Som så mange andre reagerte Karin Von Wachenfeld med gledestårer da hun fikk nyheten om at hun skulle bli farmor. At sønnen William bare var 19 år da barnebarnet Malwe ble født, så ikke Karin på som noe problem i det hele tatt, hun er nemlig bare 38 år selv.
- Den første følelsen var så klart enorm glede, men etter hvert sank det jo inn. «Gud, jeg skal bli farmor!». Da kjente jeg litt på at «når i svarte ble jeg så innmari gammel?». Men både jeg og mannen min ler godt av at vi allerede er farmor og farfar, forteller Karin da vi besøker henne hjemme i huset i Skutskär i Uppsala med utsikt over Dalälven.
Birgitta ble mamma som 17-åring. Da hun var 43, fikk hun nummer tolv
Da Karin fikk gladmeldingen og barnebarn på vei hadde hun til alt overmål også akkurat født sitt fjerde barn selv, sønnen Liélo. Så det er bare ti måneder mellom sønnen til Karin og barnebarnet hennes.
- Malwe elsker sin jevnaldrende onkel Liélo, forteller Karin. Og jeg håper virkelig de kommer til å få mye glede av hverandre gjennom hele oppveksten.
Karin og mannen Fredrik (39) møttes på en fest da de var 17 og 18. Straks Karin ble myndig og Fredrik var ferdig med videregående skole flyttet de sammen i en treroms leilighet i Gävle. Og ikke lenge etter ble Karin gravid, noe som ikke var helt etter planen.
- Jeg hadde vært gjennom en abort i åttende klasse, forteller Karin, noe som preget meg veldig. Kjæresten min på det tidspunktet var overhodet ikke interessert i å ha barn, og jeg var jo så ung, så det føltes ikke som jeg hadde noe annet alternativ enn abort. Men da jeg og Fredrik oppdaget at vi var gravide var situasjonen en helt annen, og det kjentes helt riktig å beholde barnet!
Kristina (23) har 21 barn
Tøffe tider
Mammaen til Karin ble bare glad da hennes lille barnebarn meldte sin ankomst i 2001. Hun ble også mor som veldig ung, allerede som 16-åring, og visste godt at Karin hadde bruk for morens støtte og kjærlighet.
- Jeg kommer fra en utrolig fin og varm familie og har fått masse hjelp og støtte hele veien, forteller Karin.
- Samtidig ble det veldig viktig for meg å vise at jeg kunne klare meg selv! Til tross for at Fredrik og jeg hadde utrolig dårlig råd da William var liten, fortalte jeg aldri noen hvor tøft det egentlig var.
- Jeg følte at jeg var den eneste som ikke taklet å være gravid
Da William var åtte måneder ble Fredrik sykmeldt fra jobben som bilmekaniker etter en hofteoperasjon. For å klare å få endene til å møtes tok Karin jobb som hjemmehjelp, og jobbet hardt for å klare å forsørge den lille familien. Men som veldig ung mamma, var det ikke fritt for at hun møtte en god del fordommer underveis.
- Allerede på helsestasjonen var det liksom som om de følte at måtte forklare alt litt ekstra nøye, som om jeg var litt dummere enn de eldre mødrene. Men jeg var jo ikke mindre oppvakt eller mindre opptatt av at barnet mitt skulle ha det bra bare fordi jeg var ung. Jeg husker også en av lærerne på førskolen som spurte litt sånn medfølende om det fantes en pappa som var inne i bildet. Og en gang var det en dame som tok det for gitt at jeg passet lillebroren min da jeg var ute og trillet med William. Eksemplene er mange. Jeg kan forstå at folk er nysgjerrige på veldig unge foreldre, og hvordan de klarer hverdagen, men ikke alle bor hjemme hos foreldrene og går på sosialstønad. Jeg kunne bli veldig irritert til tider på alle de fordomsfulle spørsmålene jeg fikk.
Prioriterte tid med barna
At folk til tider viste så liten tiltro til den unge mammaen, fikk bare Karin til å kjempe enda hardere. Fredrik omskolerte seg til lastebilsjåfør etter at han ble sykmeldt på grunn av hofteproblemene. Og mens Fredrik videreutdannet seg vasket de skolelokalene mot gratis bensin til bilen.
- Vi ble utrolig driftige, forteller Karin. Vi sparte alt vi kunne, sørget for at William hadde alt han trengte, og det ble et prosjekt for meg å vise alle som ikke trodde på oss at vi klarte oss helt fint. Men all jobbingen og fokuset på å holde den lille familien sammen, gjorde naturlig nok at Karin mistet kontakten med mange i den gamle omgangskretsen.
- Jeg fikk plutselig et helt annet liv enn de gamle vennene mine, og det ble ikke til at vi var så mye sammen lenger. Det var jo selvsagt litt trist, men det var et par stykker som fortsatte å komme på besøk og jeg har kontakt med dem fremdeles. De har også fått barn, så nå treffes vi med deres småbarn og mitt barnebarn, som er på samme alder, ler Karin.
Da Ida bæsjet på seg på bussen, tenkte hun at livet var over
Etter hvert begynte Karin på Axelsons Institute i Stockholm og ble sertifisert massasjeterapeut. Men hun var på den tiden så mye plaget med psoriasis at det ble umulig for henne å forfølge drømmen. Siden den gang har hun hatt mange ulike jobber, blant annet som personlig assistent.
- Jeg har levd litt gammeldags, og har vært mye hjemmeværende, forteller Karin.
- Jeg har ikke hatt ungene i barnehage, og heller prioritert å være hjemme med dem. Nå har vi også bedre råd enn vi hadde tidligere, så jeg friheten til å jobbe mindre og være mer hjemme.
Et søsken til William etter ni spontanaborter
Karin og Fredrik har lagt alt av midler i familien og hjemmet, så de har aldri prioritert reiser eller ferier.
- Vi kan ikke akkurat kalle oss bereiste, smiler Karin.
- Men vi har valgt å bruke det vi har på hus og hjem, vi har levd som pensjonister fra tenårene kan du si, ler hun.
Karin tror at mange av valgene hun har tatt, kan komme av at hennes egen mor jobbet veldig mye da Karin var yngre.
- Mamma var en helt fantastisk mor og var hjemme med oss fram til vi begynte på skolen. Men etter det begynte hun gradvis å jobbe mer og mer og forfulgte drømmen om en karriere. Jeg tror hun ville vise både foreldrene sine og selv at hun hadde det som skulle til for å lykkes, og det unnet jeg henne av hele mitt hjerte. Men for meg ble det viktig å være mest mulig hjemme med barna hele veien.
Men da Karin og Fredrik etter hvert ønsket seg et søsken til William, skulle det ikke gå like enkelt. Karin slet med å bli gravid og fikk etter hvert både medisinsk hjelp og prøvde alternative metoder, som å gå til homeopat, uten å lykkes. Men etter ni spontanaborter kom endelig lillebror Adrian til verden i 2004. Fem år etter det kom Isedor og i 2017 kom minstemann Liélo.
Som alle andre par har Karin og Fredriks liv vært fylt av både med- og motgang. Fredrik har hatt mange heleforandringer, og i tillegg til hofteproblemene har han en kronisk sykdom som svekker immunforsvaret hans, og som har gjort at han ved to tilfeller har fått alvorlig blodforgiftning, og vært nære ved å dø. At ekteskapet har overlevd i 22 år tilskriver Karin god og åpen kommunikasjon.
- Oppskriften på et vellykket ekteskap er å prate om alt, sier Karin.
- Er det noe som plager deg må du ikke brenne inne med det. Ta det opp med en gang. Hadde vi ikke vært så flinke til det som vi har vært, hadde det sikkert endt i skilsmisse.
- Rus går gjerne i arv. Det stopper med meg
Familien jobber sammen
For noen år siden startet Fredrik et firma som driver med veibygging. Sønnen William sluttet på videregående og ble videregående for å bli medeier, og både han og kjæresten Vilma jobber nå administrativt i firmaet. Dette har gitt det unge paret et solid fundament å bygge livet sitt på. Og da Fredrik ble tilbudt en lederstilling i et annet firma fikk også William jobb på samme sted. Med solid økonomi og en kjærlig familie i ryggen var Karin aldri i tvil om at William og Vilma ville klare familielivet helt fint da hun fikk høre at de ventet barn.
- Jeg har aldri vært bekymret for dem. De er modne for alderen begge to. Vilma er barnekjær og driftig, og på mange måter føltes det helt riktig at de skulle bli unge foreldre. Jeg hadde nok vært mer bekymret og William hadde vært arbeidsløs og kommet løpende hjem hver gang han trengte noe, forteller Karin. – Men de står støtt på egen ben, sier hun stolt.
Men det er ikke langt dersom William vil løpe hjem til mamma og pappa. De to familiene har bosatt seg rett ved hverandre, det er bare hundre meter mellom husene.
- Det er klart vi sees ofte, forteller Karin.
- Men jeg er veldig opptatt av å vise respekt for privatlivet deres, og går for eksempel aldri på besøk uanmeldt. Men jeg er så takknemlig over å få være en del av livet deres, og sitter barnevakt for Malwe så ofte jeg får lov. Det er fantastisk å få være så nære, og jeg håper og tror de føler det på samme måte. Jeg gleder meg til Malwe blir stor nok til å komme løpende over til farmor akkurat når han har lyst, om så bare for å se hva jeg lager til middag.
Som ung farmor har Karin bare fått hyggelige tilbakemeldinger fra venner og kjente.
- Mange synes det er helt utrolig at jeg allerede er farmor. Flere bekjente på min alder har jo akkurat fått barn selv.
Heldigvis har ikke William og Vilma møtt de samme fordommene som Karin og Fredrik gjorde.
- Mitt beste råd til unge foreldre er å ikke høre så mye på andre. Til William og Vilma sier jeg: «Det er DERE som er Malwes foreldre. Dere vet best». Som veldig ung har man kanskje en tendens til å bry seg for mye om hva andre mener og sier, men man skal ikke lytte for mye til andre. Man skal stole på seg selv, avslutter Karin.
Saken ble først publisert på Allas.se
