<b>KOMPLIKASJONER HOS MOR: </b>Komplikasjoner hos mor etter fødselen er heldigvis sjelden i Norge. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
KOMPLIKASJONER HOS MOR: Komplikasjoner hos mor etter fødselen er heldigvis sjelden i Norge. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Komplikasjoner etter fødsel: Fem plager mor bør vite om

- Disse bør du kjenne til!

Publisert

Alvorlige komplikasjoner hos mor etter fødsel er ifølge jordmor Kjersti Pettersen ganske sjelden her til lands.

– Vi har veldig gode tjenester til fødende kvinner her i Norge, derfor er det mest normalt å ha et helt ukomplisert barselforløp, sier hun. 

LES OGSÅ: Jordmorlivet mitt - slik det egentlig er!

1. Blødninger

Allikevel er det noen komplikasjoner som er mer vanlige enn andre, en av dem er blødninger.

Ifølge Helsenorge.no er det helt vanlig at man blør litt i opp til seks uker etter at man har født, men hvis du får kraftige blødninger bør du kontakte lege. 

– Noen kvinner blør litt mer enn godt er og da blir en typisk veldig sliten og trett og kommer senere i gang med melkeproduksjonen, sier Pettersen.

– Løsning er å spise og drikke godt, hvile mye og amme ofte. Amming gjør også at livmor trekker seg sammen og at kvinnene blør mindre, legger hun til.

SJELDEN KOMPLIKASJONER HOS MOR: - Det er mest normalt å ha et helt normalt barselforløp, sier jordmor Kjersti Pettersen. Foto: Privat
SJELDEN KOMPLIKASJONER HOS MOR: - Det er mest normalt å ha et helt normalt barselforløp, sier jordmor Kjersti Pettersen. Foto: Privat Vis mer

2. Rifter i underlivet

Små rifter i kjønnsleppene, ved skjedeinngangen eller i mellomkjøttet (området mellom skjeden og endetarmsåpningen) er heller ikke uvanlig. Større fødselsskader hvor man «revner helt», såkalt totalruptur, er imidlertid sjeldent

Gode forløsningsteknikker som gjør at barnet fødes rolig og kontrollert, er en av årsakene til at man ser stadig færre slike fødselsskader ved norske sykehus.

– Det vanligste er at kvinner får små rifter som gir lite besvær, men de kan svi og noen større rifter er rett og slett vonde. Da bør en få god veiledning på sykehuset om smertestillende. Og husk; ikke sitt for mye på rumpa dersom riften er vond. Ligg på siden eller på rygg og avlast området, sier jordmor Kjersti.

– Jeg pleier å illustrere det med at dersom man får en rift på 1-2 cm på kneet, så legger man ikke vekt på det, man sitter og hever den skadde foten. Avlastning gjør også at rifter gror bedre, sier hun.

– Godt sydde rifter skal ikke gå opp, men noen har av og til et vev som gjør at det gror dårligere, legger hun til.

LES OGSÅ: - Ikke hørt på skrekkhistoriene om setefødsel!

RIFTER ETTER FØDSEL: Små rifter i underlivet kan svi og større rifter kan være vonde. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
RIFTER ETTER FØDSEL: Små rifter i underlivet kan svi og større rifter kan være vonde. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

3. Problemer med vannlatning

Etter fødselen kan enkelte kvinner oppleve vannlatingsproblemer.

– Epidural og forløsning med tang eller vakuum kan gjøre at noen får problemer med å tisse etter at barnet er født. Da må man få hjelp til kateterisering, det vil si tømming av blæren med tynt plastrør, de første dagene. Men dette er stort sett forbigående, sier jordmor Kjersti.

4. Såre bryst og brystbetennelse

Mange kvinner synes det er vanskelig å få til ammingen og for enkelte kan ammeproblemene føre til såre bryst eller brystbetennelse. Dersom brystspreng og tilstoppede brystganger får bli stående ubehandlet og det kommer til bakterier, kan det oppstå brystbetennelse

– Det er viktig å søke hjelp, sier jordmor Kjersti. – Dårlig ammehjelp og feil sugetak kan gi såre bryst.

I følge Helsenorge.no blir brystbetennelser med bakteriell infeksjon vanligvis bedre av seg selv eller etter antibiotikabruk. Hvis brystbetennelsen skyldes en infeksjon, får imidlertid 1 av 10 kvinner en abscess som komplikasjon. Dette er en opphopning av puss i et hulrom under huden. 

Opphopningen kan føles som en hard, vond kul. Abscesser må dreneres, enten med en nål eller med et snitt fra en skarp kniv. Deretter kan legene behandle infeksjonen med antibiotika. Du kan vanligvis fortsette å amme uansett hva slags behandling du får.

LES OGSÅ: Forandringene etter fødselen få snakker om

BRYSTBETENNELSE: Kan utvikle seg til abscess dersom det ikke blir behandlet i tide. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
BRYSTBETENNELSE: Kan utvikle seg til abscess dersom det ikke blir behandlet i tide. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

5. Underlivsprolaps

Underlivsprolaps er en tilstand der urinblære, livmor eller endetarm faller inn mot skjedeveggen.

Ifølge Forskning.no er underlivsprolaps langt vanligere enn mange kanskje tror, og at det rammer så mange som en av tre kvinner som har født.

Gynekolog Terje Sørdal ved Medicus.no har tidligere fortalt til Mammanett at det finnes flere ulike typer underlivsprolaps. - Det finnes minst syv typer som kan variere fra lett til alvorlig grad, sier han.

Sørdal forteller at de hormonelle endringene som skjer etter fødselen og i ammeperioden er en viktig forklaring. 
– På dette tidspunktet er kvinnen lavøstrogen. Slimhinnene i skjeden blir tynne og holdfastheten i bekkenbunnen blir svakere. En del kvinner opplever denne slappheten som plagsom og kan kjenne at livmorhalsen synker ned mot skjedeåpningen. Normalt vil forholdene rette seg når kvinnen er ferdig med å fullamme og syklusen kommer i gang igjen, sier han. 

LES OGSÅ: Er du gravid og sliter med vann i kroppen? Her er ekspertenes beste råd.

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer