– Man kan fint motivere barn til å hjelpe til hjemme, uten å bruke samme metoder som man bruker for å dressere hunder, mener tilknytningspedagogen Ingrid Prøsch. Foto: Privat
– Man kan fint motivere barn til å hjelpe til hjemme, uten å bruke samme metoder som man bruker for å dressere hunder, mener tilknytningspedagogen Ingrid Prøsch. Foto: PrivatVis mer

– Klistremerker er helt meningsløst!

– Metodene er de samme som brukes for å dressere hunder, mener pedagog.

Historisk sett har barns adferd alltid vært gjenstand for oppmerksomhet – enten i form av belønning eller straff. Heldigvis har straffen en mindre sentral plass i barneoppdragelsen i dag enn for 50 år siden, da ris og pryl var vanlig straff for «ulydig adferd». Men hva med belønning – er det fortsatt et fornuftig virkemiddel i barneoppdragelsen?

En del typer belønning bør man holde seg unna, i følge tilknytningspedagog Ingrid Prøsch. Hun er utdannet pedagog, godkjent API-leder (Attachment Parenting International) og driver Tilknytningspedagogene.

– Klistremerkebelønninger er et meningsløst verktøy for å nå de langsiktige målene vi har for å oppdra barn. Denne type belønning kan være skadelige for både barnas selvfølelse og for tilknytningen mellom voksne og barn på sikt, mener Ingrid Prøsch.

Kortsiktig løsning?

– Belønningsmetoder kan være forførende fordi de ofte virker godt på kort sikt. Man får ofte barn til å utføre de oppgavene som klistremerkene knyttes til. Men dette er oppførsel som kun virker så lenge belønningene fortsetter å komme. Vi ser at nesten alltid når belønningen tas bort, endres adferden tilbake til slik den før, eller forverres i forhold til tiden før belønningsstrukturen ble innført, sier Prøsch.

Hun mener det ofte går inflasjon i belønningene, slik at man over tid stadig må øke belønningene for å få opprettholdt ønsket adferd. 

Barnepsykolog og forfatter Elisabeth Gerhardsen kan være enig i at materielle belønninger som penger, godterier eller store belønninger som tur til lekeland virker kortsiktige.

– Barn har en tendens til å miste motivasjonen når du prøver å slutte med belønningene. Særlig penger er "vanedannende", forståelig nok. Det blir som om sjefen din forklarer at nå har du blitt så dyktig i jobben at nå trekker hun deg i lønn, sier hun.

LES OGSÅ: Foreldre belønner med is og kjeks

Motiverer barnet til å gjøre det du ønsker

Men Gerhardsen er ikke prinsipielt i mot belønninger i barneoppdragelse.  

Barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen: Mener klistramerker kan fungere fint. Foto: Inger Marie Grini
Barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen: Mener klistramerker kan fungere fint. Foto: Inger Marie Grini Vis mer

–  Klistremerkebelønning kan fungere fint for å få barnet til å gjøre noe du ønsker, som for eksempel å rydde etter seg eller samarbeide rundt legging. Pass bare på at du ikke stiller for høye krav. Ved å legge deg litt lavt i hva du krever vil barnet få det til, og dermed føle mer motivasjon. Samtidig smitter ofte samarbeidsviljen over på andre ting, slik at du får en slags ringer i vann effekt, sier hun.

Enkelte foreldre bruker også klistremerkebelønning når barnet skal slutte med bleie.

– Hvis du bruker klistremerker i renslighetstreningen bør du være helt sikker på at barnet har full kontroll over urin/avføring. Merkene signaliserer en forventning om at dette er noe du mener barnet bør klare. Kommer det da noe i buksa, eller dobesøket blir resultatløst er det fort gjort å føle seg mislykket, selv om du ikke kjefter. Du kan bruke klistremerker for å motivere barnet til å prøve å gå på do, fremfor å kun la barnet få dem om det kommer noe i doen, oppfordrer Gerhardsen.

Når det gjelder større barn, må det nok mer enn klistremerker til i følge Gerhardsen.,

– Litt større barn som  nærmer seg skolestart synes ofte ikke merker i seg selv er nok. Da begynner mange å veksle merkene inn i en belønning. Da vil jeg anbefale små, sosiale belønninger som kommer ofte, helst etter kun to eller tre merker. For eksempel at dere spiller et spill, sparker litt ball, leser en bok eller at barnet får velge middag. Slike små, sosiale belønninger virker ofte best både på kort og lang sikt, sier hun.

LES OGSÅ: La barnet få lvo til å klare selv

Spesialist i psykologi, Knut Halfdan Svendsen: – Oppmuntrende ord, ros og annerkjennelse er de viktigste belønningene. Foto: Jan Lillehamre/Cox Media
Spesialist i psykologi, Knut Halfdan Svendsen: – Oppmuntrende ord, ros og annerkjennelse er de viktigste belønningene. Foto: Jan Lillehamre/Cox Media Vis mer

Spørsmålet er hvordan det brukes

Knut Halfdan Svendsen er for de fleste kjent som foreldreveileder fra TV2s dokumentarserie "I de beste familier" og forfatter av «Foreldrehjelpen». Han er spesialist i klinisk psykologi, og har psykologpraksis for barn og voksne i Nedre Telemark. 

Han mener spørsmålet er ikke om «klistremerkebelønning» har noen positiv effekt eller ikke, men hvordan det brukes. 

– Også voksne påvirkes av denne type ytre belønninger, når vi får lønn eller andre goder. Poenget med ytre belønning er å styrke og oppmuntre gode væremåter hos barna, for eksempel å lære seg å samarbeide eller utføre plikter. Men husk at de vanligste og viktigste «belønningene» vi bruker i barneoppdragelse er oppmuntrende ord, ros og annerkjennelse. De fleste foreldre trenger ikke mer enn disse, understreker Svendsen.

– Men noen ganger vil foreldrerådgivere anbefale symbolsk belønning i tillegg, slik som klistermerker eller «bra-kort» som enten kan brukes sporadisk eller systematisk. Fordelen med symbolske belønninger er at de tydeliggjør for barn som trenger det at det er på rett vei. Brukt som eneste positive virkemiddel og uten at foreldrene forøvrig gir sensitiv og følelsesmessig omsorg har det lite for seg. Det er viktigere med oppmuntring, ros og annerkjennelse enn symbolsk belønning etter min vurdering, men noen barn kan på «toppen» av disse ha nytte av tydeligheten i symbolsk belønning.

LES OGSÅ: Barneoppdragelse: Virkemidler uten effekt

Selger motivasjonskalendere for barn

Mange foreldre prøver ut i en eller annen periode belønning for å motivere barnet. Man kan bruke belønninger i form av klistremerker, eller oppsamling av merker som igjen kan innkasseres i avtalte premier.

Og om man ikke vil lage et hjemmelaget avkrysningskjema, eller gi 3-åringen en innføring i Excel's hemmeligheter, finnes det flere muligheter.

Stjernedryss: Belønning satt i system. Foto: Sjarmtrollparty.no
Stjernedryss: Belønning satt i system. Foto: Sjarmtrollparty.no Vis mer

Sjarmtrollparty.no har utviklet en tavlen Stjernedryss som har til hensikt å sette belønninger inn i et system. 

– Da vi utviklet Stjernedryss var dette for å sette fokus på motivasjon. Vi mener at det er viktig at barn føler seg sett i en travel hverdag. Det å få bekreftelse på at vi har en tilhørighet øker følelsen av mestring og gir økt motivasjon, sier Eva Merok hos Sjarmtrollparty.no

Bildene av tavlen viser at de kan brukes for å motivere barna fra alt til å legge segpusse tennergjøre lekser, øve på instrumenter, vaske hendene og til å hjelpe til med husarbeid.

Som å dressere hunder

– Disse metodene er de samme som brukes for å dressere hunder, og de er ikke egnet for å oppdra barn med en sunn selvfølelse og samvittighetssans, forteller Prøsch.

– Med gjennomførte belønningsstrukturer lærer barn at skal man gjøre noe for et fellesskap så må det være en ytre - og oftest materiell - belønning for det. De fleste av oss ønsker at barna våre skal vokse opp og ha en godt utviklet sosial samvittighet og kunne ta ansvar for å bidra til fellesskapet. Dette undergraves ved utstrakt bruk av belønningsssystemer, sier Prøsch.

Hun understreker at god selvfølelse bygges ikke på søte ord og gullstjerner fra andre. Den bygges innenfra i møte med ubetinget kjærlighet, ved å få behov møtt og ved å bli sett og godtatt som de vi er på godt og vondt. 

– Selvfølelsen bygges både innenfra og utenfra 

Klinisk psykolog Knut Halfdan Svendsen er langt fra enig i Prøsch argumenter.

– Å hevde at selvfølelse bare bygges innenifra er spenstig påstand som ikke vil finne støtte innen utviklingspsykologisk teori og forskning. Der vil man si at selvfølelsen både bygges og konstrueres innenifra, men at den også bygges utenifra av tilbakemeldinger fra omgivelsene på det barnet mestrer og behersker, sier Svendsen som mener dette egentlig er ganske opplagt.

– Ubetinget kjærlighet er viktig, men ikke tilstrekkelig for hverken å gi omsorg eller å oppdra et barn. Det trengs også rammer, oppmuntring og korrigering. Vi trenger ikke å lage noen motsetning mellom å være en sensitiv og nær forelder og å gi barna symbolske belønninger de kan veksle inn i aktiviteter eller goder. Det gjelder å finne balansen i forhold til det enkelte barn, avslutter han.

Mange blander fremdeles sammen den ytre konstruerte selvtilliten med den indre selvfølelsen, hevder Prøsch.  

– Vi begynner heldigvis å få en økende bevissthet i fagmiljøene om at mye ros og ytre belønning kan skade utviklingen selvfølelsen vår, sier hun. – I Norge har blant annet Jesper Juuls arbeid for dette vært av uvurderlig betydning, og det er fint å se de endringene dette bringer med seg ved at stadig flere foreldre, helsesøstre, pedagoger og psykologer for øyene opp for den ytre motivasjonens potensielle skadeeffekter, avslutter hun.  

Oppdatert 05.09 kl. 18.15 

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: