UTSATT FOR NETTHETS: «Yoga Girl» Rachel Bråthen fikk uventet mye hat da hun postet et bilde av datteren. Foto: Privat
UTSATT FOR NETTHETS: «Yoga Girl» Rachel Bråthen fikk uventet mye hat da hun postet et bilde av datteren. Foto: Privat Vis mer

Netthets:

«Lykke til, du har akkurat drept barnet ditt!»

Da «Yoga Girl» Rachel Bråthen postet bilde av at datteren hadde blitt vaksinert, var hun totalt uforberedt på alt hatet hun ville få.

– Jeg deler mye av livet mitt, men jeg var ærlig talt ikke forberedt på dramaet og responsen som fulgte etter dette bildet, forteller Instagramstjernen Rachel Bråthen (29) til KK.

Under aliaset «Yoga-Girl» har den svenskfødte yogainstruktøren gjort kjempesuksess på sosiale medier. Gjennom blogg og Instagram der hun har over to millioner følgere, deler hun bilder fra sin hverdag på Aruba, hvor hun bor sammen med ektemannen Dennis Schoneveld og datteren Lea Luna.

Men da hun i sommer delte et fotografi av datteren med plaster på låret etter en vaksinasjon, fikk hun en type respons hun ikke hadde forutsett.

Flere av følgerne hennes var svært opprørte over at hun hadde valgt å vaksinere barnet sitt og sammenlignet det med å gi barnet gift.

– Jeg visste at en del mennesker var for og en del imot, men jeg hadde ingen anelse om at det var så radikalt og følsomt. Jeg har aldri før sett så mye hat i et kommentarfelt, forteller hun til KK.

– Mange kommentarer var ekstremt sårende og rett og slett skremmende. Jeg fikk kommentarer som «Lykke til, du har akkurat drept barnet ditt!» og «Sørg for at du ser hvert pust hun tar i kveld, da et av dem kan være hennes siste». Det var grusomt!

Angret på at hun publiserte bildet

Andre mente hun var en hykler og at det å vaksinere barn ikke passer inn med imaget hennes som en person med en økologisk livsstil. Bråthen sier det er første gang hun virkelig har angret på at hun har publisert et bilde.

Selv om hun har mer enn to millioner følgere på Instagram får hun sjelden denne typen tilbakemeldinger.

– Som ny mamma bidro det ekstremt mye på redslene mine. Jeg lå våken hele natten, urolig for at hun skulle dø. Ingenting er verdt det, sier hun.

– Jeg har generelt sett et veldig kjærlig fellesskap på Instagram og opplever sjelden hat og trolling, men innen mammafellesskapet…. det er en helt ny greie! Jeg må tenke mye mer på hva jeg sier etter at jeg ble mamma.

– Mange mennesker skriver saker som de aldri, aldri skulle si til noen face to face. Det er enkelt å gjemme seg bak en skjerm. Jeg forsøker å tenke at de trenger kjærlighet og at de umulig kan ha det bra. Så i stedet for å engasjere meg i dramaet, forsøker jeg å svare noe mykt eller om det er noe veldig negativ så svarer jeg ikke i det hele tatt, sier hun.

LES OGSÅ: Disse bildene får du ikke lov til å dele

Bråthen var totalt uforberedt på alt hatet hun ville få etter at hun publiserte dette bildet på Instagram.

Foreldre-netthets rammer i hovedsak kvinner

Mamma «shaming» eller mammahat, synes ofte å komme veldig overraskende på personen det rettes mot. Artisten Pink fikk for eksempel helt uventet mange hatkommentarer da hun under graviditeten lot seg avbilde med en kaffekopp i hånden.

Mens bloggeren Anna Rasmussen, kjent som Mamma til Michelle, fikk kritikk for å ha tatt seg en joggetur uten barna, da flere mente hun hadde latt sønnen på 11 måneder være hjemme alene.

Kommunikasjonsrådgiver og sosiale medier ekspert, Astrid Valen-Utvik, tror denne typen netthets er noe som i hovedsak rammer kvinner.

– Dette er en variant av det vi kaller «mammapolitiet», som vi kjenner igjen fra mange forum på nett. Her finnes det utallige foreldrediskusjoner om hva som er lov og ikke lov, og i utgangspunktet kan man nesten ikke gjøre noe riktig.

