Det er ikke unormalt å ha bekymringer når man er gravid. En vanlig engstelse er redselen for å føde et veldig stort barn, men er denne frykten ubegrunnet?
En som har opplevd dette, er 23 år gamle Malin Hammersgård. Da hun ventet sitt tredje barn, hadde hun angst for at det skulle bli større enn gjennomsnittet.
- Jeg begynte tidlig i svangerskapet å mistenke at barnet ville bli stort. Nummer to veide 4,5kg og jeg syntes det var stort nok. Når jeg så at symfysemålet mitt var ganske høyt ble jeg veldig bekymret, men fikk beskjed om at jeg nok bare hadde masse fostervann.
Malin følte at helsestasjonen ikke tok henne helt på alvor da hun fortalte om frykten.
- Jeg mener at jordmoren min kunne hørt litt mer på meg. Jeg kjenner kroppen min og hadde vært gravid to ganger før. Jeg følte at det var noe som ikke stemte.
LES OGSÅ: Styrtfødsel
Sparket i stykker to ribbein
Svangerskapet forløp helt normalt, og Malin hadde ingen plager eller kvalme. Hun ble glukosetestet for å finne ut om hun hadde svangerskapsdiabetes, noe hun lå i grenseland for å få. Men et par uker før termin sparket barnet så mye at det brakk to av Malins ribbein.
- Jeg tenkte mye på at dette barnet måtte være ganske stort. Jeg satt og gråt fordi jeg hadde så vondt, og gjerne ville inn på en sjekk for å se om alt var bra med meg og barnet.
- Jeg følte meg rett og slett banka opp i kroppen - men ble sendt hjem fra jordmor med beskjed om at jeg måtte vente på riene.
LES OGSÅ: Fødte på badet - helt alene
Fikk sjokk da hun hørte fødselsvekten
To dager over termin begynte Malin å få rier og selv om hun opplevde fødselen som svært smertefull – gikk det veldig bra.
- Like etter fødselen ropte samboeren min, Dan, til meg “Malin, hun veier 5650 gram, er 58 cm lang og er 40 rundt hodet!”
- Jeg visste ikke om jeg skulle le eller grine da jeg hørte det! Det første jeg tenkte var “Herregud, nå må jeg være helt ødelagt i kroppen”. Så kom bekymringene “Er hun ikke frisk? Hvorfor veier hun så mye når jeg har hatt et helt vanlig kosthold?”
Datteren Molly ble født frisk og fin, og Malin selv hadde ikke så mye som en liten rift i underlivet - til tross for at hun hadde født et svært stort barn. Smerten fra de brukne ribbeina druknet i annen smerte under fødselen.
Ble kjendis på sykehuset
I ettertid er Malin svært lykkelig over at fødselen gikk så bra. Hun følte seg sliten i magen i dagene like etterpå, men formen var ellers på topp.
- Jeg må si at jeg følte meg veldig stolt som hadde klart å føde ut denne giga-babyen som ble sykehusets kjendis den tiden vi lå der!
- Jeg ville overhodet ikke bedt om keisersnitt ved en eventuell neste fødsel, men jeg ville nok krevd mer oppfølging av vekten til barnet i magen. Hadde det vist seg at neste barn også hadde vært stort, så ville jeg gjerne blitt satt igang litt før termin
Færre føder store barn
Jordmor Marie Svedberg ved Jordmorsenteret mener at mange kvinner har en ubegrunnet frykt for å føde store barn.
- Medisinsk sett skal barnet ha en fødselsvekt på over 4,5 kg for at det defineres som et stort barn. Jeg synes nok at mange har en unødig frykt, fordi oppfølgingen av gravide på akkurat dette med fødselsvekt har blitt mye bedre de siste årene.
Svedbergs påstand stemmer godt overens med tall fra Folkehelseinstituttet. Fra 1990 økte andelen norske barn med fødselsvekt over 4500 gram. Men fra år 2000 har det vært en fallende tendens både i gjennomsnittlig fødselsvekt og i andel barn med høy fødselsvekt. Årsaken til dette kan være at et økende antall fødsler blir satt i gang før termin.
- De siste ukene i svangerskapet går gravide til kontroll hver uke, og dersom det er mistanke om høy fødselsvekt bør man få tilbud om ultralydundersøkelse i uke 37. Dette for å få avklart om det behøves et planlagt keisersnitt, sier jordmor Marie Svedberg.
Sammenheng mellom svangerskapsdiabetes og barnets fødselsvekt
Svedberg bekrefter at det ofte er en sammenheng mellom svangerskapsdiabetes og barnets fødselsvekt.
- Hvis man har påvist svangerskapsdiabetes, går man oftere til undersøkelse for å holde kontroll med barnets størrelse. Generelt sett synes jeg kostholdet blant gravide er blitt bedre enn det var tidligere. Men en ting mange ikke er oppmerksomme på, er at melk inneholder mye sukker.
Enkelte hevder at barn nummer to som regel blir større enn barn nummer en, men i følge Svedberg er dette ikke alltid tilfellet.
- Denne tendensen stemmer gjerne når barnet er under 4 kg, men ikke like ofte når barnet er over 4,5 kg.
Malins historie unik
Svedberg synes Malins historie er fantastisk, men mener at å føde et så stort barn på denne måten er ganske sjelden her til lands.
- Ved fødsel av så store barn må man gjerne ty til instrumentell forløsning, det vil si bruk av tang eller sugekopp. Å føde store barn gir også en større risiko for ruptur. At Malin kunne føde et så stort barn uten rifter, har nok sikkert sammenheng med at det var hennes tredje barn. En ganske utrolig historie.
Skrevet av Anette Snarby, Foreldremanualen.no
