BARN SOM STAMMER: Stamming eller stotring er ikke uvanlig i barneårene, spesielt hos barn i alderen to til fem år. FOTO: NTB Scanpix
BARN SOM STAMMER: Stamming eller stotring er ikke uvanlig i barneårene, spesielt hos barn i alderen to til fem år. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Stamming barn:

– Man skal aldri «vente og se» om stamming eller stotring hos små barn går over av seg selv

Cirka ti prosent av alle barn opplever en periode med stotring eller stamming. Ifølge logoped bør de alltid utredes.

Stamming kan hos enkelte barn komme veldig brått.

– Jeg husker vi satt i sofaen og pratet sammen, plutselig stoppet han opp midt i en setning. Han tok sats og begynte på nytt flere ganger. Til slutt sa han «mamma jeg klarer ikke å prate!» og brast ut i gråt. Dette gjentok seg flere ganger og han var veldig fortvilet, forteller Linn som er mamma til en gutt på snart fire år.

I romjulen for ett år siden begynte han å få problemer med å uttrykke seg. Sønnens problemer kom ekstra uventet fordi han rent språkmessig lå langt foran andre barn på samme alder.

– Han hadde tidlig et veldig komplisert språk med innvikla setninger. Jeg husker helsesøster sa at det var bra om man kunne sette sammen tre ord i toårsalderen, men da han da var to år gammel hadde jeg for lengst gitt opp å telle ordene, smiler Linn.

– Vi var rådville, da ingen av oss skjønte hva som skjedde. Mannen min har tre barn fra før av og han har aldri opplevd noe lignende.

Fikk hjelp av logoped med en gang

Noen uker senere forteller hun pedagogen i barnehagen om sønnens problemer.

Her får hun vite at kommunen de bor i har språk hos barn som satsningsområde, noe som innebærer at de har en lav terskel for å koble inn logoped i regi av kommunen.

– Jeg ble veldig overrasket, da jeg hadde forventet at hun bare ville berolige meg med at dette er helt normalt og at det vil gå over av seg selv. I stedet tok de kontakt med logoped med en gang, forteller Linn.

– Etter en runde hos logopeden fikk vi informasjon om at det kan være vanskelig å høre forskjell på stamming og stotring i den alderen, men at det allikevel var fint med tidlig tiltak. Logopeden rådet oss til å snakke saktere og etter et par dager merket vi at språket fløt lettere for sønnen min. Jeg tror han ble påvirket av oss slik at han dro ned tempoet i snakkinga og det at han snakket saktere bidro til at han hadde færre episoder.

LES OGSÅ: - En som stammer kan grue seg i en hel uke for å gå på butikken

- Ikke vent med å oppsøke hjelp

Også i barnehagen ble det iverksatt tiltak for å hjelpe fireåringen med språket. De var blant annet bevisste på at han skulle få leke i mindre grupper.

Med færre barn som snakker i munnen på hverandre, må han ikke lenger snakke fort for å bli hørt.

– Han har hatt et par runder med logopeden i barnehagen, men har ikke hatt behov for videre oppfølging fordi han har hatt så god effekt av de tiltakene vi har gjort. Han kan fortsatt stamme litt, spesielt hvis han har veldig sterke følelser eller er trøtt og sliten, men han klarer seg veldig fint og kommuniserer helt uproblematisk.

Linns oppfordring til andre foreldre som oppdager stamming eller stotring hos barnet sitt, er at de ikke må vente med å oppsøke hjelp.

– Be om hjelp i barnehagen eller få en henvisning til logoped fra fastlegen. Det er ikke sikkert barnet trenger så mye hjelp fra logopeden, men at det som i vårt tilfelle handler mest om opplæring av de voksne rundt barnet.

Tre ulike typer talebrudd

Maria Hernes Stefansdottir er privatpraktiserende logoped MNLL og deleier av Drammen logopedtjeneste sammen med Christine Bakkemo.

Hun råder alle foreldre som er bekymret for at barnet viser tegn til stamming om å ta bekymringen på alvor.

– Man aldri skal «vente og se», sier hun. – Dersom barnet har begynt å vise tegn til talebrudd og man kjenner en uro for om disse bruddene kan være stamming, så er det viktig å komme i kontakt med en logoped for å få gjort en utredning.

Stamming defineres ifølge Stefansdottir som en talemotorisk vanske, hvor talen preges av ufrivillige brudd i taleflyten hos den som snakker. Disse deles inn i tre typer:

1. «Repetisjoner», som er gjentakelse av enkeltlyder («k-k-k-kan jeg»), stavelser («ba-ba-ball») og/eller småord («vil-vil-vil du ha?»).