– Nå er selvsagt debatten rundt vaksinering en stor sak da det jo handler om folkehelsa, men slike tilbakemeldinger kan også dreie seg om små bagateller. For eksempel kommentarer av typen «hvorfor bruker ikke barnet ditt lue når det er så kaldt?» eller «at du tør å la barnet ditt leke med mobilen når du vet at den kanskje stråler». Man kan få hets for alt mulig og uansett hva man gjør er det alltid noen som mener imot, sier hun.

RAMMER KVINNER MEST: Kommunikasjonsrådgiver Astrid Valen-Utvik tror det er flest kvinner som utsettes for denne typen netthets. Foto: Privat
RAMMER KVINNER MEST: Kommunikasjonsrådgiver Astrid Valen-Utvik tror det er flest kvinner som utsettes for denne typen netthets. Foto: Privat Vis mer

Valen-Utvik tror foreldre som «troller» andre foreldre på denne måten, ikke alltid skjønner hva det er de egentlig gjør.

– De fleste tenker nok at de bare skal fortelle den «riktige» siden av saken, på samme måten som man gjør i politiske og økonomiske debatter. Men det er ganske spesielt med foreldrerollen, da det ikke finnes noe som er oss nærere enn det.

– Utenom nettet er nok de fleste av oss ganske forsiktige med å kritisere andre i hvordan de oppdrar barna sine. Men bloggere og kjendiser som eksponerer seg, står laglig til for hogg. Folk tenker at personer som får så mye positivt må tåle irettesetting også, noe jeg ikke er enig i, sier hun.

Fikk massiv hets etter å ha stått frem som vaksinemotstander

Vaksinering er et tema som engasjerer mange og i Norge har det også vakt oppsikt når mediepersonligheter har uttalt seg offentlig om vaksiner – riktig nok ikke fordi de har valgt å vaksinere barnet sitt, men fordi de har valgt å ikke gjøre det.

Skuespiller og trebarnsmamma Sølje Bergmann mottok massiv hets etter at hun stod frem som vaksinemotstander. I USA har skuespillerne Jim Carrey og Jenny Mc Carthy fått spesielt mye oppmerksomhet, da Mc Carthy hevder at vaksiner har gjort sønnen hennes autistisk.

Jeanette Stålcrantz, seniorrådgiver ved Folkehelseinstituttets avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer, tror riktignok ikke at dette har ført til særlig økt skepsis mot vaksiner her til lands.

– Vi har ikke den erfaringen i Norge. I noen andre europeiske land har man imidlertid sett at offentlige diskusjoner har ført til usikkerhet og fall i vaksinasjonsdekningen for noen vaksiner. Vaksiner er effektive i å forebygge sykdom. Det betyr at vi nå knapt ser mange av de sykdommene det vaksineres mot, dermed kan det være lett for den enkelte å glemme at vaksiner er til for å forhindre alvorlige sykdommer.

– Men hvor viktig er det at mediepersonligheter viser at de faktisk velger å vaksinere barna sine?

– Kjente personer kan bidra til å belyse viktige tema fordi de har og får en naturlig plass i media, dette gjelder også for vaksiner. Når noen formidler sitt standpunkt på tema som engasjerer så kan det bidra til engasjement og diskusjoner, spesielt i sosiale medier.

Mer vaksinemotstand i enkelte miljøer

Ifølge Stålcrantz er det flere ulike grunner til at enkelte er skeptiske mot å vaksinere barnet sitt.

– Det kan for eksempel være holdninger eller myter som finnes i visse etniske, religiøse, ideologiske eller kulturelle miljøer. Noen er bekymret for bivirkninger og Folkehelseinstituttet gjennomgår alle meldinger om mistenkte bivirkninger nøye. De aller fleste meldinger om mistenkte bivirkninger etter vaksiner gjelder milde og kortvarige symptomer som går over av seg selv, sier hun.

Vaksinasjonsdekningen for barnevaksinasjonsprogrammet er høy og stabil, de aller fleste foreldre velger å vaksinere barna sine. Vaksinasjonsdekningen i Norge er på over 92-93 prosent for nesten alle vaksinene.

– Vi har ikke inntrykk av at skepsisen til vaksiner har økt, men sosiale medier gjør at alle har en kanal og informasjon kan spres raskt. Vi har sett flere tilfeller av at uriktig informasjon om vaksiner og vaksinasjon har blitt spedt i sosial medier. Det er derfor viktig å være kritisk til kilde når lenker spres i sosial medier.

LES OGSÅ: #Assholeparents legger ut bilder av sine gråtende barn

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: