<b>IRONISK OPPSKRIFT: </b>Om du har ambisjoner om at barnet ditt skal bli en idrettsutøver på høyt nivå, til tross for manglende talent, så får du oppskriften fra psykologen her! Foto: NTB Scanpix
IRONISK OPPSKRIFT: Om du har ambisjoner om at barnet ditt skal bli en idrettsutøver på høyt nivå, til tross for manglende talent, så får du oppskriften fra psykologen her! Foto: NTB Scanpix Vis mer

«Kan noen se til helvete å få den jævla ungen opp på beina igjen?! Han filmer jo for faen!»

- Overambisiøse foreldre kan skade barnet, mener psykolog.

Kan foreldrenes iver i å pushe barnas idrettsprestasjoner skade barnet når det blir eldre?

- Ja, mener psykolog Anders Lindskog.

Gir kun ros i sportssammenheng

I boken «Barnedesign» beskriver han på ironisk måte hvordan foreldre kan skape sine ulike drømmebarn.

Et av dem har han kalt «Talentløs sportsstjerne». Dette er en oppskrift for foreldre som ønsker at barnet blir en idrettsutøver på høyt nivå, til tross for at barnet egentlig ikke har det talentet som trengs.

Gjennom kun å gi ros og tid til barnet i sportssammenhenger, kan foreldre sørge for at selv det mest talentløse barnet blir best i klassen.

– Tanken er at barnet skal føle en konstant kjærlighetsbrist ved alle hverdagslige aktiviteter, samtidig som barnet får et stort overskudd så snart det trener, forklarer Lindskog.

LES OGSÅ: Foreldrevettreglene alle fotballforeldre bør kunne

Slik skaper du en «Talentløs sportsstjerne»

1. Velg en treningsintensiv sport som du liker selv

2. Rasjoner klem, ros og tid i hverdagen

3. Gi mye klem, ros og tid i sammenheng med trening

4. Kun is og snop når barnet presterer noe ekstra

5. Slutt helt med klem, ros og tid i hverdagen men fortsett i sportssammenheng.

Kilde: boken «Barnedesign»

Lever drømmen gjennom barna

Lindskog tror overambisiøse foreldre finnes over alt, i alle landets turnforeninger, fotball- og svømmeklubber.

Han mener også at alle foreldre i større eller mindre grad kan oppføre seg sånn, men at overvekten finnes hos dem som selv ikke fikk oppfylt sine idrettsdrømmer. 

– Spesielt de som ikke hadde foreldre som stilte opp for dem. Disse er veldig opptatte av at barna skal få sjansen til å bli så god som mulig, men det er i realiteten egne idrettsdrømmer de lever ut gjennom barna, sier han.

– Tror du mange foreldre vil føle seg truffet av denne beskrivelsen? 

– Det er nok sikkert mange som vil kjenne igjen partneren sin. Selvinnsikten kan være dårlig hos de som er veldig opptatt av barnas idrettskarriere, men mange kan nok kjenne igjen mannen eller kona si, svarer Lindskog med et smil. 

REAGERER PÅ FORELDRENES OPPFØRSEL: Lena Riise er gift med fotballspilleren Bjørn Helge Riise og har tilbrakt utallige timer på fotballkamper. Foto: Privat
REAGERER PÅ FORELDRENES OPPFØRSEL: Lena Riise er gift med fotballspilleren Bjørn Helge Riise og har tilbrakt utallige timer på fotballkamper. Foto: Privat Vis mer

Tok et oppgjør med overambisiøse foreldre

En som har tilbrakt utallige timer som tilskuer på fotballkamper, er trebarnsmamma Lena Riise.

I tillegg til å være gift med fotballspilleren Bjørn Helge Riise, har hun to sønner som begge er ivrige fotballspillere på barnenivå. 

bloggen sin tok Lena for en tid tilbake et kraftig oppgjør med fotballforeldrene som hun mener har så store ambisjoner på vegne av barna sine, at de glemmer alt som heter normal oppførsel og folkeskikk.

Sjokkert over språkbruken

Lena forteller om en episode hvor en gutt ble kakket i leggen og falt sammen i gråt på banen fem minutter før slutt.

Da ropte en av foreldrene på det andre laget «Kan noen se til helvete å få den jævla ungen opp på beina igjen?! Han filmer jo for faen!!»

– Munnbruken mange voksne har mot barn, trenere og dommere sjokkerer meg, sier Lena. 

– I kampens hete er det lett å bli revet med. Det har vi alle blitt, inkludert meg selv. Men når man spytter ut skjellsord mot egne barn, motspillere, dommerne og trenerne, er det på tide å trekke seg litt tilbake å ta seg en bolle. Da har du tråkket langt over linjen. 

– Det er viktig å huske at det fremdeles bare er barneidrett, sier hun.

Ønsker å gå i pappas fotspor

Selv har hun to sønner som drømmer om å bli fotballstjerner slik som faren sin og hun mener det er viktig å ikke ta den drømmen fra dem.

- De har fått sett livet som profesjonell fotballspiller på nært hold, og vet hva som kreves for å komme seg dit. Vi skal støtte dem og vi skal følge opp. Men de får ikke satse alle kortene sine på en karriere som fotballspiller. De må legge like mye jobb i skolearbeidet, sier hun.

LES OGSÅ: - Det er ikke barnas ansvar å gjøre foreldre lykkelige

FLOTT MED ENGASJERTE FORELDRE: - Men det er viktig å være realistisk, mener Lena Riise. Foto: NTB Scanpix
FLOTT MED ENGASJERTE FORELDRE: - Men det er viktig å være realistisk, mener Lena Riise. Foto: NTB Scanpix Vis mer

OK å presse litt

Lena mener at det ikke nødvendigvis er galt at foreldre presser barna sine litt. Hun synes det er flott med engasjerte foreldre, men sier hun er redd for at denne typen oppførsel tar bort barnas glede ved å spille fotball.

