Susanne (25) er hjemmeværende mamma til Samuel (3 1/2), Lillian Elisabeth (2) og Daniel (3 mnd).
Med tre tette barn og en mann som jobber mye i sitt eget firma, opplevde hun hverdagen som svært hektisk.
LES OGSÅ: Disse vognene var mest populære i 2014
Vanskelig hverdag
Perioden etter at hun fikk barn nummer to var spesielt tøff.
– Jeg løp fra barn til barn, forsøkte så godt jeg kunne å få organisert sovinga og sørge for at Samuel fikk være ute. Jeg var utrolig sliten og stresset i begynnelsen. I tillegg måtte jeg opp om nettene fordi de våknet begge to, forteller hun.
Susanne slet i tillegg med smerter i rygg og bekken etter det første svangerskapet, og følte at kosen ble kvalt av stress.
– Det var tider da jeg ringte til mannen min og gråt og ba ham om å komme hjem. Jeg kunne være livredd når jeg våknet om morgenen, i frykt for at jeg ikke skulle klare å komme meg igjennom dagen, sier hun.
LES OGSÅ: Slik fikk Marna fra «Bloggerne» hjelp til å takle fødselsangsten
Færre bekymringer
Da hun ble gravid med nummer tre, besluttet familien derfor å ansette en au pair som skal være hos dem i ni måneder. Brigitta kommer fra California, er 19 år gammel og er oppvokst i en søskenflokk med 9 barn. Arbeidsoppgavene hennes består av klesvask, leking og lesing for barna og noen ganger lager hun familiens middag.
Susanne mener barna er blitt mer fornøyd etter at Brigitta kom til dem, og hun sier stresset er mer enn halvert. Hennes egne bekymringer har også blitt færre.
– Jeg pleide å bekymre meg for om de fikk nok oppmerksomhet, kroppskontakt, kjærlighet, læring, ro og så videre. Nå vet jeg at de har det bra, sier hun.
Hun er ekstra takknemlig for at hun hadde noen til å hjelpe henne i ukene etter at hun fikk minstemann. På grunn av keisersnitt tok det seks uker før hun var i stand til å fungere som normalt igjen fysisk.
Sammen med barna hele dagen
Selv om hverdagen har blitt en helt annen etter at hun ansatte en au pair, er Susanne fortsatt sammen med barna det meste av dagen. Hun står opp med dem, lager frokosten og deltar på dagens aktiviteter.
Midt på dagen tar hun seg en time «fri» for å trene, før hun setter i gang med middagen. Etter at barnas far kommer hjem på ettermiddagen, har de ansvaret for barna alene.
– Noe av det jeg liker best med å ha en au pair er at jeg har noen å dele gledene med. Når barna lærer noe nytt, eller når de gjør noe morsomt, så kan vi le av det. Eller hvis et av barna er i dårlig humør, så er vi to voksne med godt humør som takler det fint, istedenfor at jeg som mor tar det personlig og selv blir i dårlig humør, sier hun.
LES OGSÅ: Vanlig misforståelse kan gi barnet dårligere søvn
Oppdro barna sammen
Susanne tror ikke det er meningen at hver mor skal ha ansvar for barn alene, og peker på at man i gamle dager gjerne fikk hjelp av sine søstre, mødre og tanter.
– Hadde jeg bodd nærmere søstrene mine, er jeg sikker på at de hadde kommet nesten hver dag. De elsker å være sammen med barna. De eneste som hjalp meg i den tunge perioden var svigerforeldrene mine. De var jo begge i full jobb, men de elsket å være barnevakt og passet gjerne barna på ettermiddagene eller i helger, sier hun.
Prioriterer en lettere hverdag
– Noen som leser dette vil kanskje tenke at det er luksus å ha au pair når man er hjemmeværende. Hva svarer du til det?
– Jeg kan godt forstå at noen tenker det. Jeg er veldig glad og takknemlig for at vi hadde mulighet til å ha au pair, fordi jeg fikk tre veldig tette barn og innså at jeg trengte hjelp i hjemmet.
– Barnepass er et legitimt behov og hver familie selv må vurdere hva de trenger. Hvis vi hadde brukt 60 000 kroner på en bil, eller en campingvogn, hadde kanskje ingen reagert. Vi velger å bruke penger på noe som kan gjøre hverdagen lettere og bedre for barn og voksne. For oss er det verdt det, svarer hun.
LES OGSÅ: - Vi velger å leve på en inntekt!
