MOBBING: Karolin ble utsatt for grov mobbing og trakassering på barne- og ungdomsskolen. Illustrasjonsfoto: Lopolo/NTB Scanpix
MOBBING: Karolin ble utsatt for grov mobbing og trakassering på barne- og ungdomsskolen. Illustrasjonsfoto: Lopolo/NTB Scanpix
Mobbing:

Karolin ble nesten kvalt av mobberne på barneskolen

Nå bruker hun sine egne opplevelser i barndommen som drivkraft i kampen mot mobbing.

– Da jeg ble mobbet som verst på barneskolen, husker jeg at jeg tenkte at jeg skulle bruke dette som voksen for å hjelpe andre barn i samme situasjon. Det var motivasjonen min for å klare å stå i det, forteller Karolin Angelsen (38).

Hun er gründer og daglig leder av den frivillige organisasjonen Mobbestopp som jobber for å øke kunnskapen i befolkningen om mobbeproblematikk, samt å forebygge og stoppe mobbesituasjoner.

Angelsen, som er utdannet sykepleier og familieterapeut, forteller at drivkraften er hennes egne opplevelser fra barndommen. Hun ble nemlig selv utsatt for grov mobbing og trakassering gjennom nesten hele barneskolen og store deler av ungdomsskolen.

En episode hun aldri klarer å glemme, var da hun som tolvåring nesten ble kvalt av å få en snøball stappet ned i halsen.

– Det var på slutten av skoledagen og jeg var på tur hjem. Jeg ble møtt av noen gutter som hadde lagd en kjempestor snøball, de trykte den så langt ned i halsen min at jeg ikke fikk puste. Jeg vet ikke om det hele varte i ett eller i fem minutter, men det jeg husker var alle de tusen tankene som raste gjennom hodet mitt. Jeg var sikker på at jeg kom til å dø og jeg tenkte på rommet mitt, alle lekene mine og hva foreldrene mine ville tenke da jeg ikke kom hjem mer. Jeg kjente hjertet mitt som banket og den dunkende smerten i tinningen. Jeg tenkte at livet snart ville være over og at det ville bli godt å slippe, fordi jeg hadde det så vondt, forteller hun.

– Men da jeg gjorde et siste desperat forsøk på å få snøballen ut, hadde den smeltet såpass at jeg klarte det. Jeg husker at jeg trakk pusten og så løp jeg inn på do og låste døren etter meg. Jeg fortalte ingen om hva som hadde skjedd, da jeg var redd for konsekvensene og for hva jeg ville bli utsatt for neste gang.

LES OGSÅ: - Jeg har opplevd å bli spyttet på av vilt fremmende mennesker

MOBBESTOPP: Karolin Angelsen bruker blant annet familieterapeutiske metoder for å hjelpe barn som blir mobbet. Foto: Privat
MOBBESTOPP: Karolin Angelsen bruker blant annet familieterapeutiske metoder for å hjelpe barn som blir mobbet. Foto: Privat Vis mer

Stort problem at mobbing bagatelliseres

Gjennom Mobbestopp holder Angelsen og andre frivillige det de kaller førstehjelpskurs for foreldre og ansatte i barnehager, skoler og SFO. Her underviser de blant annet i hva man bør gjøre når akutte situasjoner oppstår og hvordan man skal kunne forebygge mobbing gjennom holdningsendring og bedre kommunikasjon.

Selv om det jobbes mye med å forebygge mobbing i norske skoler, mener hun at det fortsatt er et stort problem at mobbing bagatelliseres.

– Den største feilen vi gjør som voksne, er å se på barns problemer med voksne øyne. Det vi skal gjøre, er å sette barnas problemer inn i en voksen kontekst for så å prøve å forstå barnet.

– Se bare på den saken om en syvåring i Finnmark som ble kledd naken og holdt opp ned over noen steiner av tolvåringer. Saken ble henlagt fordi den ikke ble sett på som alvorlig nok. Men hvis vi hadde tatt de voksne menneskene som bestemte at dette ikke var alvorlig nok og gjort det samme med dem, hadde vi blitt buret inne og fått en klekkelig bot. Vi må sette oss inn i tankene og følelsene til denne gutten når dette skjedde, sier hun.

Hun mener det også er en stor utfordring at ikke alle voksne klarer å skjønne hva mobbing faktisk er og at mange tror at mobbing betyr at mobberen er den samme hver gang.

– Dersom et barn blir utsatt for en negativ handling mer enn én gang, selv om det er fra forskjellige personer, så har barnet blitt mobbet. Det er nesten verre når det kommer fra ti forskjellige personer, enn når det er en som mobber hele tiden. Selv om ingen stopper mobbingen, så har du bare en du må være usikker på. Om den kommer fra ti forskjellige, så føles det veldig massivt og at alle er imot deg.

– Jeg har også opplevd at skolen har nektet for at barn har blitt mobbet, fordi læreren var tilstede hele tiden. I samtale med barna kom det frem at mobbingen skjedde den lille stunden læreren stod med ryggen til. Mobbing kan foregå så skjult og den lille tingen kommer gjerne på toppen av mange andre episoder, sier hun.

LES OGSÅ: Frida (21) ble offer for taus mobbing

Lærer den som blir mobbet å ta tilbake kontrollen

Angelsen jobber også direkte med barn som blir utsatt for mobbing, for å utstyre dem med familieterapeutiske verktøy som skal hjelpe dem med å ta tilbake kontrollen. Hun mener det finnes mange likhetstrekk mellom den ubalansen som finnes i enkelte parforhold, og den ubalansen som oppstår mellom en mobber og et mobbeoffer.

– Det vi vet fra parterapi er at selv om det kun er den ene parten som kommer inn til samtaleterapi, så får vi gode resultater. Årsaken er at når den ene parten endrer seg, så den andre også endre seg.

– Jeg har hjulpet flere barn, blant annet en gutt som hadde vært i en mobbesituasjon fra første til syvende klasse. Foreldrene hadde hatt utallige møter med skolen og foreldrene til mobberen og mobberen, uten at noen ting hjalp. Jeg lærte ham da nye måter å håndtere situasjonen på, noe som førte til at mobberen ikke fikk den reaksjonen han forventet. Etter bare noen uker var mobbesituasjonen faktisk stoppet og det ble aldri noe mer etterpå, sier hun.

– Men vil ikke dette være å flytte skylden over på offeret?

– Jeg forsvarer aldri den som mobber, men det vi ser er at mobbing ofte blir bagatellisert av skolen og av foreldrene til den som mobber. Mange tenker at dette er «noe unger gjør» og noe de vil vokse av seg, kanskje de heller ikke tror på at barnet deres mobber andre. Kommer man ingen vei med å snakke med foreldrene og mobberen, må man lære barnet som blir mobbet å ta kontroll over sin hverdag. Men det er veldig viktig at de som blir utsatt for mobbing får bearbeide følelsene og opplevelsene sine på en god måte.

– Når man blir mobbet, har man ikke kontroll over situasjonen. Man går til skolen og vet ikke hva man vil bli utsatt for; vil jeg få kommentarer, slag, ting kastet etter meg eller vil noen stikke av med klærne og sekken min? Hvis man lærer barnet å håndtere situasjonen på en annen måte og gjøre dem bevisste på hvordan de kommuniserer med andre, vil ikke mobberen oppnå den reaksjonen han ønsker.

BRA Å STYRKE DEN SOM MOBBES: - Men det må skje av godt kvalifisert personale, sier Kristin Oudmayer hos Unicef. Foto: Unicef
BRA Å STYRKE DEN SOM MOBBES: - Men det må skje av godt kvalifisert personale, sier Kristin Oudmayer hos Unicef. Foto: Unicef Vis mer

En selvfølge å styrke barn som utsettes for mobbing

Det finnes i dag en rekke frivillige organisasjoner som jobber mot mobbing, blant andre Oss Mot Mobbing, Odinstiftelsen og Mot.

Kristin Oudmayer er ansvarlig for Unicefs «Du kan være den ene» program. Hun sier at det å arbeide med å styrke barn som utsettes for mobbing bør være en selvfølge og noe alle barn og unge som opplever mobbing burde få tilbud om.

– Men det er viktig å understreke at dette må skje av godt kvalifisert personale. Jeg kjenner til flere eksempler hvor hensikten nok har vært å styrke barnet, men hvor barnet har blitt sittende igjen med en følelse av ansvar og skyldfølelse for mobbingen, samt en opplevelse av at det burde forandre seg for å passe bedre inn, sier hun.

– Det at enkelte barn med stor fordel kan jobbe med egne strategier i møte med andre, for å bli mindre sårbare, må ikke forveksles med at ansvaret for det som skjer er deres. Dette er et arbeid som må gjøres parallelt med at man jobber med barna som plager og mobber – og miljøet rundt dem.

1. august 2017 kom det en lovendring i opplæringsloven som skal sikre nulltoleranse mot mobbing. Det nye regelverket skal gjøre det enklere for skolene å vite hva de skal gjøre, samt at elever og foreldre skal få raskere hjelp hvis skolen ikke gjør det den skal.

Oudmayer mener det ikke er grunnlag for å si at skoler generelt bagatelliserer mobbing, men hun er enig i at det skjer fra tid til annen.

– Selv om det gjøres mye godt arbeid er det dessverre slik at mange barn og foreldre opplever ikke å bli trodd når de forteller om mobbing, og at det kan gå for lang tid før skolene iverksetter tiltak. Jeg har håp om at de siste lovendringene vil føre til en bedring av dette.

– Det er en stor utfordring at mange foreldre ikke tar mobbing på alvor, og ikke ser hvilket ansvar de har både når det gjelder eget barn, men også andres barn. Det er for lett å påberope seg å være imot mobbing, uten at det samtidig forplikter en til å bidra.

Ønsker å skape et landsdekkende konsept

Målet med Mobbestopp er ifølge Angelsen at det skal bli et landsdekkende konsept med kursledere og frivillige, slik at alle barn og ungdom skal få hjelp når de trenger det, der de er.

Planen er å opprette ressurssentre som skal være møteplasser for barn og unge som blir utsatt for mobbing. I påvente av å få på plass finansiering til dette, tilbyr de gratis ressursgrupper til foreldre og barn.

– Det som skiller oss fra andre program er at vi tar tak i de indre rammene. Det å jobbe med de ytre rammene, som å ha ekstra lærere tilstede i friminuttene, er vel og bra, men man må også jobbe med det indre. Vi lærer barna å kommunisere bedre, samt å bearbeide hva som har skjedd. Det er svært mange triste mobbehistorier der ute, men hvis man får bearbeidet følelsene og hendelsene på en god måte, kan det være enklere å legge mobbingen bak seg, og lettere gå videre gjennom livet, sier hun.

LES OGSÅ: – Du får ikke komme på bursdag, for du er slem!

Til forsiden