– Foreldre er en veldig viktig støttespiller for talentene. Treningsviljen og viljen til å nå toppen er ikke alltid på topp, og da trenger alle et lite dytt i baken for å fortsette. Problemet oppstår når foreldre presser et barn som slett ikke har som mål å nå toppen, men som driver med idretten kun for morro. 

– Det er også viktig å kunne ta et steg tilbake å være realistisk. Nåløyet er veldig trangt. Det er bare en liten prosent av alle som driver med idrett som har en fremtid innenfor grenen sin, sier hun. 

LES OGSÅ: Gjør disse fire faktorene barnet til en ener?

MISFORSTÅR BARNA: - Å oppleve mestring i et trygt treningsmiljø, og være sammen med venner, er mye viktigere enn å være best eller vinne konkurranser, sier Mads Andreassen i Norges Idrettsforbund. Foto: Skiforbundet
MISFORSTÅR BARNA: - Å oppleve mestring i et trygt treningsmiljø, og være sammen med venner, er mye viktigere enn å være best eller vinne konkurranser, sier Mads Andreassen i Norges Idrettsforbund. Foto: Skiforbundet Vis mer

Misforstår hva som motiverer barn

– Vi skal være veldig forsiktige med å gjøre barnas idrettsprestasjoner til en målestokk for hvor vellykket man er som foreldre, sier Mads Andreassen, leder for seksjon aktivitetsutvikling hos Norges idrettsforbund. 

Han presiserer at de aller fleste foreldre handler ut i fra det de opplever som sitt barns beste.

– Dessverre er det nok mange misforståelser knyttet til hva som motiverer barn til å holde på med idrett. Å oppleve mestring i et trygt treningsmiljø, og være sammen med venner, er mye viktigere enn å være best eller vinne konkurranser, sier han.

Har sikret barnas rettigheter

For å sikre at barneidretten skjer på barnas premisser har norsk idrett vedtatt Idrettens barnerettigheter som er basert på FNs barnekonvensjon.

Barneidretten har en egenverdi som går langt utover fysiske prestasjoner, og er ikke et verktøy for toppidretten. 

– Samtidig er det de samme virkemidlene som gjelder uansett om det er livslang idrettsglede eller toppidrett senere som er målet. Vi må stimulere barnas utviklingsfokus fremfor resultatfokus, slik at de ser gleden i å utvikle seg og lære nye ting, fremfor en stadig sammenligning med andre.

– Dessverre hører vi stadig om tilfeller i media hvor oppførselen er langt utover det man kan akseptere. Når det gjelder foreldres oppførsel på sidelinjen er det viktig å bevisstgjøre de på at de er rollemodeller for barna, og i stor grad påvirker barnas oppførsel og holdninger til medspillere, motspillere og dommere både på godt og vondt, sier Andreassen.

– Men er det nødvendig for foreldre å presse barna sine for at de skal nå toppnivå? 

– Foreldre er naturligvis svært viktige motivatorer, og spør du dagens topputøvere vil de fleste si at foreldrenes innsats er en av de viktigste grunnene til at de har kommet dit. Likevel er det viktig å ikke falle for fristelsen å bruke ytre press eller belønning da dette er svært kortvarig motivasjon, svarer Andreassen.

ALT FOKUS PÅ SPORTEN: Det blir negativt når barna ikke får den samme nærheten og oppmerksomheten i andre deler av livet sitt, sier psykolog Anders Lindskog.  Foto: Privat
ALT FOKUS PÅ SPORTEN: Det blir negativt når barna ikke får den samme nærheten og oppmerksomheten i andre deler av livet sitt, sier psykolog Anders Lindskog. Foto: Privat Vis mer

Kan gå galt når de blir eldre

Psykolog Anders Lindskog har gjennom yrket sitt møtt mange voksne og unge som er preget av foreldrenes store fokus på idrettsprestasjoner.

– Det interessante er at barna opplever dette med blanda følelser. På den ene siden har de noe felles med foreldrene og får mye positiv oppmerksomhet og kjærlighet. Det negative er at det ikke blir på barnas vilkår fordi de savner den nærheten i andre deler av livet sitt. 

– Jeg har møtt mennesker som det har gått veldig galt for. En klient var veldig god i fotball og hadde en far som var svært opptatt av det. Da han skulle begynne i storklubben, mistet han hele vennekretsen og begynte å falle ut sosialt, forteller han.

Mister det sosiale

Lindskog mener dette er en spesielt vanlig feil i treningsintensive idretter som svømming, bryting og turn.

– Her begynner man allerede i åtte-niårsalderen å trene fem til seks dager i uken, noe som gjør at barna mister sitt sosiale nettverk og ikke får tid til å leke med skolekameratene. Barna blir på denne måten til slutt låst til idretten. De går ikke lenger på trening fordi det er gøy, men fordi det er der alle vennene er, sier han.

Har også positive sider

Han mener imidlertid at barneidretten også har mange gode sider.

– Det er positivt å dele en interesse med foreldrene sine, feilen blir når foreldrenes interesse er større, sier han. 

– Det er nyttig å drive med litt idrett både med tanke på både fysisk form, skoleresultater og sosial læring. Det finnes flere foreldre som ikke klarer å tilrettelegge det slik at barna kan drive med idrett og som faller utenfor av den grunn også, sier han. 

LES OGSÅ: 12 vanvittige ting foreldre gjør for barna sine

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: