Barn født på slutten av året får oftere ADHD-legemidler eller ADHD-diagnose enn barn født tidlig på året – og hyppigst er det blant barna født i oktober-desember.

Dette slås fast i en ny studie fra Folkehelseinstituttet hvor forskerne har undersøkt ADHD-diagnoser og bruk av legemidler ved ADHD blant 510 000 norske barn i alderen 6–14 år.

Tallene viser at sannsynligheten for å få ADHD medisiner eller diagnose er 1,4 ganger høyere for gutter født sent på året enn de som er født tidlig på året. Tilsvarende tall for jenter var 1,8.

- Vi har en tendens til å medisinere umodenhet

Folkehelseinstituttet sier at de ikke med sikkerhet kan si hva som er årsaken til forskjell i medisinering og diagnostisering, men at det er mulig at den relative umodenheten hos barn født sent på året er det som gjør utslaget.

– Dette bekrefter det som også tidligere studier har funnet; at vi har en tendens til å medisinere umodenhet. Siden dette er en såpass stor studie, med en halv million barn, synes jeg det er ekstra urovekkende, sier lege Charlotte Lunde.

Lunde som jobber i barne- og ungdomspsykiatrien og er spesielt opptatt av barn og unge med ADHD, mener dette viser en tendens til å medisinere bort normal småbarns-atferd for å få ro i klasserommet.

– Manglende impulskontroll og det at man er lett å avlede, er symptomer som kan bli feiltolket. Barn er lette å avlede. Det at et lite barn på seks år virrer rundt i klasserommet og ikke vil sitte stille på plassen sin, kan være helt normal atferd som barn driver med. Alle som kjenner små barn vet dessuten at de lett mister tålmodigheten om de ikke er motiverte. Barn som er født sent på året kan derfor komme skjevt ut fordi de ikke er motiverte til å sitte stille for å lese og skrive når de er fem år gamle, sier hun.

LES OGSÅ: Har barnet mitt ADHD eller bare masse energi?

Vanskelig å se andre årsaker

Hun synes det er vanskelig å tenke seg hvilke andre grunner denne forskjellen eventuelt skulle kunne ha.

– Jeg mener dette kan tolkes som en form for overdiagnostisering og det er ingen studier som har vist det motsatte, sier hun.

Lunde tror dagens skolesystem med skolestart for seksåringer, kan være en medvirkende årsak til at barn født på slutten av året oftere får ADHD-legemidler.

– Vi kan ikke utelukke at det å starte tidligere på skolen kan være en årsak. Det er et enormt press på barn i skolen i dag og vurderingen av barn starter alt for tidlig. For mange er dette en utløsende årsak til å oppsøke spesialisthelsetjenesten.

– Tidlig skolestart tar også ifra barn muligheten til å leke. Lek er en form for læring, og barn er avhengige av å få utfolde seg i frilek for å utvikle seg normalt. Dette er faktisk hjerneforskere helt enige om. Jeg er usikker på om dagens skole tar nok hensyn til dette, og det kan være uheldig for barns utvikling.

LES OGSÅ: - Barn må få leke i søla, putte ting i munnen og generelt være barn

Antar sammenheng med alder for skolestart

Marte Strøm er forsker ved Institutt for samfunnsforskning. Hun synes funnene i den norske studien er interessante, da de har samme resultat fra tilsvarende studier i Danmark og Tyskland.

I en tysk studie sammenlignet man barn født rett før nyttår med barn født rett etter. Her fant forskerne at desemberbarn hadde 22 prosent høyere sannsynlighet for å være diagnostisert med ADHD enn januarbarna. Det samme mønstret gjentok seg i de delene av Tyskland hvor skolestart ble bestemt av andre datoer enn nyttår.

– I likhet med den norske studien, viste de at barn som er født nær «skolestart cut-off» oftere får en ADHD diagnose. Men biologisk sett skal det ikke være noen grunn til at barn født i desember har større sannsynlighet for å få ADHD enn de som er født i januar, sier hun.

– Mange tolker det derfor sånn at det er en fare for at vi medisinerer barn for å få ro i klasserommet, fordi helt normal uro blant de yngste oppfattes som ADHD.

LES OGSÅ: Barn med ADHD er ikke alltid urolige

Skal se nærmere på om forskjellene skyldes modenhet

Strøm har blant annet jobbet med en studie som har sett på om det er en ekstra stor ulempe for gutter å være yngst i klassen.

Forskerne sammenlignet avgangskarakterer på ungdomsskolen for å se om de yngste gjorde det dårligere og om det var noen kjønnsforskjeller.

– Resultatet var at gutter født sent på året gjør det dårligere enn gutter født tidlig på året, og at forskjellen var større enn den tilsvarende forskjellen mellom jenter født sent og tidlig på året. De yngste hadde også større sannsynlighet for å falle fra på videregående, men her er kjønnsforskjellen ikke like tydelig, sier hun.

I likhet med ADHD-studien, antar man at dette kan skyldes forskjeller i modenhet. Det å være født sent på året kan derfor ha langtidskonsekvenser for hvilket studie man kommer inn på og hvilket yrke man får.

Institutt for samfunnsforskning vil i samarbeid med Folkehelseinstituttet fremover jobbe for å finne ut om denne typen forskjeller faktisk skyldes modenhet, og om kjønnsforskjeller i modenhet tidlig i skoleløpet og i puberteten kan bidra til å forklare hvorfor jenter i snitt får bedre karakterer enn gutter.

– Vi planlegger å se nærmere på både kognitiv og fysisk modenhet. Blant annet ved å bruke fysiske modenhetsmål med data fra de store helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag, sier Strøm.

LES OGSÅ: Dette øker risikoen for å få en ADHD-diagnose

Uheldig konsekvenser av å få feil diagnose

I dag praktiserer de fleste leger ifølge lege Charlotte Lunde seks års aldersgrense for å medisinere barn for ADHD. Hun synes det er vanskelig å si noe om hvorvidt man burde sette en høyere, fast aldersgrense.

– Det er mange barn som faktisk har diagnosen og som kan slite såpass mye med det sosiale og det faglige, at det kan være viktig å få en tidlig «merkelapp» slik at de blir møtt på riktig måte. Ubehandlet ADHD kan også være en risikofaktor for hvordan de har det og klarer seg. En diagnose kan absolutt være til hjelp også for de mindre barna, men denne studien viser at vi må være ekstra på vakt før vi medisinerer de yngste, sier hun.

– Det mest negative med dette, er at feil diagnose gir barna en selvforståelse som «syke» og ikke- mestrende. Dette kan være uheldig å ta med seg inn i voksenlivet.

– I tillegg vet man ikke hvilke skadevirkninger disse medisinene kan ha på lang sikt. Det finnes studier som viser at medisinene faktisk ikke har effekt over tid, og at de bare har god effekt noen måneder. Men det finnes ikke god nok forskning som kan si noe om hvordan det er for barn å gå på disse medisinene i årevis. Det er derfor utrolig viktig at man følger barna tettere og tar bort medisinen om den ikke lengre har effekt eller om bivirkningene er store. Apetittreduksjon og innvirkning på søvn er to bivirkninger som de aller fleste opplever, sier hun.

– Studier har også vist at ADHD medisiner kan ha konsekvenser for leken. Det har blant annet blitt gjort dyrestudier der rottebarn som får ADHD medisin slutter å leke.

– Det er derfor flere ting man bør ta til etterretning i forhold til resultatene av studien Folkehelseinstituttet har kommet med, sier Lunde.

LES OGSÅ: Foreldre til barn med ADHD møter mange fordommer hos andre foreldre