Mange barn blir født med fødselsmerker. Opp mot hvert tiende barn utvikler fødselsmerker av type jordbærmerker i løpet av én til to uker etter fødselen, i følge en pressemelding fra Aarhus Universitetshospital i Danmark.

På det medisinske fagspråk heter tilstanden hemangiomer. Merket er en godartet svulst som utvider vevet. Merkene sitter ofte i ansiktet og på halsen, men kan også komme på andre steder av kroppen.

Jordbærmerker består av et nøste av utvidete blodårer. De opptrer på overflaten av huden som rød-blå, svampliknende masser.

Fødselsmerker: Her er de ulike typene

Vokser frem til 1-årsalder

I følge nhi.no er årsaken er ukjent. Arvelige faktorer har liten betydning. Noen forskere tror at hemangiomer er vev fra morkaken (placenta) som kommer over i fosterets blod under svangerskapet eller fødselen.

Et hemangiom starter som en liten fargeforandring i hudoverflaten. Deretter vokser det raskt de første ukene, noen ganger helt frem mot 1-årsalderen. Den raske veksten kan virke fskremmende, men et hemangiom er ingen kreftsykdom.

Ved ½ til 1 årsalderen stanser veksten, og hemangiomet går inn i en hvilefase. Noen ganger varer hvilefasen bare noen måneder, andre ganger i flere år. Tilbakedannelsen av hemangiomet starter som regel rundt 1-års alder.