omgivelsene. For eksempel at dere ikke vil ha plastleketøy eller at dere ikke trenger gaver i det hele tatt om behovet ikke finnes.
- Slå sammen ditt og for eksempel besteforeldres julegavebudsjett til barna. Det gjør det enklere for alle og dere kan kjøpe noe mer ordentlig til barnet.
- Erstatt gjenstander med opplevelsesgaver, som for eksempel kinobesøk, årskort på en severdighet eller i den lokale skibakken. Det blir sannsynligvis mer minneverdig enn ytterligere et leketøy.
- Se julen som en anledning til å rense ut leketøy som ikke lengre er i bruk. Involver barna i prosessen og forklar at det som renses ut kan komme til å bli mer verdsatt av et annet barn som kanskje ikke har så mye.