Storfamilie

Kristina (23) har 21 barn

Har satt seg som mål å få 100 barn innen hun fyller 30!

HUSET FULLT: Dersom paret fortsetter å få barn i samme takt som de har gjort hittil, ligger de an til å få en av verdens største familier. ILLUSTRASJONSFOTO: NTB Scanpix
HUSET FULLT: Dersom paret fortsetter å få barn i samme takt som de har gjort hittil, ligger de an til å få en av verdens største familier. ILLUSTRASJONSFOTO: NTB Scanpix Vis mer
Publisert

Med moderne bioteknologi (og nok penger!) synes det ikke å være noen grenser for hvor mange barn et menneske kan få - kanskje bortsett fra etiske.

Russiske Kristina Ozturk (23) har nemlig satt seg som mål å få minst 100 barn innen hun fyller 30 år.

Målet høres kanskje en smule ambisiøst ut, men Kristina og hennes tyrkiske millionær-ektemann Galip Ozturk (56) er allerede godt på vei til å nå målet sitt. I skrivende stund har de 21 barn og hele 19 av dem ble født i løpet av 2020!

Vil koste rundt åtte millioner kroner

Hvordan er så dette egentlig mulig? Jo, Kristina og ektemannen har fått 20 av barna sine ved hjelp av surrogati. Dette innebærer at barna er biologisk deres, men at de har blitt båret frem av andre kvinner.

Ifølge The Sun vil det å få 100 barn koste paret i overkant av åtte millioner norske kroner, da de betaler cirka 8000 euro for hvert barn. Alt går via en klinikk i den georgiske byen Batumi hvor de bor, slik at paret ikke har direkte kontakt med kvinnene som bærer frem barna deres.

Med nok penger til å forsørge barna, og ikke minst til å betale alle barnepasserne som hjelper dem, ligger paret an til å få verdens største familie.

Kristina kan i alle fall slå rekorden om å være den kvinnen som har fått flest barn. Ifølge Guinness World of Records fikk en russisk kvinne, gift med Feodor Vassilyev, 69 barn på 1700-tallet. Den store forskjellen er imidlertid at denne kvinnen visstnok fødte alle sine barn selv, deriblant 16 par med tvillinger, syv par trillinger og fire par med firlinger.

Kristina ser riktignok ikke bort ifra at hun i fremtiden ønsker å bære frem flere av barna selv. Hvor mange barn paret til slutt ender opp med å få, gjenstår imidlertid å se.

– Vi er ikke klare til å avgjøre et endelig antall ennå. Alt har sin tid, sier Kristina ifølge The Sun.

Ulike regler fra land til land

Paret er bosatt i Georgia, som ifølge Bioteknologirådet er ett av 15 europeiske land hvor surrogati er tillatt. De øvrige landene er Albania, Armenia, Belgia, England, Hellas, Hviterussland, Kazakhstan, Kypros, Makedonia, Nederland, Romania, Russland, Tsjekkia, og Ukraina.

Av disse 15 er det 8 land som har spesifisert kriterier. Kypros tillater for eksempel kun surrogati uten betaling, det man kaller altruistisk.

Noen land har krav om godkjenning fra retten, mens Belgia har ingen lovregulering. I Nederland skilles det mellom høy- og lavteknologisk, som betyr med eller uten bruk av IVF (prøverørsbefruktning). Tilbudet uten IVF er lettere tilgjengelig.

Hvor mange barn en surrogat kan være opphav til totalt, eller hvor mange surrogatbarn det er lov å få, finnes det derimot ikke tall på.

Flere kjendiser har benyttet surrogat

Også i USA er det vanlig at velstående mennesker benytter seg av surrogater. En av de mest kjente er kanskje Kim Kardashian som har vært åpen om at to av hennes fire barn er født ved hjelp av surrogati.

Årsaken skal være at hun tidligere har vært gjennom to tøffe svangerskap og at hun har fastsittende morkake, en komplikasjon som kan føre til livstruende blødninger i forbindelse med fødselen. Uten surrogati hadde det derfor kanskje vært vanskelig for Kardashian å få den store familien hun alltid har ønsket seg.

Kjendispar som Sarah Jessica Parker og Matthew Broderick, Nicole Kidman og Keith Urban, har også benyttet seg av surrogati.

Ville ikke være mulig i Norge

Hvorvidt surrogati bør bli tillatt også her i Norge, har blitt hyppig diskutert. Bioteknologirådet, organet som er oppnevnt av regjeringen for å gi råd til myndighetene i saker som vedrører moderne bioteknologi, valgte i 2015 å gå imot kommersiell surrogati.

– Rådsmedlemmene så det som uetisk å gjøre dette, det vil si å bære fram og føde et barn mot betaling. Kommersiell surrogati medfører også risiko for at surrogatmoren utnyttes. Rådet mente da at det er grunn til bekymring for at legalisering av kommersiell surrogati kan bidra til en kommersialisering av forplantningsprosessen, hvor barnet kan bli behandlet som en handelsvare, sier leder av Bioteknologirådet Ole Frithjof Norheim.

Må sikres de samme rettighetene

Selv om det per i dag ikke er tillatt her til lands, har også flere norske par valgt å dra til utlandet for å få barn ved hjelp av surrogat. KK har tidligere skrevet om paret Kjartan Haugen og Knut Pelerud, som ble kjent etter sin deltagelse i tv-programmet «Sommerhytta».

I 2019 solgte de leiligheten sin på Tjuvholmen i Oslo for å få nok penger til å få barn ved hjelp av en amerikansk klinikk.

I sin uttalelse fra 2015 understrekte Bioteknologirådet at uavhengig av hvordan surrogati lovreguleres, må barn som fødes etter surrogati sikres de samme rettigheter og muligheter i livet som alle andre barn.

– Det er politisk flertall mot surrogati i Norge og det er ikke mulig å si per i dag om surrogati vil bli tillatt i Norge. Det var et tydelig krav om at det ikke skal ligge økonomiske motiver bak for å bli donor da eggdonasjon ble tillatt, så det er naturlig å tro at altruisme også ville vært et krav for surrogati, om det i fremtiden skulle bli tillatt i Norge, sier Norheim.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer