Lillegutt kom ut til slutt med vakum

baby
baby Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Etter å ha gått med maserier og truende prematur fødsel siden uke 28, kom vår skjønne Christopher André til verden. Fødselen ble litt kaotisk den siste timen siden lillegutten ikke ville komme ut så leger og jordmødre måtte hjelpe til med vakum.30.01.05:Hele dagen hadde jeg følt meg litt rar i kroppen, som om noe var rett rundt hjørnet. Jeg hadde jo mine vanlige maserier/modningsrier og tenkte ikke så mye mer over det. Men senere på kvelden, kom resten av denne berømte slimproppen (det hadde også kommet deler av den tidligere, men denne gangen var det veldig mye som kom). Da bestemte vi oss for å ta tiden på disse modningsriene/maseriene for å finne ut om de var regelmessige. Det var de ikke, så etter å ha sittet å skrevet ned disse begynte jeg og bli trøtt så vi gikk og la oss og tenkte at det sikkert ikke var noe.31.01.05:Men så våknet jeg 03.45 av at vannet gikk, da var det ei som fikk fart på seg inn på badet! Hehe, med en hel sti av vann etter meg... Å gud så mye det kom! Og det slutta jo aldri å renne heller, så jeg ble sittende på do mens samboeren min måtte løpe å hente mobilen så jeg fikk ringe føden. Ringte da føden og fortalte at vannet var gått og hun jeg snakket med spurte om jeg kjente noen rier. Jeg fortalte at jeg har gått med modningsrier/maserier helt siden jeg var innlagt på obs. avdeling på føden, så jeg var ikke helt sikker på hva jeg kjente. Da sa hun vi snakket med at vi bare skulle komme med en gang så de fikk sjekket meg. Så var det bare å pakke på seg ett lass med bind, siden det aldri slutta å renne og få på seg klær og hive sykehusbagen i bilen å dra.Var på føden kl. 04.45, og vi ble vi bedt om å sette oss ned og vente for det var så travelt nå. Om ikke så altfor lenge skulle det komme ei jordmor og sjekke meg. Satt der og venta i 15 min før jordmoren kom. Da ble jeg lagt inn på et undersøkelsesrom hvor de tok ctg-test. Etter 30 min med ctg-registrering som viste litt regelmessige rier ville jordmor sjekke om jeg hadde noe åpning, og joda - 2 cm. Da var vel klokka rundt 05.45. Fikk tatt av ctg-målingen, og ble flytta inn på ett bad slik at jeg fikk satt klyster, gå på do og hoppe i dusjen litt før vi fikk komme inn på ei fødestue. De hadde det vist veldig travelt og mange som fødte fortalte jordmora, så det ble mye løping frem og tilbake.Så fikk vi oss ei fødestue, rosa av alle farger, hehe... jaja. Klokka gikk og jeg lå på siden i senga med risposer på ryggen og samboeren min satt på sakkosekken ved siden av... hehe. Var vel vaktsifte også så det kom ei ny jordmor. Først rundt 11.00 tiden var det blitt 5 cm åpning, og da begynte jeg også å kjenne at riene var vonde. Litt mer vonde enn hva jeg var "vant" til av disse maseriene/modningsriene. Så da begynte jeg og tenke på smertelindring og spurte etter det. Jordmor spurte jo selvsagt om jeg var sikker på om jeg ikke ville ha epidural men jeg sa jeg ikke ville ha og håpet de respekterte mine valg, noe de selvsagt gjorde. Akupunktur ble det ikke på meg for de hadde ikke noen jordmor ledig til dette da. Så jeg tenkte å prøve meg på lystgass som jeg egentlig var litt skeptisk til for jeg har hørt mange blir kvalme og kaster opp av det. Men jeg tenkte pytt, pytt og prøvde det likevel. Og det funket veldig bra! Det var eneste smertelindring jeg hadde! *stolt*Rundt 12.30 tiden var det blitt 8 cm åpning og sambo hadde sovna på sakkosekken. Jeg likte meg best på siden i senga. Tror jeg sovna innimellom jeg også, og våkna opp til hver ri... hehe. Da klokken var ca. 13.00 ville jordmor at jeg skulle opp å røre litt på meg for å fart på sakene. Da var det opp fra sengen og gå litt. Jeg holdt meg i sambo for hver ri jeg hadde. Det var ikke noe godt i stående stilling i hvert fall!Da klokken var 14.30 var det full åpning og pressriene startet. Da var det opp i fødestolen og jordmora sa ifra når jeg skulle presse de tre første gangene. Resten av gangene kjente jeg det selv. Der lå jeg da og pressa i 1 time! Synes jordmor hele tiden satt og sa "Ja, kom igjen nå er han snart ute", men det ikke noen Christopher André å se. Så fortalte jordmoren at de bruker å hjelpe til med tang eller vakum når en kvinne har ligget så lenge med pressrier. Plutselig var det masse folk der inne, lege, jordmødre og hele pakka. Så skulle de prøve å sette på vakum for å få ut vår lille prins. Da hodet bare var kommet ut åpnet han øynene sine og kikket rundt! Skal si det var ei som begynte å gråte da ja. Så vår lille Christopher André kom til verden med vakum da klokken var 15.31. Han veide 3760 g, var 52 cm lang og målte 37 cm rundt hodet.ENDELIG var prinsen vår her!!!

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.