Foto: Kristina Jacobsen.
Foto: Kristina Jacobsen. Vis mer

Jordmor på to hjul

Hjemmejordmor Kristina er alltid på vakt, men denne gangen rakk hun ikke frem til fødselen. Men barnefar ordnet opp! Les jordmor Kristinas historie! 

 

Alltid på vakt!

Denne helgen skulle bringe med seg en lynrask fødsel. På termindagen ble det født en liten deilig jente, som bestemte seg for at når ting først var i gang – da var det ingenting å vente på, ikke engang jordmora.

En hjemmejordmor har sjeldent vaktfri – det er alltid noen som har termin rett rundt hjørnet. Jeg tror jeg sammenlagt har hatt vaktfri 16 dager dette året. For alle som planlegger en hjemmefødsel, er jeg tilgjengelig og klar til å ”rykke ut” to uker før og to uker etter termin. Familien min ville på hyttetur, men siden jeg ventet på en fødsel måtte jeg pent bli igjen hjemme. Fire timers utrykningstid kunne jeg ikke ha så nærme en termin.

Les også: Fødte på badegulvet 

En fødsel- familiens hellige øyeblikk 

Det har vært mange gode diskusjoner både med gravide og kollegaer, og fokuset har vært på jordmorens rolle og viktigheten av ro under og etter en fødsel. Å få være med å oppleve at et nytt barn kommer til verden og en familie blir født er fantastisk – hver eneste gang. Men som jordmor er og skal jeg ikke være en del av midtpunktet i denne opplevelsen, men trekke meg tilbake så fort det er mulig – dette er nemlig familiens hellige øyeblikk og det er viktig at vi ikke bryter inn og ødelegger med uviktige ting. Det er ikke jeg som har æren for fødselen, det er kvinnen og paret som har gjort jobben – og min jobb er å være mest mulig usynlig og la dem få opplevelsen for seg selv. Jeg opplever at alle de andre psykologiske faktorene rundt det å føde barn får et større fokus og betydning når man føder hjemme eller på fødestue. Alt er så mye roligere og paret som skal føde har så mye større muligheter for å komme nær hverandre, finne frem sin egen styrke og få ro til å bli kjent med det barnet som snart skal komme. Det er ikke jeg som jordmor som har regien, det er kvinnen som føder og hennes ledsager. Jeg er bare der for å gjøre henne trygg og hjelpe henne om hun har behov for meg. 

Fødsel så smått i gang? 

05.30 får jeg telefon fra mor som så smått hadde startet med det hun trodde var rier. Hun ville bare si ifra, det var ikke behov for at jeg skulle komme. Paret har et barn fra før, og mor har en fødsel bak seg som tok 11 timer og en trykketid på over en time. Vi blir enige om at hun skal ringe tilbake så fort riene blir litt lengre og kommer regelmessig. Jeg blir liggende i sengen, men får ikke sove. To timer senere ringer telefonen igjen. Far opplyser om at riene er ganske vonde nå, de er lengre og har de siste 10 min kommet hyppig. Jeg sier at jeg skal kle på meg og komme – turen dit tar meg ca 25 minutter.

I løpet av minutter har jeg kledd på meg, pusset tenner, bært ut tingene mine i bilen, skrapet rutene og er på vei. Iskaldt! Jeg har tatt på meg en altfor stor boblejakke jeg fant i gangen, og ser ut som en stor blå marsmallow der jeg sitter – telefonen ringer når jeg akkurat er kommet ut på hovedveien:
-”Eh... hun kjenner at det presser veldig nedover nå, men må ikke trykke, har du kjørt?”
- "Ja jeg er på vei, forsøk å få henne ut av senga og be henne om å stå på alle fire med rumpa i været. Det vil kanskje redusere nedpresset".

Les også: Øystein ble jordfar 

Jeg kommer ikke til å rekke frem! 

Inni meg tenker jeg: -Dette går fort, kanskje jeg ikke rekker frem?
Gasspedalen går liksom ikke lengre ned, men jeg synes allikevel det går veldig sakte bortover E6, heldigvis ikke mange biler. Jeg har kjørt i 5 minutter da det ringer igjen:
- "Nå må hun trykke, og hun klarer ikke la være, jeg tror jeg ser hodet – er du langt unna?"

Det er 10 minutter igjen før jeg er fremme. Beroligende ord. Jeg hører mor trykker i bakgrunnen. -- "Hvor er hun nå?"
- ”Hun står på knærne og lener seg over sengen”.
- "Ok, legg noen kladder under henne og hent noen av håndklærne som dere har lagt klar. Dette går fint, barn som kommer så raskt, kommer så raskt av en grunn – det er ingen hindringer i veien".

Nå er hodet ute! 

Dette blir jordmorhjelp over telefonen, jeg forklarer og beroliger – får far til å forklare hva han ser, alt ser fint ut, dette går fint. Jeg blir satt på høyttaler og forsøker å instruere mor i å ikke trykke så hardt, men forsøke å puste så godt hun kan, far til å holde på hodet og støtte det så det ikke kommer for raskt ut.
- ”Nå er hodet ute” sier en grøtete stemme. Stille i rommet.
- "Det er fint, det er helt normalt. Bare vent på neste ri", sier jeg.
- ”Å! Nå snur hodet seg rundt!”
- "Det er flott, nå finner hun beste veien ut" forklarer jeg.

En ny ri kommer. Mor trykker.
- ”Nå kommer hun, hele kroppen!”.
- "Flott, bare legg henne forsiktig ned på håndkle og stryk henne over ryggen".

Jordmor på to hjul 

Stillhet – så et skrik. Klokka er 08.03, 3 timer og 3 trykkrier etter det første lille tegnet på at noe var på gang. Jordmora ligger på to hjul rundt svingen, puster lettet ut og kan senke skuldrene et lite hakk. Jeg hører mor og far sin lettelse og glede, at de ønsker den lille superraske jenta si velkommen med å fortelle henne hvor fin hun er, så mørkt hår hun har. Gledestårer. Lykke, hellig tid.
- ”Hva gjør vi nå?”
- "Ingenting, bare løft henne opp på brystet til mor og legg et håndkle over henne – jeg er der om to minutter."

Foto: Bjørg Hexeberg Staveli
Foto: Bjørg Hexeberg Staveli Vis mer

  

Overrasket og stolt "jordfar" 

Flyvende over fartsdumper og løpende inn i fødehuset med marsmallowjakke og jordmorkofferten på slep. Jeg lister meg raskt opp på soverommet der hele familien lettet, litt forfjamset og veldig lykkelige befinner seg. Jeg ordner med navlesnor og morkake. Mor er overrasket over hvor fort det gikk, far er om mulig enda mer overrasket – litt sjokkert og veldig stolt, han har akkurat tatt i mot sitt eget barn! 

Heldig er denne jenta som kun er blitt rørt av usikre og skjelvende mamma og pappahender. Hun ligger der med sitt lille hode med masse mørkt hår stikkende ut av teppet hun har fått over seg, rolig og fredelig, som om dette var den mest naturlige ting i verden – og når jeg tenker meg om, hva er vel mer naturlig en dette? 

Gratulerer og velkommen til verden du lille, søte, raske jente med en mamma full av fødekraft og en jordmorpappa uten like!

Les flere historier fra jordmor Kristina på www.hjemmefødsel.no 

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: