Lerke (her 7,5 mnd) spiser selv broccoli
Lerke (her 7,5 mnd) spiser selv broccoli Vis mer

Lerke (5 mnd) spiser selv

Det finnes et alternativ til moset babymat og grøt.

Publisert

Norske foreldre synes å bli stadig mer opptatt av å finne alternative metoder enn det som er “normalen”. En av de nyeste trendene er Babystyrt Mattilvenning.

 

Babystyrt Mattilvenning (Baby Led Weaning) går ut på at man starter innføring av vanlig mat når barnet selv begynner å vise interesse for maten. Dette skjer som regel når babyen er rundt seks måneder gammel.

Barnet gis hel mat og ikke most, det vil si store biter mat som barnet selv skal holde i hånden og spise av.

LES OGSÅ: 10 råd om babymat 

Lerke spiser selv

Silje Sandven er mamma til datteren Lerke på 8 måneder, og er en av de som har valgt å praktisere denne metoden.  

– Jeg hørte om det for første gang gjennom broren min som er bosatt i Australia. Han har en datter som er to måneder eldre enn vår, og de har fulgt denne metoden. De sendte meg noen linker til engelske og amerikanske nettsider som omhandlet temaet og jeg leste meg opp her. Det kan være litt skummelt å velge alternativt, så det har derfor vært kjempefint for oss å se hvor godt det har fungert for vår niese.

Silje er også tilhenger av tilknytningsomsorg og er opptatt av at datteren skal få utvikle seg i sitt eget tempo på alle områder. Med babystyrt mattilvenning føler hun at hun gir datteren tid til å utforske mat og fast føde, og kan oppleve den fantastiske sanseopplevelsen det faktisk er.

– Vi mener at det å spise er så mye mer enn smak, det er også lukt, følelse, konsistens og farger. Håpet vårt er at dette vil være med på å gi henne et sunt og godt forhold til mat og råvarer når hun blir eldre. 

Lerke spiste selv fra 5 måneder: Karbonade og kålblad - ikke det vi vanligvis tenker på som babymat?
Lerke spiste selv fra 5 måneder: Karbonade og kålblad - ikke det vi vanligvis tenker på som babymat? Vis mer

 

Startet da hun var fem måneder

Siljes datter var bare fem måneder gammel da hun begynte å strekke seg etter og vise interesse for å ta mat. Dette tolket Silje som et tegn på at Lerke var klar for å begynne med babystyrt mattilvenning. Foreldrene lot henne derfor få smake litt på ting i denne alderen, men de startet først å tilby henne mat når hun var seks og en halv måned gammel.

– Vi startet da med å tilby henne myk mat som avokado og banan. Vi la store biter som var lette for henne å få tak i, foran henne. Hun strakte seg raskt ut og førte bitene opp mot ansiktet. Det tok litt tid før motorikken var helt i takt, så i begynnelsen ble det meste most i hånda, smurt utover bordet eller ansiktet – og lite kom inn i munnen. Men om barna har motivasjon for å spise så kommer dette seg ubeskrivelig raskt. Nå får hun i seg mye mer og hun viser tydelig hva hun liker og ikke liker, forteller hun.

LES OGSÅ: Slik lager du babygrøt selv 

Mange reagerer med vanntro 

–Har du fått reaksjoner fra andre på at dere velger denne metoden?

Silje med datteren: Valgte å innføre mat på en litt annerledes måte.
Silje med datteren: Valgte å innføre mat på en litt annerledes måte. Vis mer

– Alle som velger noe annet enn det ”folk flest” gjør får reaksjoner, så det må man regne med. Mange syns det er spennende og andre syns nok det er i overkant alternativt.  Det viktigste er at man gjør seg bevisste tanker rundt de valgene man tar og står inne for det. I tillegg går det jo an å prøve noe nytt innimellom - det er tross alt ingen skam å snu om det ikke fungerer slik man har ønsket?

– Hvilke erfaringer har du gjort deg så langt? 

– Dette er matinnføring for de som vil gi barnet tid. Som med alt annet så lærer man ikke nye kunster på én dag og denne prosessen kan man ikke skynde på. Man bør også være innstilt på å amme mer og lengre, siden barnet tross alt ikke får i seg like mye mat på egenhånd som når de mates med skje. Men det er det samme med babystyrt mattilvenning som med mange andre ting; man må ikke nødvendigvis være helt firkantet. Dersom man vil servere noe med skje, så gjør man jo det når det passer best.

Silje forteller at Lerke sitter sammen med resten av famiien ved hvert måltid og spiser det samme som de spiser, men modererer noe i forhold til salt, sukker og sterke krydder.

– Vi mener dette gir henne en følelse av å være med i fellesskapet, og det er også utrolig koselig, sier hun.

Ikke redd for kvelning

– Vår datter viser en enorm stor glede ved å spise, smake og prøve seg frem selv og hun liker nesten alt. Om man er veldig redd for at barnet skal sette mat i halsen, som jeg var i starten, så anbefaler jeg at man leser om emnet før man starter. Det kan også være lurt, uavhengig av om man gir moset eller hel mat, å vite hva man skal gjøre dersom barn setter noe i halsen. Fine førstehjelpsvideoer finnes på nett, og det er viktig at man aldri lar barna spise alene! 

Siljes store interesse for babystyrt mattilvenning har ført til at hun har opprettet egen blogg om emnet. Her deler hun tips og oppskrifter med andre foreldre som er interessert i å lære mer.  

– Vi er kjempebegeistret for denne måten å innføre mat på, og tenker at det nok er flere enn oss som ikke vet at det finnes alternativer til moset mat og grøt. Det er flere som sier at de hadde prøvd ut dette om de hadde hørt om det da de hadde små barn. På bloggen deler jeg våre erfaringer, legger ut informasjon, tips og oppskrifter som forhåpentligvis vil inspirere.

Silje håper med tiden at andre vil bidra slik at dette kan bli en god informasjonskilde på norsk for alle som er interessert i babystyrt mattilvenning.

SPISE SELV: Et godt alternativ til moset mat, mener Silje.
SPISE SELV: Et godt alternativ til moset mat, mener Silje. Vis mer

Lite utbredt i Norge

Ernæringsekspert Margit Vea merker økt interesse rundt babystyrt mattilvenning.
Ernæringsekspert Margit Vea merker økt interesse rundt babystyrt mattilvenning. Vis mer

Det finnes lite annen informasjon om babystyrt mattilvenning på norsk, men en av de som har skrevet om emnet er forfatteren, læreren og ernæringseksperten Margit Vea.

– Jeg praktiserte denne metoden til en viss grad med mine barn, men den gangen visste jeg selvsagt ikke at det var noe som het “Babystyrt mattilvenning”, forteller Vea. – Det var noe som jeg var vant til hjemmefra, og som det var naturlig for meg å gjøre med mine barn, sier hun. 

Foreløpig er det heller ikke gjort så mye forskning på temaet, men enkelte studier antyder at barn som får styre matinntaket selv blir mer positive til mat. (1).

Små barn som får spise selv vil bli kjent med råvarene og får øve tyggemekanismen sin, i følge Vea.

– I enkelte kulturer er det helt vanlig at babyer spiser selv, og de gjør det i mye større grad enn vi gjør her til lands. Det er dessverre få i Norge som lager babymaten selv, de aller fleste velger å kjøpe industrimat og denne er jo alltid most. Den ferdige babymaten tar ikke hensyn til den naturlige utviklingen hos ungene, og har fremmedgjort dette med naturlige råvarer. Det er naturlig for barn å ville styre matingen selv, og de opplever positivitet og mestring. Selv barn som får grøt bør kunne få holde skjeen sin, mener Vea.

LES OGSÅ: Hjemmelaget babymat på 1-2-3 

La aldri barna spise alene!

Da Vea selv praktiserte denne typen mating, ga hun barnet most mat ved siden av. – Barn er forskjellige og det er ikke alle som klarer å få nok mat på denne måten, sier hun. Vea understreker også viktigheten av at små barn aldri skal sitte alene å spise, uansett om det dreier seg om most mat eller mat i biter. – Det er viktig at man følger med barna når de spiser. Men heldigvis har de en naturlig mekanisme som gjør at det som er for stort kommer opp igjen. Det kan faktisk være verre når vi setter skjeen “i halsen” på barna, da har de ikke samme kontroll på dette med større klumper. Mange tenker at deigete ting som boller er barnevennlig fordi det er mykt, men dette kan faktisk lett sette seg i halsen. 

Margit Vea merker en økt interesse for babystyrt mattilvenning, og hun snakker ofte om temaet når hun holder sine kurs om babymat. – For enkelte blir dette en lettere vei frem mot å lage mat fra grunn av. Det blir enklere og mer overkommelig når barna kan spise det samme som resten av familien, avslutter hun.

Råder foreldre å følge Helsedirektoratets anbefalinger

Helsesøster og teamleder ved Østensjø Helsestasjon, Anne-Brith Arlt, har ikke personlig erfaring med babystyrt mattilvenning og for henne er dette en ukjent fremgangsmåte.

– Vi vet jo at det forskes mye på ernæring, men på norske helsestasjoner forholder vi oss til Helsedirektoratets offentlige anbefalinger når det gjelder introduksjon av mat for spebarn, sier hun. – Vi anbefaler fullamming til babyen er seks måneder gammel. Dersom barnet ved 4-6 måneder trenger noe ekstra, er det anbefalt å begynne med fast føde isteden for MME. Hvis mor spiser variert mat med smak, for eksempel hvitløk, vil morsmelken ta smak av det og barnet vil tilvenne seg smaken. Videre anbefaler vi at man har en sakte tilvenning med innføring av én matsort av gangen. Dette for å se om barnet reagerer på maten og for å venne kroppen til å fordøye annet enn morsmelk. Barnet trenger også tid for å bli vant til smaken og konsistensen. Maten bør være most og dersom man fortsatt ammer, bør man amme først og deretter gi barnet en skje med mat. På denne måten opprettholder man melkeproduksjonen. I løpet av de neste dagene kan man øke til to-tre skjeer per dag. Gode matsorter å starte med kan være finmost potet, gulrot, brokkoli, og jernberiket grøt, sier hun.

Barn kan ha forskjellige preferanser når det gjelder hvor finmost de ønsker at maten skal være, og Helsedirektoratet anbefaler at man gradvis øker grovheten fra babyen er 6-9 måneder gammel. Fra ni måneders alder anbefaler Helsedirektoratet at barnet får mat som krever litt tygging, men man kan fortsatt grovmose maten. Fra 12 måneder kan barnet spise vanlig oppdelt mat. 

Trener motorikken i munnen

I tillegg til faren ved at barnet kan sette maten i halsen, stiller Helsesøster Arlt også spørsmål til utviklingen av motorikken i munnen ved denne metoden. – I starten spytter barnet gjerne bare maten ut igjen, dette handler jo også om å trene opp motorikken. Babyen skal lære seg å svelge mat og bruke tungen på en annen måte enn den gjør under amming. Om man gir babyen en stor matbit som den kan “gnage på”, vil babyen smatte og suge og ikke bruke tungen på samme måte, mener hun. 

Dersom du ønsker å vite mer om Helsedirektoratets anbefalinger, så deler helsestasjonene ut en brosjyre som heter “Mat for spebarn” med gode råd og oppskrifter. Denne finnes også som PDF på Matportalen.no.

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer