LIKER IKKE BARNET: Kjenner du at du lurer på om du i det hele tatt liker barnet ditt, er ikke det så uvanlig som du kanskje tror, og det kan lønne seg å snakke med noen om følelsene dine.  Foto: Scanpix
LIKER IKKE BARNET: Kjenner du at du lurer på om du i det hele tatt liker barnet ditt, er ikke det så uvanlig som du kanskje tror, og det kan lønne seg å snakke med noen om følelsene dine. Foto: Scanpix
Barn

- Liker du ikke trassungen eller tenåringen, så er det ganske normalt

Likevel mener ekspert at du ikke må gå alene med disse tankene.

Enten det er den trassalderen vi gjerne ser når poden runder treårsalderen, eller det er den som kommer snikende omlag ti år senere, er det ikke uvanlig å være litt rådvill når den lille gullungen vil ha alt på sin måte, og viser seg som litt mindre hensynsfull og søt enn du håpet oppdragelsen skulle tilsi. En ting er å irritere seg litt i blant, men noen opplever å kjenne på en følelse av å virkelig ikke like barnet sitt. 

- Det er viktig å skille mellom det å ikke like barnet som en grunnleggende følelse, og det å ikke like barnet i spesielle situasjoner eller perioder. Har du problemer med å være omsorgsperson for barnet ditt over tid må du få hjelp. Dette er for eksempel noe som kan skje ved en fødselsdepresjon, sier høyskolelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Tone Strømøy, som også har skrevet flere bøker om barn og barneoppdragelse. 

- Men liker du ikke trassungen eller tenåringen, så er det ganske normalt, fortsetter hun.

LES OGSÅ: «Hun lå der, sprell levende i armene mine, mens hun så på meg med de store øynene sine. Og jeg følte ingenting»

Kan trenge hjelp med å forstå barna

- Det er vanlig å mislike barnet sitt eller sider ved barnet sin adferd, personlighet eller oppførsel. Det betyr ikke at man ikke er glad i det samtidig, sier Maria Mork. 

Hun er utdannet barnevernspedagog og coach, og jobber med par, familier og bedrifter gjennom «Alt Er Mulig Coaching». 

Mork forteller at det er helt naturlig at noen mennesker eller karaktertrekk trigger negative følelse hos deg, slik at du kjenner du misliker dem, og det gjelder også barna våre. 

- Vi virker på hverandre utifra personlighet eller adferdsprofil. Det gjelder i jobb-situasjoner, mellom par, og også i relasjonen barn og foreldre, sier hun. 

- Vi kan kjenne oss igjen i barna våre; i både i positiv adferd og i sider vi ikke liker ved seg selv. Om barnet har en helt annen adferdsprofil enn deg selv så kan følelsen av ikke å forstå skape stor avstand, og den «jeg liker ikke ham/henne»-følelsen. Vi kan møte triggerpunkter i barnet som virkelig utfordrer eller skaper irritasjon fordi barnet har personlighetstrekk som provoserer og trigger frem det verste i oss selv.

I sin jobb møter Mork mange som ønsker hjelp med å forstå sine eller partnerens barn bedre. Da bruker hun et analyseverktøy der det deles inn i ulike atferdsprofiler, for å finne ut av hva det er som gjør at det skurrer. For eksempel trigges noen av utydelighet og følelsesstyrte reaksjoner, og kan bli irriterte om barna viser disse sidene. Andre kan trigges av kritiske spørsmål og avvisende atferd. 

Om barnet ditt oppfører seg på en måte du trigges av, kan følelsen av å mislike barnet ditt vokse frem. 

- Vi blir til i møte med hverandre. Dette gjelder også foreldre-barn relasjonen. Vi som foreldre virker på barna med vår adferd og kommunkasjonsstil, som igjen lærer barna å reagere og kommunisere. Dette igjen gir foreldrene en reaksjon, og karusellen er igang. Opplever vi at barna skaper negative følelser i oss er utfordringen å ikke la egne holdninger, reaksjonsmønstre og kommunikasjonsstil overfor dette barnet farges av disse følelsene. 

LES OGSÅ: Én av fem norske foreldre blir altfor sint

Ingen grunn til å ha dårlig samvittighet 

For å komme ut av den negative spiralen gjelder det å anerkjenne at ting er som de er - at vi er forskjellige, og også hvilke forskjeller det eventuelt er som gjør at dere ikke fungerer bedre sammen. Finn ut av hva du trenger for å håndtere de forskjellene mellom dere som gjør at du ikke tåler barnet ditt. 

Grunnen til at det kan være viktig å jobbe med dette, er at barnet ikke skal få følelsen av at foreldrene ikke liker en, mener Mork. For din del gjelder det da å holde fokus på at du elsker barnet ditt, selv om det ikke alltid føles sånn, samtidig som du finner triggerne og jobber med dem. Men ligger du søvnløs med dårlig samvittighet for følelsene du har fått for barnet ditt, er det nok liten grunn til det. 

- Problemet er om følelsene vedvarer over lang tid og barnet får en opplevelse av å ikke bli likt eller elsket, sier Mork, som oppfordrer til å søke profesjonell hjelp om problemet vedvarer. 

- Barnet kan ta skade dersom negative følelser får sette varig mønster, men det finnes som regel mulighet for endring og løsninger.

LES OGSÅ: Krangler dere om barna? 

Vanskelig å snakke om

Tone Strømøy råder først og fremst til at du snakker med noen om hvordan du har det. Å kjenne at du ikke tåler ungen din er noe det kan være vanskelig for mange å innrømme, men sannsynligheten er stor for at du blir møtt med forståelse, og av noen som har opplevd å ha det akkurat som deg. De færreste har hatt lydige gullunger hele tiden. 

SNAKK MED NOEN: Tone Strømøy råder først og fremst til at du snakker med noen om hvordan du har det. Å kjenne at du ikke tåler ungen din er noe det kan være vanskelig for mange å innrømme, men sannsynligheten er stor for at du blir møtt med forståelse. Foto: Shutterstock / Monkey Business Images
SNAKK MED NOEN: Tone Strømøy råder først og fremst til at du snakker med noen om hvordan du har det. Å kjenne at du ikke tåler ungen din er noe det kan være vanskelig for mange å innrømme, men sannsynligheten er stor for at du blir møtt med forståelse. Foto: Shutterstock / Monkey Business Images Vis mer

- Det er en stor fordel å ha noen å snakke med om dette, enten det er mannen din eller en venninne. Det hjelper å få ting ut og dempe trykket, sier Strømøy.

Hun tror imidlertid dette er noe mange kan ha vanskelig for å snakke om. 

- Kanskje spesielt nå, med alt det perfekte vi ser i sosiale medier. En trassig tenåring er jo ikke perfekt, men kanskje burde det være det, legger hun til.

Tør du å snakke med noen om hvordan ting er vil du dessuten kunne gi slipp på litt oppbygget frustrasjon, og klare å være mer tolerant overfor barnet ditt. Samtidig påpeker Strømøy at du ikke skal være for tålmodig med et trassig barn. 

- Det er viktig på stoppe dem også. Det de gjør i trassalderen er at de tester ut grensene, hvor langt de kan gå, og da er det viktig at det sier stopp et sted. Vi skal ikke finne oss i alt og grensesetting er viktig. Det samme gjelder for «fjortissene».

LES OGSÅ: Når den ene ikke er klar for barn

Be om hjelp på skolen og i barnehagen 

Strømøy tror det er vanlig å ha dårlig samvittighet for disse følelsene, og dessuten at samvittigheten er noe foreldre generelt mye kjenner på i dag.

- Vi har jo aldri vært mer opptatt av barn, samtidig som at vi aldri har hatt mer å gjøre, og vært mer borte fra barnet. Jeg tror veldig mange unge foreldre i dag kan ha mye dårlig samvittighet.

Gnager likevel samvittigheten, og kjenner du at du ikke kommer noen vei med barnet ditt, råder Strømøy deg til å snakke med barnehagen eller med skolen. 

- I både barnehagen og på skolen har de taushetsplikt og de er fagutdannet. Jeg ville vært helt ærlig, og sagt at du opplever barnet som helt håpløst. Så vil de også kunne følge med, og blant annet se om dette er oppførsel han eller hun har sammen med alle, eller om det kun er mamma som får gjennomgå.

I tillegg kan du snakke med barnet. Du bør passe på hvordan du ordlegger deg, og ikke gjøre dette midt i en krangel, men du kan fint snakke med barnet om at du synes det er vondt når han eller hun oppfører seg på visse måter. 

- Ta det under tacoen, eller i bilen på vei til fotballtrening. Det er ofte da de gode samtalene finner sted. Du kan si at «når du gjør sånn får mamma vondt inne i seg.», sier Storøy. 

- Det viktigste er nok å ikke gå med disse tankene alene. Det er helt normalt å ikke like ungen sin. 

LES OGSÅ: Nær ved å slå barnet ditt? 

Til forsiden