LAR BARNA FÅ SAGE OG KLATRE I TRÆR: Ikke alle barnehager er like åpne for risikolek som Sunnland barnehage i Trondheim. Foto: NTB scanpix
LAR BARNA FÅ SAGE OG KLATRE I TRÆR: Ikke alle barnehager er like åpne for risikolek som Sunnland barnehage i Trondheim. Foto: NTB scanpix Vis mer

Lar treåringene få bruke sag og øks i barnehagen!

- Barn trenger denne typen risikolek, mener ekspert.

I Sunnland barnehage i Trondheim får barn helt ned i tre års alder lære seg hvordan de skal bruke kniv, sag og øks.

Primus motor bak det hele er barne- og ungdomsarbeider, Anders Kojen. Ideen fikk han da han observerte hvordan de eldste barna stadig trakk seg til et tomt naturområde i barnehagen.

– Etterhvert som barna ble lei av de vanlige lekeapparatene, begynte de å leke med steiner og pinner som lå på bakken. Dette ga meg ideen til å lage en naturlekeplass på dette ubrukte området, forteller han.

MANGE MATERIALER: Barnehagen får byggematerialer fra foreldre og velvillige bedrifter i nærmiljøet. Foto: Privat
MANGE MATERIALER: Barnehagen får byggematerialer fra foreldre og velvillige bedrifter i nærmiljøet. Foto: Privat Vis mer

Hogger ned trær og bygger hytter

Resultatet ble prosjektet «Pinneparken» hvor ungene selv får være med å bestemme hva som skal bygges. Takket være donasjoner av paller, planker og dekk fra nærmiljøet, har barna rikelig med materialer å bruke.

Noen ganger går de på tur for å hogge ned et tre som de tar med seg tilbake til barnehagen. Den velfylte redskapboden har verktøy mange nok vil klassifisere som farlige for barn.

UTFORDRER BARNA: Anders Kojen ved Sunnland barnehage. Foto: Privat
UTFORDRER BARNA: Anders Kojen ved Sunnland barnehage. Foto: Privat Vis mer

For mens man i enkelte barnehager velger å fjerne alle trærne for å gjøre barnehagen sikrere, går man her motsatt vei; Gjennom risikolek skal barna lære seg å bli selvstendige og få kjenne mestringsfølelse.

– Som regel planlegger vi på forhånd hva vi skal lage, for å skape en forventning. Så fordeler vi oppgavene på grupper med barn i forskjellige aldre, da det er fint for de yngste ha et forbilde. Et av målene er at de skal lære seg å bli selvstendige, men at de samtidig skal lære å spørre om hjelp.

– Det aller viktigste nøkkelordet er imidlertid samarbeid, forteller Kojen.

Støttes av foreldrene

– Vi var positive helt fra starten av, forteller Siri Bratvold. Hun er mamma til Eilif (6) og Elsie (4) som begge har fått teste pinneprosjektet i Sunnland barnehage.

Bratvold sier at en stor årsak til dette er at hun er trygg på at barna får lære seg å bruke verktøyene av kompetente voksne som følger godt med.

– Det å kunne skade seg er selvsagt alltid en del av bildet når man driver med verktøy, men vi har hatt mer fokus på den verdien prosjektet ga i forhold til mestring og at de kunne begynne å bruke et område i barnehagen som lå dødt, forteller hun.

Har latt seg inspirere

Eilif som nylig har begynt i førsteklasse, har gitt uttrykk for at han savner tiden med Anders i pinneprosjektet. Her har han blant annet fått være med på å bygge kiosk, sjørøverskip og ikke minst en spennende hinderløype som ble lengre for hver dag som gikk.

Men selv om han har sluttet i barnehagen, har han langt ifra gitt seg med byggingen.

– Vi har nå latt ham få bruke verktøy for å bygge ting når vi er på hytta. Det tror jeg ikke vi hadde tenkt på om de ikke hadde hatt dette prosjektet i barnehagen. Men når vi ser hvor stort engasjement han har hatt rundt dette, har vi blitt inspirerte til å fortsette på hjemmeplan, sier Bratvold med et smil.

LES OGSÅ: 7 tegn på at barnet ditt har det bra i barnehagen

IVRIG SNEKKER: Eilif (6) har nå også begynt å snekre hjemme. Foto: Privat
IVRIG SNEKKER: Eilif (6) har nå også begynt å snekre hjemme. Foto: Privat Vis mer

Tar godt vare på sikkerheten

En gang i året kommer kommunen på besøk i barnehagen for å kontrollere sikkerheten på lekeområdet.

– Vi har fått et veldig godt samarbeid med dem. Vi har også en liste med sikkerhetspunkter som vi forholder oss til på daglig basis; det skal for eksempel ikke ligge noen løse spikere på bakken og ting skal ikke ligge under fallhøyder. Alle vi som jobber her har et ansvar for at dette skal være en trygg lekeplass, forklarer Kojen.

Han er redd for at utviklingen går mot at vi skjermer barna våre for mye.

– Jeg frykter at det blir normalt for barn å sitte inne og bare være sosiale gjennom Facebook og at de ikke får være ute og lære å kjenne kroppen sin.

– Det å få klatre i trær, bruke kroppen og holde på med verktøy er positivt for barn. Belønningen for meg er å se den fellesskapsfølelsen barna har og den enorme mestringsfølelsen de får, sier han.

LES OGSÅ: GPS-klokker til barn, trenger vi det?

HINDERLØYPE: Et av de mest populære innslagene i barnehagen, er hinderløypen barna selv har bygget - og som blir litt lengre for hver eneste dag. Foto: Privat
HINDERLØYPE: Et av de mest populære innslagene i barnehagen, er hinderløypen barna selv har bygget - og som blir litt lengre for hver eneste dag. Foto: Privat Vis mer

- Barn trenger risikolek

Henrik Neegaard er høgskolelektor ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og har skrevet boken «Friluftsliv og uteliv i barnehagen» sammen Torbjørn Lundhaug ved Høgskolen i Bergen. Han sier risiko kan ses på to forskjellige måter.

VIKTIG: Barn trenger risikolek for å teste kroppen sin og se hva de kan få til, mener høgskolelektor Henrik Neergaard. Foto: Privat
VIKTIG: Barn trenger risikolek for å teste kroppen sin og se hva de kan få til, mener høgskolelektor Henrik Neergaard. Foto: Privat Vis mer

– Subjektiv risiko er det man selv opplever som farlig, for de minste barna kan det være å balansere på kanten rundt sandkassa. Det er ikke langt ned, men oppleves allikevel som en utfordring. Objektiv risiko kan være aktiviteter som alle ser er farlige, som å klatre høyt, leke med farlige redskaper eller sykle fort, forklarer han.

Selv om det å bruke øks og sag åpenbart kan være farlig, mener han at barn trenger denne typen risikolek.

– Barn må få lov til å bli kjent med verden, de trenger å teste kroppen sin og se hva de kan få til. Hvis du lærer deg å bruke disse redskapene, blir risikoen minimert og akseptabel. Det gir en enorm mestringsfølelse og lærer barna at «Hvis jeg øver, så klarer jeg».

Neegaard mener det ikke er noe i veien for at selv barn i to-treårsalderen kan lære seg å spikke med kniv.

– Barn i denne alderen er i en rasende motorisk utvikling, og de har evnen til å lære seg masse ferdigheter. Vi må ikke undervurdere barna, sier han.

– Men for at barna skal lære seg å spikke med kniv, er det selvsagt under en forutsetning om at de får veiledning av voksne som selv kan denne ferdigheten og at de er tilstedeværende. Det er en balansegang mellom akseptabel risiko som småkutt, mot mer alvorlige kutt. Man kan ikke bare gi barna en kniv og la de få løpe rundt med den, sier han.

Blir usikre på seg selv

Dersom barn blir for mye skjermet fra risikolek, kan de ifølge Neegaard bli usikre på seg selv og redde for å prøve ting.

– De kan bli reserverte og vente på at andre skal ta valg for dem. Hvis du stadig har fått høre at ting kan være farlig og at du må passe deg, får du det innprentet selv om det kan være høyst håndterbart.

– Det å falle av en sykkel kan være farlig, men alle kan lære å sykle som barn. Dersom du fratar barna risikoen, tar du fra dem mange muligheter!

LES OGSÅ: På denne skolen finnes det ikke regler: - Barna får lov til alt, så lenge de ikke dreper hverandre!

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: