Fast skjermtid eller fri skjermtid? Det er spørsmålet mange av dagens foreldre stiller seg. For mens noen foreldre sverger til faste tider for barnas skjermbruk, lar andre skjermtiden være litt mer flytende. Ja, faktisk også helt fri.
En av dem som praktiserer fri tilgang til skjerm for sitt barn, er Sommer Kristiansen (44).
For sønnen på snart ni år innebærer det at han selv får lov til å styre når og hvor lenge han skal sitte med Nintendo-en eller nettbrettet sitt. Favorittaktiviteten er å spille Minecraft.
– Han liker også å se på at andre spiller i programmet Filmklipp på NRK Super, og så tar han med seg det han har lært når han selv spiller Minecraft. Noen ganger bygger han Minecraft Lego og gjenskaper husene i spillet etterpå. Jeg synes det bare er positivt, fordi han lærer egentlig utrolig mye av det, sier Sommer.
– Nylig fikk han også lov til å begynne å spille Fortnite, etter at jeg selv så hva det gikk ut på, men han får kun lov til å chatte med folk han kjenner. Jeg ser ikke noe negativt i at han sitter på skjerm, men jeg er som regel sammen med ham. Jeg synes det er viktig at vi voksne følger litt med, og foreløpig synes han uansett ikke at det er særlig gøy å sitte alene.
Så mange år av livet ditt har du brukt på mobilen når du dør
Aktiv på fritiden
Så lenge sønnen har en aktiv og variert fritid, ser Sommer ikke noen grunn til å sette begrensninger for sønnens skjermtid.
– Vi er en ganske aktiv familie. Vi er mye ute, han er med på speideren og vi driver begge med klatring. Så lenge han bruker kroppen sin nok, ser jeg ikke noe problem med at han enkelte dager bruker mye tid på skjermen. Hadde han vært veldig passiv ellers, hadde det kanskje stilt seg litt annerledes, sier hun.
– Når han får besøk, legger han fra seg nettbrettet med en gang og leker i stedet. Han velger alltid lek foran skjerm. Om vi skal noe og jeg ber ham legge fra seg nettbrettet, gjør han alltid som han har fått beskjed om. Det blir aldri noen diskusjon ut av det.
Sitter sjelden lenge
Fri skjermtid betyr i utgangspunktet at sønnen kan sitte foran skjermen fra morgen til kveld, dersom han ønsker det. Men Sommer forteller at han sjelden sitter mer enn et par timer i strekk.
Hun tror det blant annet skyldes at hun nettopp ikke har satt så strenge regler rundt skjermbruken.
– Jeg ser på noen av kompisene som har begrenset skjermtid at det blir mye diskusjoner rundt det, noe jeg ikke opplever her hjemme. Jeg synes en del foreldre kan være veldig strenge med barna og deres skjermbruk, og så følger de det ikke opp selv. Jeg er ofte med på aktiviteter og lekeplasser, og da ser jeg stadig foreldre som er med, men som ikke deltar og heller sitter med telefonen sin.
– Veldig mange bruker også skjermen for å få litt pause selv. Vær heller mer aktive og ikke bruk skjermen som en barnevakt. Så lenge man deltar litt i det barna gjør på skjermen, og barna har andre interesser i tillegg, tror jeg skjermtid bare er positivt, sier hun.
Slik oppmuntrer du barna til lek og kreativitet - uten skjerm
Kan føre til avhengighet
En del foreldre er nok redde for at fri skjermbruk kan føre til at barna deres vil bli avhengige. Ifølge Tove Lafton, professor i pedagogikk ved institutt for barnehagelærerutdanning ved OsloMet, finnes det da også flere internasjonale studier som peker på at det er en sammenheng mellom mye tid foran skjermen og ulike former for avhengighet.
– Det som det imidlertid er viktig å merke seg, er at mange av studiene det refereres til er store spørreundersøkelser som undersøker antall timer foran skjermen og ser det i sammenheng med noen få utvalgte parametre. Få av studiene går inn i hva barn gjør foran skjermen, hvem de bruker skjerm sammen med og hva slags støtte de får fra foresatte, andre viktige voksne og eldre barn, sier hun.
Viktigere å snakke om innhold
Lafton er en av flere forskere som jobber med det internasjonale forskningsprosjektet DigiGen hvor de ser på hvordan digitalisering påvirker barn og unge.
Et interessant funn er ifølge Lafton at barn sitter ofte alene foran skjermen, og at mye av helgens skjermtid for de yngste brukes tidlig på morgenen.
Professor Halla Bjørk Holmarsdottir som leder denne studien, har tidligere sagt til Dagsavisen at hvor mye tid barna bruker på skjerm hjemme og på skolen er mindre interessant. Hun mener at det er mye viktigere å snakke med barna om innhold og opplevelser.
– Barna uttrykker selv at de vet hva de kan se på og at det er installert sperrer som gjør at de ikke kan gå hvor som helst. Samtidig formidler de at det finnes mye ute på nett som kan være skremmende, og noen forteller også om ting de skulle ønske de ikke hadde sett, sier Lafton.
I DigiGen kommer det også frem at både barn og foreldre er opptatt av at for mye skjermtid ikke er bra.
– Barna vi har snakket med er i aldersgruppen fem til ti år. De fleste uttrykker at to timer skjermtid per dag er regelen, og at de ofte ikke har skjermtid i ukedagene, men at de har det i helgene. Det ser derfor ut til at foreldre begrenser barns skjermtid og at mange familier allerede har klare regler for hvor lenge de kan være på skjerm.
– Når vi har snakket med barna så ser vi at jo yngre barna er, jo mer lojale er de til foreldrenes grenser. De aksepterer gjerne det foreldrene sier og synes det er fornuftig. Barna er veldig oppmerksomme på at ulike regler kan gjelde for voksne og barn, både hjemme og ute.
Tør ikke fortelle foreldrene
Barn som opplever at de kan diskutere det digitale innholdet med foreldrene sine, ser ifølge Lafton ut til å være bedre rustet til å vurdere hva de bør gjøre, hvordan de skal forholde seg på nett og til å ta stilling til innholdet selv.
– Selv om vi ikke kan gi et svar på hva som er «best» for barn i enhver situasjon, så ser vi at noe av det viktigste for barna er å ha voksne rundt seg som de kan snakke med om hva de opplever.
– Det kan se ut til at veldig strenge grenser gjør at barn velger å ikke fortelle hva de opplever hvis de for eksempel bevisst har oppsøkt venner som har tilgang til digitalt innhold de selv ikke har tilgang til. Dette kan for eksempel være spill de ikke får spille eller sosiale medier de er for unge til. Ofte begrunnes dette med at de har gjort noe galt og da lar de heller være å fortelle om det.
Flere av foreldrene som har deltatt i studien sier de har for lite kunnskap om hva som skjer i barnas digitale verden, og at de ikke helt vet hvor de skal henvende seg for å få vite mer.
Noen sier de skulle ønske at de kunne diskutere dette med skolen i større grad, men at de opplever å bli møtt som «vanskelige» hvis de stiller spørsmål om bruk og begrunnelser for bruk.
– Samtidig uttrykker flere av dem at gjerne skulle hatt mer kunnskap som ikke var basert på synsing. Foreldre på tvers av alle de tre foreldregruppene opplever at det er krevende å vite hva som nødvendigvis er best. Mange av foreldrene uttrykker at det er krevende å være forelder i dagens samfunn, så jeg undrer meg over om vi tar foreldres behov for kunnskap nok på alvor, sier Lafton.
- Skjermtid har overraskende positive effekter på barn
