Likestilling er et hett tema, og bærer ofte preg av ”skyttergravargumentasjon”. For meg er feminisme mer enn styrekvotering, karrierejag og likelønn. Kvinnene som fronter kvinnesaken snakker lite om barn. Dersom noen fremmer myke verdier blir man stemplet som antifeministisk. Finnes det en alternativ stemme der barnet og familien er i fokus?

Skrevet av: Line Konstali - skribent og redaktør

Barnas rettigheter! På barneskolen lærte jeg at barn hadde en egen rettighetserklæring – FNs barnekonvensjon. ”Barn er ikke minimennesker med minirettigheter” står det på Redd Barnas hjemmeside. Det må jo bety at også barna kan heve stemmen? På mange måter får de muligheten via barneombudet. Samfunnet vårt anerkjenner dessuten barn som verdifulle og barns oppvekstvilkår er viktig for alle politiske partier. Tankene går likevel til likestillingsdebatten, som etter min mening favoriserer voksne.

Menn fra Mars, kvinner fra Venus.  I århundrer har mannen hatt høyere rang enn kvinnen. Skrittvis har kvinner inntatt mannens arena. I en skolebok fra 1978 vises et bilde fra et kjøkken der mannen tar oppvasken og kvinnen leser avisen. Under bildet kan man lese: ”Mannen oppvasken for sin kone, slik at hun kan slappe av.” Med andre ord – mannen får skryt for at han tar hennes oppvask. I dag har dette forandret seg. Menn blir ikke lenger skrytt opp i skyene dersom de gjør husarbeid, for det ligger i større grad til forventningene. Men er vi i ferd med å bikke over til det andre ytterpunktet? Til å utslette alle forskjeller mellom menn og kvinner? Har likestillingen gått for langt? Hvordan skal vi i større grad fremme mannens sak og kvinnens sak – samtidig som vi også anerkjenner forskjellene?