Lege mener mange matintoleransetester villeder foreldre til å tro at barna har matallergi

Mange barn har ikke matallergi, men forstoppelse.

MATALLERGI HOS BARN: Lege retter skarp kritikk mot matintoleransetester som brukes av alternative behandlere. Foto: Natalia Deriabina / Shutterstock / NTB scanpix
MATALLERGI HOS BARN: Lege retter skarp kritikk mot matintoleransetester som brukes av alternative behandlere. Foto: Natalia Deriabina / Shutterstock / NTB scanpix Vis mer
Publisert

– Matintoleransetesten slik den utføres av alternative behandlere har ingen diagnostisk verdi! Verst er det også at de alternative behandlerne tar en skyhøy pris for å ta denne testen, gjerne flere tusen kroner! De tjener fett på å ta denne testen og forsvarer den med nebb og klør, sier Laila Aaserud, spesialist i barnesykdommer og Dnlf godkjent spesialist i allergologi.

Gjennom sitt arbeid ved Barneallergiklinikken i Oslo treffer Aaserud mange foreldre som tror at barnet deres har en eller annen form for matallergi. Hun reagerer spesielt på at enkelte foreldre i sin søken for å finne ut av hva det er som plager barnet, velger å oppsøke alternative behandlere.

Hun sier mange av de alternative behandlerne benytter seg av en matintoleransetest som baserer seg på antistoffer av type IgG/IgA. Testen er ifølge Aaserud utdatert da den «alltid» viser økte verdier for det du spiser mest av, uten at det dermed betyr at kroppen ikke tåler det.

– Testen hadde sitt utspring i 1987 blant noen forskere i USA den gang. De har senere gått tilbake på og innrømmet at den er basert på feil immunologisk forståelse, men fordi så mange alternative behandlere tjener fett på testen brukes den fortsatt aktivt og forklares til og med som en «ny» test i dag, men er like meningsløs, sier hun.

VISER FEIL: Lege Laila Aaserud er skeptisk til alternative behandleres bruk av matintoleransetester. Foto: Privat
VISER FEIL: Lege Laila Aaserud er skeptisk til alternative behandleres bruk av matintoleransetester. Foto: Privat Vis mer

Skyldes ofte forstoppelse

I en ny studie ved Universitetet i Umeå i Sverige undersøkte forskerne 94 barn som foreldrene mente var matallergiske. Det viste seg riktignok at bare ni av disse barna faktisk hadde matallergi.

Aaserud sier at det er særlig hos litt eldre barn symptomene kan skyldes andre plager enn matallergi.

– Spesielt dersom barnet har vondt i magen når det spiser, går på do under eller etter måltidet og har tilsynelatende løs avføring og smerter i magen som kommer og går. Siden melk og brød er det vi spiser mest av her til lands, er det lett for foreldre å tenke at det må være melke- eller glutenallergi, sier hun.

– Men de aller fleste av disse barna, spesielt om de ikke virker syke og ikke går ned i vekt, har ikke aktuell matallergi. De aller fleste er kun forstoppet!

– De får vondt når ny mat skal ned i en full mage og da kan de få det vi kaller forstoppelsesdiare, som er løs avføring som renner forbi stappede områder med treg/hard avføring i tykktarmen, forklarer hun.

Testene brukes som grunnlag for tiltak

Linda Rahbek er fagsjef i Eu Biotek som er forhandler av disse testene. Hun sier denne typen kritikk er typisk for personer som ikke selv har erfaring med å arbeide med testene.

– Jeg har i over ti år hjulpet utallige barn og voksne med blant annet eksem. Barn som har blitt mye bedre eller helt bra ved å bruke testen som grunnlag for tiltak, kostregulering og kosttilskudd, sier hun.

Rahbek har en tysk utdannelse som Heilpraktiker og har tidligere tatt imot pasienter. I dag jobber hun med opplæring av andre behandlere slik at de skal kunne forstå nytteverdien og bruke testene riktig. Ifølge Rahbek dreier det seg blant annet om ernæringsterapeuter, kostveiledere, biopater, samt flere leger.

– Testen er dessverre ikke ennå godkjent som et diagnostisk verktøy, vi bruker det derfor som en veiledning som danner grunnlag for videre behandling. Men resultatet må alltid ses i sammenheng med pasientens kliniske symptomer, vi behandler ikke testresultatet vi behandler pasienten, understreker hun.

Påstanden om at testene ikke er til å stole på, mener hun er helt feil.

– Reproduserbarheten er så mye som minimum 95 prosent, noe som er en høyere presisjon enn det flesteparten av de prøvene du kan ta hos legene oppnår.

– Når de påstår at testene bare viser det man spiser, så viser de ikke bare det – de viser også det. Matintoleranse kan oppstå for eksempel ved at man har en redusert evne til å bryte ned maten man spiser, samt at tarmveggen slipper igjennom større partikler enn tiltenkt. Sistnevnte er et kjent begrep med henvisning til mange studier i medisinske databaser, og kalles leaky gut syndrome (LGS). Hvorfor disse tilstandene oppstår er individuelt, sier hun.

LES OGSÅ: Har barnet allergi eller forkjølelse?

Ser mer matallergi hos de yngste barna

Selv om plagene hos eldre barn ofte skyldes andre ting enn allergi, presiserer lege Laila Aaserud at man blant de yngste barna, barn i alderen ett til to år, ser mer matallergi nå enn tidligere.

– Det vil kunne være allergi mot kumelkprotein, egg, fisk, hvete, soya og oftere enn før også peanøtter, sier hun.

– De minste barna bør som hovedregel undersøkes av spesialist. Disse har ofte eksem som ikke blir bra selv om man unngår ull og bruker rikelig med fuktighetskremer og oljebad. De kan i tillegg generelt være mere syklige i luftveier, ha astmasymptomer og eventuelt løs avføring. Men 2 av 3 barn med eksem har IKKE matallergi, de har kun hudsykdommen eksem og trenger riktig behandling for eksemet.

Noen av de yngste barna kan ifølge Aaserud ha store plager fra magen, som uttalt gulping, refluks, kolikktendens, dårlig vekst og slim eller blod i avføringen.

– En del av disse barna blir friske om de helt unngår kumelkprotein i kosten og de dårligste trenger at mor som ammer barnet også holder seg unna kumelkprotein helt i sin kost. De vil måtte trenge reseptbelagt melkeproteinfritt erstatningsprodukt som tillegg til morsmelken og melkeproteinfri grøt og annen mat når de starter med fast føde. Denne tilstanden har god prognose, den går oftere over innen andre leveår. Hos endel av disse barna slår det ikke ut i allergitest og diagnosen stilles ved eliminasjon og eventuelt etterfølgende provokasjon.

LES OGSÅ: Barn trenger en startpakke med bakterier

Tester barn i alle aldre

Dersom man har mistanke om at barnet har en allergi, anbefaler hun at man alltid tar kontakt med fastlegen sin.

– For noen vil det være nødvendig med undersøkelse hos barneallergispesialist før man utelukker melk og eller gluten fra kostholdet. Vi tester barn i alle aldre, også de minste. Men gullstandard i forhold til om de mindre barna har aktuell allergi for noe mat, er eliminasjon etterfulgt av provokasjon – og alltid i samråd med lege som har erfaring i å tolke symptomer.

Det er ifølge Aaserud nemlig også slik at allergitester legene bruker noen ganger kan vise feil.

– Det er mange barn som har diverse og eventuelt lavere utslag også i vanlig tradisjonell allergiblodprøve eller prikktest, hvor det likevel ikke er aktuell allergi. En hovedregel er at den tradisjonelle allergitesten vi tar og som ikke slår ut faktisk uttrykker sannheten, mens tester som slår ut ikke alltid uttrykker sannheten, sier hun.

Kan ha ubehag uten årsak

Mari Eskerud har mastergrad i barneernæring og jobber som klinisk ernæringsfysiolog ved A Klinikken. Hun er også kritisk til matintoleransetestene som brukes av alternative behandlere.

– De frarådes blant annet av organer som «American Academy og Asthma and Immunology». Disse antistoffene har ingenting med allergi eller intoleranse å gjøre, sier hun.

Det at mange feilaktig mistenker matallergi, tror hun har en sammenheng med at vi i dagens samfunn er veldig opptatte av egen helse og ønsker å ha kontroll.

– Men dessverre er det sånn at vi ofte opplever symptomer eller ubehag uten at man finner en årsak. Derfor tror jeg det for mange er veldig lett å begynne å se på om årsaken kan komme fra kostholdet, fordi man selv kan kontrollere hva man spiser, sier hun.

Typiske symptomer som får foreldre til å mistenke matallergi, kan ifølge Eskerud være alt fra kløe, utslett, løs mage, hard mage og kolikk til søvnproblemer.

– Dette er symptomer som kan være forbigående og oppstå fra tid til annen, uten en åpenbar årsak. Så selv om symptomet blir borte når man fjerner en matvare, trenger det ikke å skyldes at matvaren ble fjernet, sier hun.

Barna kan bli feilernært av foreldrenes «selvdiagnostisering»

Å «selvdiagnostisere» barna sine kan ifølge Eskerud få både helsemessige og sosiale følger.

– Konsekvensen av å ta vekk store matvaregrupper som korn og melk kan være feilernæring og mangel på næringsstoffer hos små barn. Det krever kunnskap om gode erstatninger å gjøre dette på en trygg måte.

– I tillegg er det sosialt belastende å gå på diett og barnet blir annerledes enn de andre barna. Så hvis matallergien ikke er reell, er det en unødvendig belastning for barnet.

– Kutter man ut gluten uten å ha utredet barnet for cøliaki hos lege kan man gå glipp av den økonomiske støtten som følger med en cøliakidiagnose, og måtte utsette barnet for en krevende og ofte svært ubehagelig provosering med gluten igjen senere for å sette diagnosen.

– Diagnostisering av allergi gjøres basert på en klinisk vurdering av symptomer sammen med blodprøve- eller prikktestresultater. Så siden testene ikke er 100% konklusive er det viktig at legen tar seg tid til å høre på foreldrenes synspunkter og forklare hvorfor han/hun konkluderer som de gjør, sier hun.

LES OGSÅ: Bør du spise glutenfritt?

Cøliaki testes ved blodprøve

Ifølge Aaserud er det veldig få, cirka 2%, som har ekte cøliaki og dette kan legene teste i enkel blodprøve.

– Enda færre har såkalt glutenintoleranse uten cøliaki, men slik diagnose skal stilles av erfaren mage/tarm spesialist eller allergispesialist.

– En del flere har det vi kaller Primær Laktoseintoleranse, som er reaksjon på at laktose/melkesukker ikke spaltes i tynntarmen og gir mye luft og løs avføring til følge. Men det vil gjelde de som kommer fra sydligere land i Europa eller Asia, Afrika, Sør-Amerika. Mer enn 90 % av verdens befolkning utenom oss nord-europeere slutter å tåle for mye laktose en gang mellom 3-12 års alder. Men de fleste av disse kan tåle inntil 2 dl daglig og tåler bedre syrnet melk og kan tåle fast gulost som ikke har laktose i seg. Denne tilstanden kan også sjekkes i en enkel gentest hos fastlege, sier hun.

LES OGSÅ: - Som regel tenker ikke barna over at maten vi spiser er annerledes

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer