«Du har så langt hår at du ser ut som ei jente!» «Nå må du snart klippe deg så du ikke blir mobbet når du begynner på skolen!» «Du ser jo ingenting, gutter skal ha kort hår!».
Dette er bare noen av kommentarene sønnen til tobarnsmamma Maria Olsen har fått høre i det siste. Kommentarene kommer fra voksne mennesker.
– Jeg blir så sint. Voksne skal være et forbilde for barn og vise dem at man ikke trenger å se ut som alle andre. Hvordan man ser ut spiller da ingen rolle, det viktigste er hvordan man er som person. Voksne må huske på at barna tar etter oss, sier hun.
Inspirert av onkelen
Seksåringen hennes har selv besluttet at håret hans skal være langt, akkurat slik som favorittonkelen hans hadde da han var liten.
– Jeg synes han er fin på håret, men han er fin med kort hår også, sier Maria.
– Det er han selv som har bestemt at han skal ha langt hår, og nå er det litt lengre enn det de andre guttene rundt ham har. Men jeg tror ikke han kommer til å fortsette å ønske å ha langt hår når han stadig får slike tilbakemeldinger, sier hun.
LES OGSÅ: Petter var den eneste som ikke fikk komme i bursdagen
Skjønner ikke at det sårer
Maria synes det er ekstra ille at mange snakker om sønnens utseende mens han hører det.
– Det har hendt at jeg har sagt fra der og da, men jeg vil helst ikke konfrontere dem så lenge sønnen min hører på. Som regel sier jeg bare «Jeg har ikke tenkt å klippe ham» eller «Jeg synes han er kjempefin på håret jeg», sier hun.
Hun synes det er helt uforståelig at voksne mennesker ikke skjønner hvordan slike kommentarer kan såre et lite barn.
– Han har vært veldig lei seg og spurt meg «Mamma synes du at jeg er fin?» og «Synes du jeg er fin med langt hår? Noen sier jeg ser ut som ei jente!». Det er klart at det går inn på meg, da jeg vil ikke at han skal bli mobbet. Samtidig vil jeg ikke klippe ham kort bare fordi det liksom er normalen, sier hun.
LES OGSÅ: - Jenta vår skal aldri føle seg annerledes eller alene
Barna bryr seg ikke
Hun er også sterkt uenig i påstandene om at hårfrisyren kan føre til at han vil bli mobbet av andre barn når han begynner på skolen til høsten. – Det er ikke barna som er verstingene, det er de voksne, sier hun.
– Bare ett barn har kommentert håret hans. Han sa «Nå har du veldig langt hår. Litt sånn jentelangt». Da svarte vi på en fin måte «Han har en surfer-look» og da svarte den andre gutten «Ja det er kult!», forteller Maria.
– Jeg tror at små barn bryr seg lite om hvordan de andre barna ser ut. De bryr seg mer om at de er morsomme og gode lekekamerater, sier hun.
– Jeg håper flere voksne vil tenke seg om før de kommenterer barns utseende. Har man ikke noe hyggelig å si, så kan man holde kjeft!
LES OGSÅ: Minefeltet besteforeldre bør unngå!
Psykolog: Barn får med seg mer enn voksne tror
– Det er nok dessverre en del barn som opplever kommentarer på utseende fra både voksne og barn. Mange voksne kan nok både glemme, gå glipp av eller misforstå i hvilken grad slike kommentarer kan virke inn på barn og deres selvfølelse, sier psykolog Kjersti Hildonen.
Hun sier at selv svært unge barn får med seg mye mer av det voksne sier og gjør, enn det voksne kanskje tror.
– De fanger også lett opp følelsesmessige stemninger, og er sensitive for en sarkastisk undertone eller et spydig smil. Fra helt tidlig alder forsøker de å forstå og tillegge mening ut fra det som skjer i omgivelsene, sier hun.
– Sårende kommentarer kan i mange tilfeller huskes lenge og i noen tilfeller sette langvarige spor. Barnets personlighet og temperament kan selvsagt spille inn her, i forhold til hvor mye barnet tar slike kommentarer innover seg. Det er likevel viktig å merke seg at det ikke finnes usårbare barn.
Foreldre må beskytte barna
Hildonen mener det er viktig at voksne tar barn og deres følelser på alvor. Hun sier foreldre bør tenkte på at selv helt små barn er personer med egne tanker og følelser, og at de har behov for at følelsene deres ivaretas og at foreldre beskytter dem ved behov.
– Dette kan eksempelvis dreie seg om beskyttelse fra andre voksnes negative kommentarer. I noen tilfeller vil vi imidlertid ikke klare å skåne barn fra slikt, men da er det alltid mulig å «reparere» med barnet i ettertid, for eksempel i form av en kort samtale hvor barnets opplevelse blir snakket om.
– Det kan være så enkelt som å si at «mamma lurer på om du kanskje ble litt lei deg eller synes det var dumt at den damen sa du lignet på en jente?». Hensikten er at det åpnes opp for at barnet har lov til å uttrykke følelser eller tanker om det som har skjedd og at barnet så får en hjelp til forståelse av det som ble sagt, sier hun.
Voksne er rollemodeller
Hildonen mener at voksne bør tenke på hvordan de omtaler andre når det er barn tilstede.
– En del kommentarer kan virke helt uskyldige fra den voksnes side, men fanges allikevel opp av barneører. Dette gjelder ikke bare hos barna som kommentarene er rettet mot, men også av andre barn som kun er tilhørere.
– Barn bruker hele tiden voksne som rollemodeller i alt de foretar seg. På den måten kan barn også lære seg å slenge slike kommentarer selv til andre barn. Her har voksne i høyeste grad et ansvar for å lære barn både perspektivtaking og empati, sier hun.
