Alle med småbarn har vært der, etter fødsel og hjemmebesøk begynner de jevnlige kontrollene på helsestasjonen. Vaksiner blir satt, og barnets vekt, høyde og hodeomkrets blir møysommelig målt og notert.

Håper alt er normalt, tenker nok de fleste nybakte foreldre, men hvor vanlig er det egentlig at friske barn krysser linjer på vekstkurver?

Det har forskere fra Universitet i Bergen og Folkehelseinstituttet undersøkt nærmere. Ved bruk av data fra over 2000 friske barn har de kartlagt hvor mange som krysset linjene mellom ulike kontroller på helsestasjonen. De evaluerte også retningslinjene for veiing og måling av barn mellom null og fem år.

Resultatene, som ble publisert i Scandinavian Journal of Public Health i slutten av juli, viste at det var veldig vanlig for barn å krysse persentiler spesielt de første to til tre leveårene, og at mange barn ble kategorisert med behov for henvisning basert på retningslinjene fra 2022.

Nærmere bestemt ble to av fem barn vurdert til å ha behov for videre oppfølging på grunn av lav høyde, mens hvert tredje barn ville fått oppfølging på grunn av økning i hodeomkrets.

- Belastende

- For første gang har vi tall på hva som er forventet krysning mellom kontroller blant friske norske barn, sier studiens førsteforfatter, Melissa Rajini Balthasar, til KK.

- Og vi ble overrasket over at nesten 40 prosent av barna ble flagget for videre oppfølging grunnet lav høyde, og 33 prosent på grunn av endringer i hodeomkrets. Det synes vi er mange.

Hvis retningslinjene er for strenge, mener forskeren det er fare for at man fanger opp barn som egentlig er helt friske, eller har normale endringer i vekstkurven.

- Det skaper unødvendig ekstraarbeid for helsepersonell, men kan også føre til bekymringer og være belastende for foreldre og barnet som i utgangspunktet er frisk, utdyper hun.

Balthasar håper funnene kan bidra til å øke kunnskapen blant helsepersonell om hva som er forventet, og at færre friske barn blir satt opp til kontroller på helsestasjonen.

- Man må huske at barnas vekstutvikling bedømt ut fra en kurve bare er en del av en vurdering hvor klinisk undersøkelse også er viktig, sier Balthasar, og legger til at de har spilt inn sine anbefalinger til Helsedirektoratet om at barn kan krysse flere linjer før man vurderer behov for oppfølging.

- Jeg vil ikke være mamma lenger

- Syke barn kan glippe

Ann Karin Swang, leder for Landsgruppen av Helsesykepleiere, er tilhenger for at normalområdet skal være stort, og påpeker at for snevre krav kan gjøre at de ikke klarer å fange opp barna som faktisk trenger hjelp.

- For å redde en eller to barn fra å få varige men, så henviser vi kanskje flere enn vi burde. Men hvis vi skulle være strengere, så vil noen av de syke barna glippe, sier hun til KK.

Swang fremhever at det er viktig forebyggende helsearbeid for å avdekke sykdom hos barn tidlig nok, slik at man kan sørge for at de får behandling og likevel gode liv.

- Er vi bitte litt usikre så er det mye bedre å henvise ti ganger for mye enn en gang for lite, mener hun.

– Som forelder kommer du til å gjøre mye galt i barneoppdragelsen

Må forklare hvorfor

Når det gjelder unødvendig bekymring hos foreldre og barn, mener Swang dette handler mer om de involverte fagpersonenes egenskaper, fremfor retningslinjene.

- Vi må være gode til å forklare hvorfor vi henviser videre, sier hun.

- Og være tydelig på at det ikke er sikkert det er noe galt, men at dette er noe vi gjør for å være helt sikre på at den lille er frisk og at alt går som normalt.

Helsesykepleieren understreker at de ikke er motstandere av å tenke nytt, og mener man alltid skal vurdere om det man gjør er bærekraftig.

- Vårt mål er ikke at flest mulig skal undersøkes og behandles, men jeg tenker det er andre steder man kan spare ressurser enn akkurat her. Dette gjelder de aller minste og helt forsvarsløse barna. Ikke alle har gode omsorgspersoner, og derfor er det så viktig at alle har et sted de kan komme.

Har gjort endringer

Anbefalinger for målinger i helsestasjonen har blitt gjennomgått flere ganger av Helsedirektoratet de seneste årene. Siste revisjon ble gjort i 2023.

Endringen er et resultat av retningsarbeid som startet i 2022 og ble publisert i juni 2023. Da ble anbefalingene kvalitetsikret av fagpersoner internt og eksternt, opplyser Ellen Margrethe Carlsen, avdelingsdirektør i barne- og ungdomshelse i Helsedirektoratet.

- Gjeldende anbefalingene sier noe om vurdering av måleresultater, som er en helhetlig vurdering av kurve, generell vekst, vekstutvikling over tid kombinert med klinisk vurdering og skjønn, sier hun til KK.

- Det stemmer at barn kan krysse flere prosentiler både for lengde og hodeomkrets før de henvises til spesialisthelsetjenesten, om det ikke er andre faktorer som tilsier noe annet.

Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no