2. «Forlengelser», som er forlengelser av enkeltlyder («mmmamma», «kaaaaan jeg få»)

3. «Blokkeringer», som er fullstendige blokkeringer av lyd eller luft, og det skjer en fullstendig stans i barnets tale.

– Et barn som begynner å stamme kan ha talebrudd som kjennetegnes av bare én eller flere av disse trekkene. Dette kan også variere over tid. Det er også viktig å påpeke at stamming kan opphøre helt i perioder for så å komme tilbake igjen, enten i ny eller kjent form, forklarer logopeden.

Viktig med tidlig innsats

Nyere studier viser ifølge Stefansdottir at cirka ti prosent av alle barn opplever stamming i en periode, men de fleste vil oppleve at stammingen avtar enten med eller uten behandling.

Bare cirka en prosent av den voksne befolkningen stammer.

«Småbarns-stotring» er en betegnelse som mange bruker for å beskrive talebrudd hos små barn. Fordi det skjer så mye i barnets språkutvikling i alderen to til fem år, blir slike pauser sett på som helt normalt.

Men ifølge Stefansdottir er dette en betegnelse man nå går bort ifra fordi det kan bli brukt som en «sovepute» mot tidlig innsats.

TIDLIG INNSATS: Jo tidligere man oppsøker hjelp, jo mer effektiv er behandlingen, ifølge logoped Maria Hernes Stefansdottir. FOTO: Privat
TIDLIG INNSATS: Jo tidligere man oppsøker hjelp, jo mer effektiv er behandlingen, ifølge logoped Maria Hernes Stefansdottir. FOTO: Privat Vis mer

– Ved å avfeie barnets talebrudd som stotring, fordi det mest sannsynlig er normalt og forbigående, så inntar man gjerne en «vent og se-holdning». Dette fører til at de barna med talebrudd som kvalifiseres som stamming kan gå alt for lenge uten å få nødvendig behandling, sier hun.

– I stedet for å bruke betegnelsen stotring bruker vi begrepet «normal ikke-flyt» om de normale talebruddene barn viser. Lette gjentakelse med jevn rytme av hele ord, for eksempel «jeg, jeg, jeg vil ikke», og deler av en setning som «jeg vil, jeg vil ikke», samt bruk av pauser og fyllord «eeehm» er eksempler på normal ikke-flyt. Barnet kan også omformulere setningen underveis i talen og er generelt lite oppmerksom på talebruddene sine.

LES OGSÅ: Det å bli kilt voldsomt kan for enkelte oppleves som et overtramp

Å oppsøke hjelp vil ikke forverre problemet

Fordi det kan være vanskelig for foreldre å skille mellom stamming og normal ikke-flyt, er det ifølge Stefansdottir viktig at barnet utredes hos logoped så raskt som mulig.

– Man må aldri tenkte at problemet ikke er alvorlig nok. Den mest effektive behandlingen av stamming er den som starter så tidlig som mulig. Det er nemlig størst mulighet for at barnet vil slutte å stamme dersom behandlingen starter så nært opp mot stammingens begynnelse som mulig.

– Noen foreldre gruer seg kanskje for å oppsøke hjelp, fordi de har hørt at for mye fokus på stammingen kan forverre problemet. Hva tenker du om det?

– Dette er helt forståelige tanker og bekymringer som går igjen hos de fleste foreldre. Alle foreldre vil det beste for barnet sitt og gjør det beste de kan med den kunnskapen de har. De aller fleste vet lite om stamming og ikke hvordan det er best å møte barnet som stammer.

– Veiledning av foreldrene er derfor en svært viktig del av den logopediske behandlingen. Det er viktig å gi dem den kunnskapen de trenger og trygge dem på hvordan de på best mulig måte kan møte barnet som stammer med åpenhet.

Bra for barnet at stammingen anerkjennes

Åpenhet rundt barnets stamming er ifølge logopeden vesentlig for å jobbe med det de kaller barnets «indre stamming».

– Den synlige stammingen, eller «den ytre stammingen» er talebruddene vi fysisk kan høre, mens den indre stammingen handler om barnets negative tanker, følelser og holdninger knyttet til sin egen stamming. Barnet vil på et tidspunkt bli bevisst at det strever med å få ut ordene og på at det ikke snakker slik som «alle andre».

– Dersom ingen rundt barnet da anerkjenner nettopp dette, så kan det føre til en utvikling av flere negative tanker og følelser rundt egen tale - altså større grad av indre stamming.

– Ved å snakke med barnet om vanskene det opplever, så er man med på å alminneliPggjøre og avmystifisere stammingen. Poenget er å formidle til barnet at det er helt greit at det kan være vanskelig å få ut ordene. Etter hvert som barnet blir større vil denne tidlige åpenheten gjøre det bedre rustet til å takle stammingen, dersom den skulle være vedvarende.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: