AVBRYTE SVANGERSKAP: Noen ganger kan fosteret ha en alvorlig sykdom, og da er det opp til foreldrene å velge om de vil fortsette svangerskapet, eller avbryte. ILLUSTRASJONSFOTO: NTB Scanpix
AVBRYTE SVANGERSKAP: Noen ganger kan fosteret ha en alvorlig sykdom, og da er det opp til foreldrene å velge om de vil fortsette svangerskapet, eller avbryte. ILLUSTRASJONSFOTO: NTB Scanpix Vis mer

Avbryte svangerskap:

Lene (37) har måttet avbryte svangerskapet fem ganger

- Vi hadde mange diskusjoner om hva som er et godt liv, og hva vi eventuelt skulle utsette både oss selv og barnet for.

Det finnes mange meninger om retten til å søke abort når det er noe galt med fosteret. Dette er et valg som i utgangspunktet kun angår kvinnen og partneren, men som mange har sterke meninger om.

«Ved å høre uttrykk som «sorteringssamfunn», «verdig liv» og «retten til å leve», kan den allerede vanskelige situasjonen bli enda tøffere for de det gjelder», skriver Gun Lisbet Opheim i et blogginnlegg.

Opheim er doktorgradstipendiat ved Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse, og overlege i fostermedisin ved Oslo universitetssykehus.

– Det er utrolig mange grunner til at par velger å ta abort. Forskjellige typer kromosomfeil er blant de vanligste årsakene, i tillegg til tilfeller av alvorlig hjertefeil eller alvorlige nevrologiske misdannelser. Noen ganger har fosteret flere ulike tilstander – det er et svært vidt spekter.

Opheim er opptatt av at hun selv ikke skal legge føringer for kvinnen eller paret det gjelder – det skal være et fritt valg, og man skal tenke på hva som er riktig for en selv.

– Det er klart at disse parene tar valget basert på den informasjonen vi kan gi dem, så de blir selvfølgelig preget av det. Folk reagerer forskjellig, men ofte har de litt tid på seg til å tenke nøye igjennom alt før de tar et endelig valg. Det raser nok mange tanker gjennom hodet i en slik situasjon, og det er mange hensyn å ta.

Les også: De ukjente symptomene på at du er gravid

Finnes ingen fasit på hva som er rett og galt

Parene som kommer til Opheim og hennes kollegaer ved avdeling for Fostermedisin ved OUS, har vært på ultralydundersøkelse ved sykehuset de hører til, hvor det ble oppdaget at det var noe feil hos fosteret. Opheims jobb er å ta en ny ultralydundersøkelse, for deretter prøve å finne ut hva som er galt.

– Vår jobb er å gi disse parene så mye informasjon som mulig. Mitt inntrykk er at folk i slike tilfeller blir utrolig rasjonelle og flinke til å tenke hva som er riktig for dem – vi mennesker har en utrolig evne til å tilpasse oss ulike situasjoner.

Hva som er riktig å gjøre i slike tilfeller, er det som regel ingen fasit på. Men det er nok mange som føler at det er et tabubelagt tema.

– Jeg tror at mange snakker veldig lite om det til andre etterpå, dersom de velger å avbryte svangerskapet. De er nok redde for hva andre synes, og velger å holde det for seg selv for å unngå kritikk. Jeg tror at de fleste hadde slitt med å ta beslutningen dersom de selv var i samme situasjon. Man bør nok være litt forsiktig med å være veldig bastant på andres vegne, sier Opheim.

Les også: Tina ble gravid for andre gang som 43-åring

Kan føre til bekymringer ved neste svangerskap

Det er også mange som velger å bære frem barnet, selv om det har en alvorlig tilstand. Også disse kan bli usikre på om de har tatt riktig beslutning.

Opheim mener at flere kunne fått mer oppfølging, men at de fleste klarer seg veldig fint. Det kan allikevel være noen som har bekymringer knyttet til neste graviditet.

– Noen er bekymret for ikke å skulle bli gravid igjen, men de fleste er redde for at det samme skal skje igjen ved neste svangerskap. Litt av tryggheten blir tatt ifra dem når de opplever at fosteret har en sjelden og alvorlig tilstand, og det er forståelig. Disse kan trenge litt ekstra oppfølging.

Fikk vite at fosteret hadde et alvorlig syndrom

Lene Bjånesøy Engh (37) ble gravid for første gang for snart ni år siden. På en vanlig ultralydundersøkelse i uke 19 ble det oppdaget en del misdannelser hos fosteret.

– Etter hvert fikk vi vite at både mannen min og jeg er bærere av et syndrom som ligger i vårt arvemateriale. Vi er begge friske, men babyen hadde fått dette syndromet.

Før Lene og mannen fikk vite hvor alvorlig tilstanden til barnet var, gikk de mange runder med seg selv for å diskutere mulige utfall av situasjonen, mens de klamret seg til håpet om at barnet kunne klare seg. Det var jo så sårt ønsket.

HADDE MAKS UFLAKS: Lene har måttet avbryte svangerskapet hele fem ganger, fordi at fosteret hadde en alvorlig sykdom. (Foto: Privat)
HADDE MAKS UFLAKS: Lene har måttet avbryte svangerskapet hele fem ganger, fordi at fosteret hadde en alvorlig sykdom. (Foto: Privat) Vis mer

– Vi hadde mange diskusjoner om hva som er et godt liv, og hva vi eventuelt skulle utsette både oss selv og barnet for.

Fikk vite at barnet ikke ville overleve

Etter grundige undersøkelser i tiden som fulgte kom legene frem til en diagnose, som dessverre levnet lite håp for babyen. Diagnosen er 100 prosent dødelig – barn som er rammet av dette syndromet dør under svangerskapet, eller i løpet av de første timene etter fødsel. De fikk også vite at det er 25 prosent sjanse for at det gjentar seg ved neste svangerskap.

– Da vi fikk vite dette trengte vi ikke å snakke om hva vi skulle gjøre. Dersom diagnosen og prognosene hadde vært mer nyansert, ville det nok ha blitt et mye vanskeligere valg, sier Lene, og fortsetter:

– Det er lett for andre å si hva de mener er riktig å gjøre i en slik situasjon, men det blir noe helt annet når man står midt i det selv. De valgene som må tas da, er blant de mest alvorlige vurderingene man må ta i løpet av et liv, og som får store konsekvenser uansett valg.

Lene gikk igjennom en abort for å avslutte svangerskapet. Etter hvert ble hun gravid på ny, men også denne gangen hadde fosteret fått det dødelige syndromet. Først i 2011 fødte hun en frisk gutt. Da kunne de endelig senke skuldrene og nyte foreldrerollen.

I 2014 ble Lene gravid igjen, men også denne gangen hadde fosteret fått syndromet. Deretter skjedde det igjen, og igjen – totalt fem svangerskap har paret avbrutt på grunn av den samme diagnosen. Ettersom sannsynligheten for gjentakelse er 25 prosent, har familien hatt maks uflaks.

– Det har til tider vært utrolig tøft, spesielt første gangen, da vi var helt uforberedt på at noe skulle være galt med barnet i magen. Den gangen ble i tillegg svangerskapet avbrutt ganske sent, og vi måtte venne oss til tanken om at det kunne skje igjen. Men vi klarte alltid å finne tilbake til håpet om at neste gang, da måtte det gå bra.

Les også: Mange venter så lenge med å få barn at de trenger hjelp til å bli gravide

Svært viktig å få god oppfølging

Dette året skulle vise seg å bli året hvor paret endelig fikk oddsene på sin side igjen – for to måneder siden fødte Lene sitt andre friske barn.

– Når man har vært igjennom såpass mye, blir man gjerne litt ekstra bekymret som gravid. Men vi har heldigvis fått veldig god oppfølging hele veien. Spesielt fordi vi var heldige og møtte en lege allerede etter den første ultralyden i 2009, som vi fant tonen med umiddelbart, og som har vært en uvurderlig støtte for oss. Vi har alltid møtt støtte og forståelse, noe som har betydd enormt mye.

Oppfølgingen som tilbys kan være veldig varierende. Lene mener det er viktig at det finnes et samtaletilbud som sikrer at man får den informasjonen man trenger, og hjelp til å tenke gjennom aktuelle problemstillinger.

– Det er ofte slik at man får mye informasjon på kort tid, og hele situasjonen kan føles ekstremt overveldende og nesten uhåndterlig. Man kan nok føle seg presset til å måtte ta avgjørelsen raskt, men jeg tror mange har behov for mer tid. Da kan det være veldig nyttig å ha noen å snakke med.

LES OGSÅ:: - Vi må tørre å snakke om abort!

LES OGSÅ: Sjelden sykdom gjør at Theodor (2 mnd) må mates hver tredje time – døgnet rundt

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: