STRESS PÅ ARBEIDSPLASSEN: Hvilken innvirkning har egentlig stress på det ufødte barnet? Foto: NTB Scanpix
STRESS PÅ ARBEIDSPLASSEN: Hvilken innvirkning har egentlig stress på det ufødte barnet? Foto: NTB Scanpix Vis mer

Kan mors stress skade fosteret?

Dette mener forskerne. 

Stress under en graviditet kan være flere ting; bekymringer for om barnet har det bra, stress i forhold til partner og familie, eller stress på arbeidsplassen.

Kan alt dette stresset påvirke hvordan barnet ditt har det i magen og hvordan det vil få det på lang sikt?

Kronisk stress er verst

Roger Ekeberg Henriksen ved Institutt for sykepleiefag på Høgskolen i Bergen har nylig avsluttet en doktoravhandling om stress hos gravide. Han har sett på hvilke konsekvenser stress har for gravide og barnet, med spesielt fokus på utilfredshet i parforholdet og risikoen for infeksjonssykdommer.

Prosjektet er basert på data fra mer enn 90 000 kvinner og 100 000 barn fra Den norske mor og barn undersøkelsen.

– Mange er nok klare over at stress kan ha en del negative følger. Stressforskningen viser at kronisk stress er skadelig, mens vi fint klarer å leve med kortvarig stress, sier han.

– Men hva som utløser det kroniske stresset, kan variere fra individ til individ. Det som er problematisk for noen, trenger ikke være et stort problem for andre. Det er derfor ikke lett å sette fingeren på hvilke ytre faktorer som er skadelig. Men visse hendelser er såpass dramatiske at uansett hvor store mestringsressurser du har, så blir du preget av det. Det kan for eksempel være svært dramatiske stresshandlinger som dødsfall i nær familie, alvorlige ulykker eller at huset brenner ned, sier han.

LES OGSÅ: - Hvor ble det av den gravide gløden alle snakker om?

FORSKER PÅ STRESS HOS GRAVIDE: Roger Ekeberg Henriksen mener stress kan ha større innvirkning på fosteret enn vi tidligere har trodd. Foto: Privat
FORSKER PÅ STRESS HOS GRAVIDE: Roger Ekeberg Henriksen mener stress kan ha større innvirkning på fosteret enn vi tidligere har trodd. Foto: Privat Vis mer

Noe økt risiko for infeksjonssykdommer

Ekeberg Henriksen mener studien hans viser at både stress og lav tilfredshet med partneren gir en noe økt risiko for infeksjonssykdommer. Dette gjaldt både hos mor og barn etter fødselen.

– Lav partilfredshet hadde sterkere effekt enn stressende livshendelser. Barn av de med lavest partilfredshet hadde dobbelt så høy risiko for å få en infeksjonssykdom det første leveåret, sammenlignet med barna av de med høy partilfredshet. Dette er funn som er i tråd med tidligere studier som man har gjort på dyr, sier han.

- Mange faktorer spiller inn

Fødselslege Anne Helbig jobber med fostermedisin på Oslo Universitetssykehus og er vant til å møte gravide som opplever mye stress under svangerskapet fordi de er bekymret for fosterets helse. Hun har også skrevet en doktoravhandling hvor hun så på om høye stressnivåer hos mor har en innvirkning på blodsirkulasjonen i morkaken.

Til tross for at enkelte av kvinnene i studien hadde til dels høye stressnivåer, fant hun ingen tydelig uheldig innvirkning på blodsirkulasjonen i morkaken eller hos fosteret. Dette er viktig, da nedsatt sirkulasjon i morkaken kan føre til dårligere vekst hos fosteret.

Helbig er ikke overbevist om at stress hos mor har en så stor påvirkning hos fosteret. – Jeg utelukker ikke at det er en effekt, men det er mange andre faktorer som også spiller inn, sier hun.

UENIG: Fødselslege Anne Helbig utelukker ikke at stress kan ha en effekt, men sier at det er mange andre faktorer som også spiller inn. Foto: Privat
UENIG: Fødselslege Anne Helbig utelukker ikke at stress kan ha en effekt, men sier at det er mange andre faktorer som også spiller inn. Foto: Privat Vis mer

– Min erfaring er at man har rapportert ugunstige effekter i mindre studier, mens nyere store studier viser ingen eller veldig små effekter. Man må også se på hvordan stresset er målt og om det kan være andre faktorer hos kvinnen som påvirker resultatet. For eksempel om hun røyker, hvilken ernæring hun har og så videre.

– Man kan ikke sammenligne studier fra Skandinavia med USA hvor de har et helt annet helsevesen og samfunn, eller med studier om gravide i utviklingsland. Fattige mennesker er utsatt for mer alvorlige og langvarige belastninger, trener kanskje ikke, de spiser oftere dårligere og røyker mer.

LES OGSÅ: Hva er en normal fødsel?

Liten kunnskap om langtidseffekter

Roger Ekeberg Henriksen understreker at det fortsatt er en del ubesvarte spørsmål rundt hvordan stress påvirker gravide.

– Vi har lenge visst at stress øker stresshormonet kortisol og at det øker produksjonen av adrenalin, og vi vet også en del om konsekvensene. Men vi har mindre kunnskap om hvilke langtidseffekter det har på gravide og barnet. Det vi har stammer fra dyrestudier, men man trenger mer forskning før man kan konkludere.

– De siste fem årene har det imidlertid kommet forskning som tyder på at stress under svangerskapet kan påvirke utviklingen av strukturer i hjernen hos fosteret, noe som igjen kan påvirke evnen til læring og hukommelse. Det er også ting som tyder på at barnets eget stressresponssystem blir påvirket, slik at de blir mer på vakt mot farer.

– Det spekuleres i at dette også kan gi økt risiko for diabetes type to og ADHD. Dette er riktignok kunnskap vi ikke har ennå, men vi har funn som gjør at vi har god grunn til å undersøke det i fremtidig forskning, sier han.

- Bør tas på alvor

Ekeberg Henriksen sier forskere også har funnet indikasjoner på at det kan være en sammenheng mellom mors stressnivå og utviklingen av barnets tarmflora etter fødsel.

– En nederlandsk studie fra i fjor fant at barn av mødre med lavere nivåer av stress hadde sunnere tarmflora enn barn som hadde vært utsatt fra mye stress. Uheldig tarmflora gir bedre levekår for bakterier som gir sykdom, dette gjorde at disse barna hadde mer magetrøbbel og betennelsestilstander, sier han.

Dersom du opplever mye stress som gravid, mener han at du bør ta det på alvor.

– Mangel på sosiale relasjoner er en viktig stressfaktor. Samholdet på jobben eller forholdet til partner, familie og venner, virker inn på samme mekanismer som en stressende arbeidshverdag. Det er også sånn at om man har gode relasjoner, så vil det kunne «buffre» litt av den negative effekten man får fra en stressende arbeidshverdag. Har du mangel på gode sosiale relasjoner kombinert med stress på jobben, får du dobbelt opp og vel så det.

Tror vanlig jobbstress har lite å si

Fødselslege Anne Helbig mener stresset må være ganske uttalt eller langvarig før det skal kunne påvirke fosterets størrelse i vesentlig grad og føre til for tidlig fødsel. Hun mener vanlig jobbstress ikke har like mye å si.

– Men folk bør uansett passe på å ikke ha for mye stress i livet sitt. Dersom en gravid sliter med angst, depresjoner eller har det vanskelig, så skal man ta det på alvor – både med hensyn til henne og fosteret. En kjempestresset mor vil selvsagt ha en innvirkning på hvordan barnet får det etterpå, men effekten direkte fra mor til barn er nok ikke så stor som man tidligere har trodd, sier hun.

– I ekstreme tilfeller, for eksempel kvinner som har blitt utsatt for mishandling, vil det ikke overraske meg om noen barnet blir født for tidlig eller om det har lav fødselsvekt. Men det kan være mange andre faktorer og skadevirkninger som påvirker, det er vanskelig å si at det kun er stresset som er årsaken.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: