PSYKISKE PROBLEMER UNDER SVANGERSKAPET: Kan mors psykiske problemer påvirke barnet i magen?  Foto: Shutterstock / Africa Studio
PSYKISKE PROBLEMER UNDER SVANGERSKAPET: Kan mors psykiske problemer påvirke barnet i magen? Foto: Shutterstock / Africa StudioVis mer

Graviditet

Kan mors psykiske problemer skade fosteret?

Eksperter er usikre på om det har betydning for barnets utvikling.

Et svangerskap er som regel en svært betydningsfull livshendelse i en kvinnes liv. Et svangerskap fører til store endringer i hverdagslivet – enten det er det første barnet eller om man har barn fra før. Det følges også av gleder og forventninger, angst og bekymringer. I tillegg går kvinnen gjennom hormonelle endringer.

- I en slik situasjon er det ikke uventet eller uvanlig at kvinnen kan reagere med økt sårbarhet for angst og depresjon, eller andre psykiske plager - særlig hvis disse også har vært til stede før graviditeten, sier Therese Brask-Rustad, som er spesialist i klinisk barne- og voksenpsykologi ved Drammen Psykiatriske Senter, Vestre Viken HF.

Angst og depresjoner er de psykiske lidelsene flest rammes av. Rundt 30 prosent av oss vil få angst i løpet av livet, mens rundt 25 prosent vil oppleve en depresjon, ifølge Folkehelserapporten. 

- Depresjon under og etter fødselen rammer mellom 10 og 15 prosent, og cirka én tredjedel av disse starter i graviditeten, forteller Kerstin Söderström, som er psykologspesialist ved Sykehuset Innlandet og postdoktor ved Høgskolen i Lillehammer. Hun forsker på barn som har foreldre med rus og psykisk lidelse.

Det er ikke unaturlig å bekymre seg for om problemene kan påvirke fosteret i magen.

LES OGSÅ: De skjulte «årsakene» til angst og depresjoner

Usikker på sammenhengen

- Vi har ikke sikker kjennskap til at mors psykiske helse påvirker fosteret. Flere studier har foreløpig funnet en sammenheng mellom mors symptomer på angst og depresjon og senere emosjonelle vansker, eller aggresjon hos barnet, sier Mona Bekkhus, som er Førsteamanuensis ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. 

Forskningsmessig er det likevel stor usikkert rundt disse funnene fordi man ikke vet sikkert om en slik sammenheng forklares av forhold hos mor etter fødselen, eller av arv.

Tidligere studier fra Folkehelseinstituttet viser at lav tilfredshet med parforholdet, stress på jobb, mistrivsel, fysisk sykdom hos mor og alkoholproblemer kan være risikofaktorer for om mor utvikler angst og depresjon i graviditeten. Psykiske lidelser kan påvirke opplevelsen av svangerskapet og forberedelsen til omsorgsrollen.

- Både psykisk helse hos foreldre og konflikter i familien har betydning for barnets atferd og utvikling, men hvorvidt slike faktorer under svangerskapet påvirker barnet senere, er ikke avklart, sier Bekkhus.

Et viktig spørsmål er også om mor er deprimert eller engstelig etter barnet er født, og om det kan være dette som forklarer sammenhengen man har observert mellom mors psykiske helse i svangerskapet og senere vansker hos barnet. 

LES OGSÅ: Flere tusen menn får fødselsdepresjoner

RISIKOFAKTORER: Lav tilfredshet med parforholdet, stress på jobb, mistrivsel, fysisk sykdom hos mor og alkoholproblemer er viktige risikofaktorer for om mor utvikler angst og depresjon i graviditeten. Foto: Shutterstock / wavebreakmedia
RISIKOFAKTORER: Lav tilfredshet med parforholdet, stress på jobb, mistrivsel, fysisk sykdom hos mor og alkoholproblemer er viktige risikofaktorer for om mor utvikler angst og depresjon i graviditeten. Foto: Shutterstock / wavebreakmedia Vis mer

Noen tilstander påvirker direkte

Mors psykiske helse under svangerskapet er viktig for barnet og foreldre-barn-relasjonen. 

- Viktigst er trivsel og trygghet i livet, og det er den beste start for et barn og en familie, mens psykiske vansker, vold og konflikt truer utviklingen av foreldreskapet, sier Söderström.

Noen tilstander påvirker direkte. For eksempel spiseforstyrrelser øker risikoen for at barnet fødes for tidlig, eller har for høy eller lav fødselsvekt. 

- En del kvinner med angst- og depresjonsplager opplever at alkohol og andre rusmidler gjør at de føler seg bedre og angsten slipper tak. Men bruk av alkohol og andre rusmidler representerer den største helsefaren for fostret. Det gjelder også visse medikamenter, røyk og snus, sier hun.

LES OGSÅ: Slik ble Malin kvitt angsten

Svangerskapsdepresjon og fødselsangst

Det finnes psykiske diagnoser som er spesifikt knyttet til graviditet og fødsel, og det er svangerskapsdepresjon og fødselsangst.

- Mange gravide kan føle uro og bekymring for selve fødselen, noe som er normalt, mens for noen er angsten så stor at det overskygger andre tanker og følelser, og forstyrrer forberedelsesprosessen og den tidlige tilknytningen til barnet i magen, sier Söderström.

Ifølge Folkehelseinstituttet opplever mellom 3000 og 9000 norske kvinner hvert år å få fødselsdepresjoner etter at barnet er født.

- Tiden før fødsel er ofte fylt at drømmer og håp om hvor herlig livet vil bli med et lite barn i familien. Når nattevåk, stress og konflikter om fordeling av oppgaver dukker opp, kan det bli en sterk kontrast til hvordan man trodde det skulle bli, og man kan reagere med å bli skuffet og såret. Når den store lykken uteblir eller blir overskygget av bekymringer og mas, kan man reagere med tristhet og nedstemthet – noe som igjen øker fortvilelsen fordi det var jo ikke slik man trodde det skulle bli, sier Brask-Rustad.

LES OGSÅ: Alkohol øker risikoen for en rekke alvorlige skader hos fosteret

FØDSELSDEPRESJON: Mellom 3000 og 9000 norske kvinner opplever hvert år å få fødselsdepresjoner etter at barnet er født. Foto: Shutterstock / SpeedKingz
FØDSELSDEPRESJON: Mellom 3000 og 9000 norske kvinner opplever hvert år å få fødselsdepresjoner etter at barnet er født. Foto: Shutterstock / SpeedKingz Vis mer

Her kan du få hjelp

Selvmedisinering av angst og depresjon med alkohol eller andre rusmidler er ikke uvanlig. Medikamentbruk eller bruk av rusmidler under svangerskapet kan imidlertid påvirke fosterutviklingen negativt, og frarådes på det sterkeste.

- Det er viktig at de som sliter raskt søker hjelp slik at problemene ikke kommer i veien for kvinnens utvikling som mor, eller forstyrrer forholdet til barnet, sier Söderström

Helsestasjonene med jordmødre og helsesøstre har mye erfaring i møtet med de gravide og de nybakte mødrene, og kan hjelpe til med å forklare og normalisere psykiske og fysiske reaksjoner. Dette vil ofte være tilstrekkelig.

Fastlegen har det samme ansvaret for å gi helsehjelp for psykiske plager som fysiske plager, og mange fastleger er både interesserte i og har god kompetanse i å møte mennesker med psykiske plager.

Er du gravid og sliter med psykiske problemer? Her kan du henvende deg:

  • Helsestasjonen.
  • Fastlegen.
  • Privatpraktiserende psykolog. 
  • Mange kommuner har et familieteam eller en kommunepsykolog som kan hjelpe.
  • Personalet ved fødeavdelingen kan være til hjelp.
  • Mental Helse Hjelpetelefonen er en gratis og døgnåpen telefontjeneste som du kan ringe på 116 123. Foretrekker du å skrive i stedet for å ringe, kan du benytte Hjelpetelefonens nettjeneste sidetmedord.no. 
  • ​Kirkens SOS. Døgnåpen tjeneste.
     

LES OGSÅ: Er du livredd for å føde?

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: