Jeg vil fortelle om min andre fødsel, da jeg fikk min lille Isak. Som første gang var jeg på overtid og dagene sneglet seg av gårde.Det hadde vært ett laaangt og plagsomt svangerskap der den ene plagen avløste den andre, så det var ikke fritt for att jeg gledet meg til å få dette overstått. Mitt første svangerskap var bare kos, det var ingen plager bortsett fra en litt dramatisk slutt på fødselen. Så dette var en helt ny opplevelse for meg, og selvfølgelig var ikke humøret på topp så de andre i huset (far og storebror på 8) listet seg på tå når jeg tordnet som mest. Så når jeg våknet kl 07.00 (nøyaktig en uke over ul. term.) og kjente at det berømte vannet hadde gått ble jeg bare glad.

Jeg var selvsikker og trygg hadde tross alt vært igjennom dette før. Og når første ri kom kl. 08.00 ble jeg bare enda gladere da dette liksom konstanterte att NÅ var det igang Jeg gikk inn å vekket min mann, som febrilsk hoppet opp og var klar til å kjøre på minuttet. Men etter ett kvarter overtalelse fikk jeg forklart att det hastet ikke så veldig da. Kl.09.00 vekket vi storebror som storøyd spurte fem ganger om det virkelig var i dag vi skulle få møte babyen.