I disse dager gleder mange barn seg til skoleslutt og i enkelte kommuner kan de se frem til en sommerferie som varer i hele ni uker.
Men langt i fra alle jubler over den ekstra lange skoleferien, for en del foreldre skaper den nemlig både økonomiske bekymringer og vanskeligheter med tanke på barnepass.
– Det er nesten som at staten legger opp til at man må være skilt og ha en far eller mor i bildet, slik at man har 10 uker ferie som man kan fordele mellom seg i løpet av et år, sier Line Norheim (38).
Line er mamma til Leyla (8) som hun har foreldreansvaret for alene, da barnefar bor i utlandet. I år har sommerferie-kabalen vært ekstra vanskelig å legge, fordi hun begynte i ny jobb i fjor høst og dermed ikke har fått opparbeidet nok feriepengegrunnlag til å kunne ta ferie i fem uker.
– Jeg er ikke imot lang ferie, da barna trenger en pause. Det som blir utfordrende, er at vi som foreldre har fem uker ferie i løpet av et år. Når sommerferien er åtte-ni uker og SFO er stengt i fire av dem, blir det en kabal som er veldig vanskelig å få til å gå opp, sier hun.
– Skal jeg ta fem uker ferie i år, må jeg ha tre uker ubetalt ferie. Det vil ikke være mulig, da jeg har regninger som forfaller, uansett om jeg har ferie eller ei.
Flyttet fra nyoppusset rekkehus til mindre plass og dårligere standard
Må være hjemme alene
Line har dermed måtte løse situasjonen ved å ta en ukes ubetalt sommerferie og ellers la datteren være hjemme alene i fem dager mens hun jobber.
– Innimellom kan hun gå til venner og være der noen timer på formiddagen. Resten av sommerferien skal hun gå på SFO og da har jeg en del tidspress for å rekke å levere henne halv åtte og hente henne igjen før halv fem, sier hun.
At barna har mye mer ferie enn foreldrene sine i løpet av et år, er slett ikke et nytt fenomen. Line mener det er på høy tid å gjøre noe med dette, da verden ikke er slik den en gang var.
Hun peker på at tempoet i de fleste barnefamilier er mye høyere nå enn for noen år tilbake, da det var mer vanlig at en av foreldrene var hjemme eller jobbet redusert mens barna var små.
– Jeg har ikke et valg og må jobbe for å få det til å gå rundt. Jeg synes barna fortjener å ha ferie, så det er ikke det jeg tenker skal endres i første omgang. Her må det en tilrettelegging til, både fra stat og kommune.
– Det må komme mer tilbud i kommunen som ikke koster skjorta, slik at alle blir inkluderte. Det burde ikke være slik at kun de med god inntekt har mulighet til å melde barnet sitt på ting som koster. Staten kan innvilge mer ferie til oss som har barn i barnehage eller skole. Hvis vi får et par ekstra ukers ferie, kan vi fordele ukene på en bedre måte, sier hun.
Valgte festdrakt fremfor bunad - sparte 65.000 kroner
Tok døtrene med på jobb
Renie-Lill Ekrhovda (36) er alenemamma til døtrene Tonje (12) og Dina (9). Nylig begynte hun i ny jobb som lærer og kan for første gang tilbringe hele sommeren sammen med barna sine, men slik har det ikke alltid vært.
Tidligere jobbet hun som motormekaniker og hadde tre uker ferie om sommeren. Fordi barnefar bor mer enn 2200 kilometer unna og SFO på barnas skole var stengt hele sommeren, var sommerferie-kabalen vanskelig å legge.
– Barna var som regel en eller to uker hos faren sin, men utenom det måtte jeg plassere dem hos venner og familie. Det hendte jeg ikke fant barnevakt og da måtte de bli med meg på jobb. Da satt de på kontoret mens jeg fikset motorer, men det likte de ikke så godt. De syntes jeg hadde en skummel jobb med mye lyder og rare lukter, forteller hun.
Også Renie-Lill så seg noen ganger nødt til å la døtrene være hjemme alene.
– Eldste var rundt åtte og et halvt år første gang hun var hjemme alene i sommerferien, men da jobbet jeg bare syv minutter unna. Jeg pleide derfor å kjøre hjem i lunsjen, lage mat og kjøre tilbake igjen. De første dagene syntes hun det var gøy, men etter hvert ble det kjedelig fordi hun ikke hadde noe å finne på.
– Som mamma får man dårlig samvittighet av å la de være hjemme hele dagen. De vil jo helst være med venninner, men de fleste bor langt unna og mange er bortreist på grunn av ferie. De fikk noen oppgaver som å tømme oppvaskmaskinen og brette klær, men ellers ble det altfor mye skjermtid.
Alenemor Emilie sliter med å la andre passe sønnen (4)
Mangel på billig ferietilbud
Renie-Lill er i utgangspunktet positiv til at barna får en lang sommerferie. Problemet slik hun ser det er ikke lengden, men mangelen på billig ferietilbud for barna.
– Jeg synes barna har godt av en lang ferie, fordi de får mulighet til å være seg selv og ikke hele tiden må oppleve alt stresset med skolearbeid, lekser, prøver og alt som skjer i hverdagen, sier hun.
– Men jeg synes det skulle vært gratis sommer-SFO, i alle fall for lavinntektsfamilier. Her vi bor tilbyr for eksempel idrettslaget sports-SFO, som de kunne ha vært med på. Men når det koster fra 1000 til 1500 kroner per barn, per uke, blir det fort kjempedyrt om du skal ha de der i tre uker. Når du er alene er økonomien ofte trang, så for mange er det er ikke et alternativ.
- Det er vondt for de barna som ikke har ferieminner å fortelle om
Gir mer penger til barn og unge
Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp), sier til KK at dette er en problemstillingen hun og regjeringen tar på alvor.
– Vi mener det er kommunene som må tilrettelegge for aktivitet og inkludering av barn og unge. Enten med egne kommunale tiltak, eller ved å støtte frivilligheten og tiltak som drives i regi av dem, sier hun.
Noe av det viktigste regjeringen har gjort på dette området, er ifølge Toppe å styrke kommuneøkonomien og gi mer penger til en tilskuddsordning rettet mot å inkludere barn og unge.
– Denne ordningen går blant annet til å dekke ferieaktiviteter for utsatte barn og unge, inkludert de som er fra familier som sliter økonomisk. I 2022 styrket vi ordningen med 85 millioner kroner, og over revidert nasjonalbudsjett foreslår vi å styrke denne ytterligere med 10 millioner kroner til utstyrssentraler. En stor del av søknadene som er innvilget i år er aktiviteter til barn og unge i skoleferiene.
Barne- og familieministeren sier hun har stor forståelse for at det er en krevende situasjon for flere familier denne sommeren, spesielt de med trang økonomi.
– Det har vært en økning over en lengre periode i antallet barn som vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt. Høy rente og prisøkninger på for eksempel strøm og matvarer, kan også være en årsak til at flere trenger hjelp for å kunne dra på ferie.
– Koronapandemien kan også være en årsak, fordi flere foreldre kan ha opplevd en usikker økonomisk situasjon under pandemien – kanskje de også har mistet arbeidet sitt. Det blir ofte sagt at en krise er som et forstørrelsesglass på forskjeller i samfunnet. Det er vel litt av det vi nå opplever. Det er de som har lite fra før som blir hardest rammet. Jeg har vært og er oppriktig bekymret for de mange barnefamiliene som sliter.
Vil du kalle opp barnet etter et IKEA-møbel?
