Dersom du har gledet deg til å bli gravid og endelig kan holde en positiv graviditetstest i hånda, ser du sikkert frem til å fortelle den store nyheten til alle du kjenner.
Men er det ok å fortelle venner og bekjente om graviditeten tidlig, eller bør du holde det hemmelig til du har passert uke 12?
KK har spurt to kvinner som har ulike synspunkter og erfaringer rundt det å fortelle om sine graviditeter tidlig.
Fortalte sjefen om graviditeten i uke seks
Tobarnsmor Liss (32) forteller at hun allerede i uke seks valgte å informere arbeidsplassen sin om at hun ventet sitt andre barn.
– Jeg var skikkelig trøtt i denne graviditeten og var veldig sliten av å ha en aktiv toåring hjemme. Jeg fortalte det derfor fordi jeg trengte litt tilpasninger for at hverdagen skulle gå opp. I denne perioden delte vi også nyheten med familie og venner etter hvert som vi møtte dem, sier hun.
Til tross for at hun hadde hatt utfordringer med å bli gravid og at det på grunn av tidligere komplikasjoner var en reell fare for graviditet utenfor livmoren, føler Liss at det å fortelle om graviditeten tidlig var det riktige for henne.
– For meg var det viktig å vite at jeg hadde støtte fra andre dersom noe skulle skje.
– Jeg tror også at man får mer rom for å sørge hvis man er åpen om graviditeten helt fra starten, da det kanskje er lettere å be om det hvis folk er informert, sier hun.
– Men vi hadde veldig god kontroll på hvem vi fortalte det til. Vi gjorde det aldri offentlig ved å skrive det i en status på Facebook og vi tok ikke en ringerunde for å fortelle det til alle vi kjenner. Ved en spontanabort tror jeg det kan være greit å slippe å måtte gjøre en offentlig tilbaketrekking av svangerskapet i sosiale medier.
Ingen fasit på når man bør fortelle
Kari Aarø, leder i Den norske jordmorforening, forteller at cirka 20-30 prosent av alle svangerskap ender i spontanabort og at de aller fleste (cirka 80 prosent) skjer i det første trimesteret.
Dette er nok hovedårsaken til at det i dag fortsatt eksisterer en uskreven regel om at det er lurt å vente med å fortelle om graviditeten til man har passert uke 12.
Men ifølge Aarø finnes det absolutt ikke noe fasitsvar når det kommer til dette.
– De fleste synes det er greit å vente med å fortelle om graviditeten til etter uke 12, men dette må være opp til hver enkelt.
– Når kvinnen kommer til jordmor går de gjennom tidligere graviditeter og kan snakke om det dersom hun har hatt en spontanabort tidligere. Det er ulikt hvordan kvinner opplever og reagerer på en spontanabort. Det beste dersom hun ønsker å snakke om det, blir å ta det opp med sin jordmor eller fastlege, sier hun.
Slik delte vi den gode nyheten på Facebook
Fikk stort sett bare positive reaksjoner
Til tross for at faren for spontanabort er større før uke 12, velger mange å gjøre som Liss og fortelle det langt tidligere.
KK Mamma (tidligere Mammanett) foretok for noen år siden en undersøkelse blant sine lesere. Blant de 7600 som svarte, oppga hele 78 prosent at de offentliggjorde graviditeten før svangerskapsuke 12.
Litt over halvparten, 51 prosent, offentliggjorde graviditeten før svangerskapsuke 9, mens bare 22 prosent venter med å dele det glade budskap til etter uke 12.
Liss forteller at hun stort sett bare fikk positive reaksjoner på at de valgte å dele nyheten såpass tidlig.
– Ledelsen på arbeidsplassen min satte stor pris på at jeg var ærlig slik at de kunne tilrettelegge arbeidsdagen og finne en vikar til stillingen min ganske tidlig. Nå skal det sies at jeg har en veldig trygg arbeidsplass hvor de ikke ville sette meg i «bås» bare fordi jeg var gravid. Men jeg opplevde også at noen bekjente sa «Oj, det var tidlig!» da jeg fortalte hvor langt jeg var på vei, sier hun.
DELTA I DISKUSJONEN: Når skal man fortelle om graviditeten?
Angret på at hun fortalte tidlig
Tobarnsmor Kristine (35) valgte også å dele nyheten om sin første graviditet tidlig. Da hun var cirka fire-fem uker på vei, fortalte hun det til familien, sine nærmeste venner og andre bekjente.
Noen uker senere merker hun imidlertid at brystene ikke lenger er like ømme og kort tid etterpå kommer det en blødning. På legevakten får hun bekreftet at hun har hatt en spontanabort.
– Jeg var helt knust og lå på sofaen i et par døgn. Jeg kan ikke huske å ha grått så intenst og sårt noen gang før. Det var veldig viktig og riktig for meg å la meg selv reagere slik, selv om det å miste «så tidlig» er såpass normalt, forteller hun.
Etter spontanaborten opplevde Kristine det å skulle informere omverdenen om at det ikke ble et barn allikevel som en ekstra belastning.
– Det såre var at jeg hadde vært så glad da jeg fortalte det til vennene mine og at jeg fortalte når jeg hadde termindato. Jeg hadde gledet meg sånn til å få et mai-barn og alle sa til meg at det var så bra å få barn om våren.
– I ettertid angrer jeg på at jeg fortalte om graviditeten til flere enn kanskje mamma og bestevenninnen min. Jeg merket fort hvem jeg angret på å ha delte det med, da jeg ikke orket å fortelle dem om spontanaborten selv men fikk bestevenninnen min til å gjøre det på mine vegne. Men det var selvsagt hyggelig å få en kjærlig SMS fra de jeg ikke hadde ringt, sier hun.
– Mange mener det er bra å dele nyheten tidlig, selv om det ender i spontanabort, fordi det bidrar til å redusere tabuet rundt det. Hva tenker du om det?
– Jeg tror det er få som forteller om en spontanabort før de har lagt det litt bak seg, men det er jo de som deler fordi det er bra å snakke om det og fordi det leger sårene litt.
– Selv synes jeg ikke det er så stort tabu rundt spontanabort, men når man først velger å snakke om det provoserer det meg at mange begynner å analysere hva det var som ledet til aborten - for eksempel at du i graviditeten har spist noe feil. Slikt skal man aldri si til noen som har mistet, for tro meg; å bebreide seg selv klarer man fint på egenhånd!
