Smarttelefon til barn

- Kan være ødeleggende

Psykologene er enige om den ideelle alderen å gi barnet sin første telefon.

SMARTTELEFON TIL BARN: Over 90 prosent av barn mellom ni og elleve år har mobil, ifølge medietilsynet. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
SMARTTELEFON TIL BARN: Over 90 prosent av barn mellom ni og elleve år har mobil, ifølge medietilsynet. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer
Publisert

«Vinger»

«Tryllestav»

«Klokke man kan ringe med»

Sånn lyder ønskelisten til datter på fem år. Fullt oppnåelig, med unntak av det siste punktet.

For er hun ikke litt for liten til å få sin egen smartklokke, selv om man kan få den uten internettilgang og spill?

Klart jeg ser fordelen av å kunne få tak i femåringen når hun er ute og leker eller hjemme hos naboen, men likevel føles hun ikke gammel nok.

- Ja, hun er litt liten, bekrefter psykolog Willy Tore Mørch.

Han ser fordelen av at foreldre skal kunne vite hvor barnet er og kunne ta kontakt, men sett fra barnets side mener han et slikt produkt er uheldig.

PROFESSOR: Willy Tore Mørch tror ikke en autoritær foreldrestil er løsningen. Foto: Davis Jensen/UiT
PROFESSOR: Willy Tore Mørch tror ikke en autoritær foreldrestil er løsningen. Foto: Davis Jensen/UiT Vis mer

- Hvis barn vender seg til å få instrukser gjennom en klokke kan de miste noen læringseffekter som er viktig å ha når de blir eldre, sier han, og utdyper:

- La oss si dere har avtale om at barnet skal komme hjem klokken syv. Hvis de vender seg til at foreldrene sender en påminnelse om dette kvart på syv, fratar man dem evnen til å holde avtaler og regulere dette selv.

- Unødvendig lenge

Når det gjelder smarttelefoner er fagfolk litt uenige, ifølge Mørch.

- Noen mener man bør være tretten år, men dette synes jeg er unødvendig lenge når vi vet at ni av ti tiåringer har smarttelefon.

Som psykolog anbefaler Mørch derfor at man venter til barnet har fylt ti år.

- Yngre barn bruker nemlig ikke bare telefonen til å ringe med, men også til å være på nettet, og det er de for små til, mener han.

I likhet med Mørch mener også Ulrika Håkansson, psykologspesialist PHD ved Høgskolen i Innlandet, at tiårsalder er en god tid å introdusere smarttelefon.

- Da er en del viktige emosjonelle, sosiale og kognitive funksjoner på plass, som gjør at barn kan bruke mobil på en mer fleksibel måte, sier hun til KK.

PSYKOLOGSPESIALIST: - Om man ser at barnet blir «hekta» så er det helt enkelt lurt å redusere mobilbruk, sier Ulrikka Håkansson. Foto: Privat.
PSYKOLOGSPESIALIST: - Om man ser at barnet blir «hekta» så er det helt enkelt lurt å redusere mobilbruk, sier Ulrikka Håkansson. Foto: Privat. Vis mer

Likevel tror hun det er flere gode grunner til at enkelte familier gir barnet sitt mobil tidligere, men mener man bør stille seg spørsmål om hvorfor barnet har behov for dette og om de er modne nok.

- Familien må ta utgangspunkt i sitt individuelle barn, for barn er ganske forskjellig fra hverandre.

Stadig yngre

Ifølge undersøkelser fra Medietilsynet får norske barn sin første mobil stadig tidligere. 93 prosent av barn mellom ni og elleve år har mobil, sammenlignet med 85 prosent i 2014.

Når barna ble spurt om hva de gjorde på mobilen, var sosiale medier noe de var opptatt av og gledet seg til å få. I en undersøkelse fra 2022 kom det dessuten frem at over halvparten av tiåringer brukte sosiale medier til tross for at den lovfestede aldersgrensen er på 13 år.

- Vi ser at unger greier å få seg konto på sosiale medier ved å bløffe på alderen, og det gjør at de får tilbud som ikke er tilpasset deres alder, sier Mørch.

- Vi ser også straffbare forhold i dette bildet, og som en sikkerhetsanstalting bør man derfor ikke være for ung når man får en smarttelefon. Nå får barn tilgang til nettbrett tidligere, men dette er lettere å regulere av skole og foreldre på en god måte.

Flere har lagt merke til detaljen i «The Crown». Video: Se og Hør, «The Crown»/Netflix, NTB. Reporter: Caroline Vagle. Vis mer

- Spesielt påvirkbare

Risikovurderinger er ikke særlig godt utviklet hos barn, påpeker Håkansson. Muligheten for at barnet setter seg selv i en vanskelig eller farlig situasjon er derfor til stede.

- Sosiale medier kan også inneholde mye negativ påvirkning, sier hun.

- Og barn er spesielt påvirkbare og kan oppfatte innhold på skjermen som «sant».

Dette mener Håkansson øker risikoen for at de blir påvirket av bastante holdninger, men også vranglære.

- Muligheten for å kunne reflektere godt og se at en sak kan ha ulike sider krever at du har fått mulighet å lære det. Når mye påvirkning kommer fra bastante kilder, som for eksempel TikTok, minsker kapasiteten til dette hos barna.

Mister konsentrasjonen

Utover at barn ikke skal få tilgang til innhold de er for små til, peker Mørch også på et velkjent fenomen som de fleste voksne kjenner seg igjen i:

Sjekke-meldinger-syndromet.

Plinger det i telefonen klarer vi nesten ikke å la være å sjekke, selv om vi ser på en film, er midt i et foredrag eller er i en fysisk samtale med et annet menneske.

- For voksne mest irriterende, men for barn kan dette være ganske ødeleggende, sier han.

Dette fenomenet gjør nemlig at barn øves opp til å miste konsentrasjonen, og desto yngre de er, edsto mer sårbare er de for denne type problemer, ifølge psykologen.

- Barn mellom fire og seks år har ikke forutsetninger til å regulere følelser og atferden sin ordentlig, hjernen deres er ikke moden nok til det. Derfor er de også enda dårligere til å regulere impulser fra en mobiltelefon.

Ifølge Mørch finnes det også få eksempler på at barn nede i tre-fire års alderen har fått autisme-lignende symptomer etter langvarige bruk av digitale medier.

- De kan reagere kraftig når de blir fratatt mobil eller nettbrett, som viser at det er mulig for små barn å bli avhengig, og enda en grunn til at barn bør holdes vekk fra dette frem til er mellom åtte og ti år.

Dopamin

Ikke bare er det risiko for avhengighet til digitale medier, Håkansson påpeker at mye skjerm-innhold er laget nettopp med denne hensikten.

- Det er altså et slags «ønske» at vi skal bli avhengig av skjermbruk og tendensen øker jo mer vi bruker dette.

Dette skjer fordi bruk øker dopamin-nivået i hjernen vår, som vil si at det skaper en opplevelse av å få belønning. På samme vil det oppstå et ubehag om man hindres fra å være på skjermen, forklarer psykologspesialisten.

- Man kan kanskje ikke snakke om abstinenser som man gjør i bruk av rusmidler, men man vil kjenne mindre glede for aktiviteter som normalt gir mye belønning, og man vil foretrekke skjerm foran andre aktiviteter om man har brukt det mye.

Sosiale ferdigheter

Om barnet blir vant til å få enkel og rask tilgang til dopamin, øker også sannsynligheten for at barnet senere vil søke kjappe løsninger for belønning. Det gir mindre utholdenhet til mer anstrengende aktiviteter som å lese en bok, eller vente på tur for å ta del i en lek, mener Håkansson.

Dersom skjerm brukes i perioder hvor barn skal lære sosiale ferdigheter, vil barn dessuten risikere å bli dårligere til å lese ansiktsuttrykk.

- Om man blir dårlig på sosiale ferdigheter i det «virkelige liv», som å lese vanlige ansiktsuttrykk, kan det påvirke kapasitet for empati negativt. Det i seg selv kan påvirke sosial kontakt med andre mennesker.

På en annen side påpeker Håkansson at mange barn opplever et sosialt fellesskap på skjermen.

Mørch mener man også kan argumentere for at mobil og nettbrett er en del av normallivet til alle i 2023, og desto tidligere man lærer å bruke dette på en fornuftig måte, desto bedre er det.

- Men som psykolog mener jeg ikke at dette argumentet kan trumfe mulige skadevirkninger av å starte for tidlig, understreker han.

- Gå i dialog

Men la oss si at foreldre likevel gir barna sine mobil eller nettbrett før de er ti år. Hvordan kan dette innføres på en mest mulig hensiktsmessig måte?

Mørch anbefaler foreldre å være nøye med opplæring og inngå avtaler på forhånd for å forebygge misbruk. Gå i dialog med barnet og ble enige om regler for bruk av mobil eller nettbrett, som man kan henvise til om det skulle oppstå konflikt.

- Som psykolog mener jeg at barn ikke bør ha nettid mer enn en til to timer om dagen, og de bør også ha nettfrie dager. Det er så mye annet de heller bør gjøre, som å møte andre barn fysisk.

Håkansson er enig i at man bør tenke over regler for telefonbruk i familien, og anbefaler også telefonfrie-soner noen timer før legging og ved middagsbordet.

- Foreldre bør dessuten ha litt oversikt over hva barnet ser på nett, og være en stemme i den virkelige verden som kan utfordre det de ser eller lærer på skjermen.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet