Malin Undheim (27) er i disse dager i sluttspurten av det toårige jordmorstudiet ved Høyskolen i Bergen (HiB).
Et av høydepunktene har for henne vært å få bruke de avanserte fødedukkene studentene bruker i undervisningen.
Dukkene ser ved første øyekast kanskje ikke så ekstraordinære ut, men dette er egentlig avanserte datamaskiner som kan programmeres slik at de simulerer forskjellige typer fødsler.
– Dukkene «puster» og vi kan se brystet bevege seg. Dette er med på å gjøre det hele veldig realistisk og man klarer å leve seg mer inn i situasjonen. Babyen er også i et mykt silikonmateriale som gjør at man kan kjenne konturene i hodet, og tyngden på dukken er så naturtro som det kan bli, forklarer Malin.
Gir studentene mye praktisk øving
Jordmor og høyskolelektor Trude Thommesen har jobbet ved HiB i ett år, men har mange års erfaring med klinisk undervisning av jordmorstudenter.
Hun forteller at dukker og lignende simuleringsutstyr er blitt et vanlig element i undervisningsopplegget.
– Etter hvert som vi har fått flere og bedre dukker har dette blitt brukt i stadig større grad. Bruk av dukker og simulering forbereder studentene til praksis og øvelsen kan gjentas så ofte de vil, sier hun.
LES OGSÅ: Slik er hverdagen for en jordmor - egentlig.

Lærer forskjellige ferdigheter
Thommesen forteller at dukkene brukes til å lære studentene forskjellige ferdigheter. – I tillegg til normal fødsel kan den brukes til å lære å undersøke hvordan fosteret ligger i livmoren, kjenne på mormunnsåpning, hvordan forløse fastsittende skuldre og seteleie.
– Ved bruk av dukker kan studentene øve om og om og om igjen uten at det er plagsomt som det ville ha vært for en kvinne. Vi kan diskutere, ta det forfra igjen og lage forskjellige scenarier ut i fra hva den enkelte student ønsker eller har behov for, forklarer hun.
Datamaskinen styrer fødselen
En typisk simuleringsdag ved studiet starter med at studentene får informasjon om et case. Deretter skal de svare på spørsmål og utføre de praktiske øvelsene på dukken.
Dukken er koblet til en datamaskin hvor man taster inn hvilken type fødsel som skal simuleres. Et stempel inne i dukken presser så babyen ut på måten de har beskrevet, for eksempel med sete først.
Studentene overvåker pasienten gjennom informasjon om puls og blodtrykk på skjermen og gjør det nødvendige for å forløse babyen.
LES OGSÅ: - Jordmor hjalp meg å kjenne morslykken!

Oppnår bedre ferdigheter
Ved det toårige jordmorstudiet er cirka halvparten av tiden praksis. Ifølge Thommesen har studentene blant annet praksisperioder ved svangerskapsomsorgen, føde/barselavdelinger, barneklinikker og gynekologer. Bruk av dukker gjør studentene bedre forberedt på det som venter dem ute i «felten».
– Forskning viser at studenter som har deltatt i såkalte scenariobasert undervisning lettere oppnår ferdighetene i praksis, sier hun.
– Her ved Høgskolen i Bergen har vi en såkalt SIM-arena som er et helt lite «sykehus» på skolen hvor studenter trener på forskjellige ferdigheter. Vi har et eget jordmorrom som er innredet som en autentisk fødestue, slik at studentene er best mulig forberedt til praksis, sier hun.
Bedre rustet i akuttsituasjoner
Malin tror også at denne typen trening gjør dem bedre rustet til å takle de fødselssituasjonene som vil oppstå når de kommer ut i vanlig arbeid.
– Nå når jeg har vært i praksis kjenner jeg på at ting vi har øvd på med dukkene ligger friskt i minne, sier hun.
– På skolen får du øve mange ganger på akutte situasjoner, da setter ting seg i hendene og det hele går på automatikk. Slik behøver du ikke stoppe opp og tenke over hva du skal gjøre når du virkelig står i en akutt situasjon. Du har drillet så mye på det du skal gjøre, og det er det som er forskjellen på å lese om det og faktisk gjøre det, sier hun.
LES OGSÅ: Dette kan bli fremtidens keisersnitt - lar babyen komme ut for egen maskin