TRE I VENNEGJENGEN: Det kan være ekstra sårt å bli utestengt av to personer som du egentlig er venn med. FOTO: NTB Scanpix
TRE I VENNEGJENGEN: Det kan være ekstra sårt å bli utestengt av to personer som du egentlig er venn med. FOTO: NTB ScanpixVis mer

Vennskap barn:

- Mange barn har vanskeligheter med å forholde seg til mer enn én av gangen

Det oppstår ofte konflikter når tre barn skal leke sammen, slik kan du hjelpe på best mulig måte.

«Tre er en for mye» sies det og få ganger stemmer uttrykket så bra som når man skal beskrive vennskap mellom barn. Å bli fryst ut av to personer som du egentlig er venn med, er en sår opplevelse som mange av oss dessverre har fått erfare.

Hvorfor er det slik at det så ofte oppstår problemer i vennegrupper på tre?

Ifølge barnevernspedagog Ellen C. Mentzoni Nilsen er dette et problem som kan oppstå allerede i tre-fire årsalderen.

– Mange barn har vanskeligheter med å forholde seg til mer enn én av gangen. De er mer opptatt av å utvikle en parrelasjon i leken, da de ønsker å være «vi to». I perioder kan vi se det samme skje mellom barn og en av foreldrene. Da kan det være at barnet skyver bort pappa og bare vil leke med mamma i en periode. Det handler om å lære nærhet til et annet menneske, forklarer hun.

SAMMENSATT PROBLEM: Ifølge barnevernspedagog Ellen C. Mentzoni Nilsen er det mange årsaker til at grupper på tre ofte fungerer dårlig. FOTO: Marthe Mølstre
SAMMENSATT PROBLEM: Ifølge barnevernspedagog Ellen C. Mentzoni Nilsen er det mange årsaker til at grupper på tre ofte fungerer dårlig. FOTO: Marthe Mølstre Vis mer

Redde for å selv bli utestengt

Nilsen, som blant annet holder kurs og foredrag om foreldrerollen, kommunikasjon og barns selvfølelse gjennom bedriften Trygge Barn, sier vennskap blir enda viktigere for barn når de kommer i mellomtrinnet på skolen.

I denne alderen hender det at barn baksnakker andre for å vise nærhet til bestevennen.

– For å få bedre selvfølelse er det viktig å knytte sterke bånd til andre, men det kan noen ganger slå feil ut. Noen barn vil gjerne ha mange venner, men mange barn synes det er vanskelig å forholde seg til flere av gangen. De ønsker seg en bestevenn og kan synes det er vanskelig å dele bestevennen med andre. Redsel for at de to andre skal være nærmere venner og frykt for å miste den ene vennen, kan gjøre at de stenger andre ute, sier hun.

LES OGSÅ: Slik kan du hjelpe ditt forsiktige barn

Hvem som blir utfryst kan variere

At barn kan fryse ut andre med et slags preventivt formål, er noe førskolelærer Sondre Bjaberg også har sett eksempler på i barnehager og i skoler.

– Noen ganger kan barn bli redde for å være den som blir dyttet ut av gjengen og velger derfor å fryse ut en person for å være litt «føre var». Typisk for slike grupper på tre er jo at det varierer hvem som blir fryst ut. Plutselig kan leken vri seg og så er tredjemann inne i varmen igjen, mens en annen av kompisene blir fryst ut, sier han.

Bjaberg, som er pedagogisk leder i Årvollskogen Barnehage, mener denne typen problemer også oppstår fordi det er naturlig for oss mennesker å bygge allianser.

– Vi ønsker alle å skape sikre relasjoner. I tilfelle noe skjer, er det bra å stå sterkt sammen med noen og vite at man har en god venn, sier han.

– Hos små barn oppstår slike problemer også i forbindelse med lek, fordi barn ofte ønsker at leken skal gå deres vei. Hvis den ene vil og den andre ikke vil, velger man den som vil og da vil den tredje føle seg utenfor. Små barn har vansker med å gi og ta fordi de har ikke kommet så langt i sin utvikling at de går med på å gjøre ting de egentlig ikke vil for å bli akseptert, sier han.

LES OGSÅ: - Å være venneløs er ofte en taus lidelse

Tar styring for å få posisjon i gjengen

Ifølge Ellen C. Mentzoni Nilsen handler konfliktene også om selvfølelse; dersom man er usikker på seg selv, kan det være lettere å rakke ned på andre.

– Noen barn tar styring for å få posisjon i vennegjengen og kan for eksempel bestemme hvem som skal være med og hvem som skal holdes ute.

– Konflikter kan også handle om ulik kjemi, personlighet, ulike behov og annen kultur. Jo eldre barna blir, jo mer komplisert kan konfliktene bli. Tenåringer søker mer ut mot venner og mindre til foreldrene i ungdomstiden, da blir dette enda viktigere, sier hun.

Andre ganger kan gruppedynamikken være slik at det ene barnet «finner på» konflikter. Barnet kan for eksempel mene det blir utestengt av de to andre, mens det i virkeligheten ikke er tilfelle. Barnet kan også bruke situasjonen som et pressmiddel for å få sin vilje gjennom. I slike tilfeller mener Nilsen det ofte handler om et sårbart barn.

– Er barnet sårbart skal det mindre til for å tolke en situasjon i feil retning og det kan være mange årsaker til at barnet er sårbart. Når vi føler oss utestengte, reagerer vi på ulikt vis. Noen blir aggressive, mens andre trekker seg inn i seg selv. Ofte kan det bli en vond spiral hvor reaksjonen fører til at konflikten blir ytterligere forsterket. Barnet kan gjøre seg til «offer» og ikke ta så mye tak selv.

At vennegrupper på tre ofte kan føre til at den ene blir utfryst, er en klassiker som nok mange foreldre kjenner igjen fra sin egen barndom. Det kan ifølge Nilsen derfor være lett for foreldre å ta parti med barnet som blir utfryst, uten å gå mer i dybden for å sjekke hva som kan ligge bak.

– Det kan også være lett at foreldre klandrer sitt eget barn for å ikke gjøre nok for å passe inn, eller for å reagere på «feil» måte. Foreldre kan kjenne igjen situasjoner og følelser fra sin barndom, og tolke ut fra det, sier hun.

– Vi må hjelpe barn å takle å være flere sammen, men samtidig er det lov og av og til bare være to, understreker hun.

Foreldres involvering kan forverre konflikten

Når det oppstår konflikter mellom barn, kan det være vanskelig for foreldre å vurdere hvor mye de skal involvere seg. Sondre Bjaberg sier foreldre kan ha en tendens til å bruke for sterke virkemidler og at dette kan bidra til at det hele forverrer seg.

– Noen ganger bruker vi atombombe, når vi kunne ha brukt luftgevær. Vi går inn med alt vi har fordi vi tar med for mye av vår egen opplevelse av slike konflikter og gjør noe stort av noe som kanskje er lite.

– Vi er også for dårlige til å gi barn alternativer. Dersom et barn blir fryst ut, reagerer vi med å tvinge de to andre til å la ham være med. Vi løser alt for ofte konfliktene for barna og da gjerne med tvang, men det som egentlig skjer er at vi ikke løser noe – vi bare forverrer. Blir vi for involverte og løser konflikten for dem ved å bruke tvang, vil konflikten være i gang igjen i det øyeblikket vi går ut av døren.

FEIL Å LØSE KONFLIKTEN: Førskolelærer Sondre Bjaberg mener at det å løse konflikten for barna kan føre til at den blir verre på sikt. FOTO: Håkon Forfod Sønneland / Gyldendal
FEIL Å LØSE KONFLIKTEN: Førskolelærer Sondre Bjaberg mener at det å løse konflikten for barna kan føre til at den blir verre på sikt. FOTO: Håkon Forfod Sønneland / Gyldendal Vis mer

– Gi heller konflikten tilbake til barna og vær den voksenpersonen som er ambassadør for begge parter, som lytter og hjelper dem. Vi må også tørre å stille barnet vårt spørsmål om hvorfor han ikke fikk være med og hva som kan være årsaken til at de andre barna ikke vil leke med ham. En sak har alltid to sider og det kan være at barnet blir utestengt fordi det ikke oppfører seg.

Viktig å involvere seg om det grenser mot mobbing

Dersom konflikten stikker langt dypere og foreldrene tror det dreier seg om regelrett trakassering eller mobbing, mener han imidlertid at det er veldig viktig at foreldre involverer seg.

– Dersom noen med vilje påfører sorg og skade over det ene barnet er man inne på noe helt annet, da er det viktig at man sier ifra til den andre forelderen. Man skal bry seg og gi beskjed, fordi det ofte kan være vanskelig å se hva våre egne barn gjør.

LES OGSÅ: Ny forskning: Ikke all søskenkrangling er sunn

Slik kan du takle konflikter mellom barn:

Forsøk å forstå situasjonen: Det er viktig at du anerkjenner og bekrefter barnets følelser. Få barnet til å fortelle om situasjonen og vær en god lytter. La barnet få alt ut og ikke kom med innspill før barnet har fått fortalt hva det føler.

Tren på sosial kompetanse: Lær barnet konflikthåndtering. Dere kan godt øve med rollespill, da barn liker å prøve ut nye roller. Slik lærer de også å se situasjoner fra andres perspektiv. Snakk med barnet om hvordan de kan involvere det tredje barnet og ha fokus på hva det vil si å være en god venn. Dersom barnet ønsker å være sammen med kun et annet barn i en lek, lær barnet å forklare hva som skjer til det tredje barnet. For eksempel ved å si «nå vil jeg leke med Milla. Etterpå kan kanskje vi to være sammen». Husk å være et godt forbilde og tenk over hvordan du selv omtaler og behandler andre.

Bistå barnet med å finne nye venner: Hjelp barnet med å finne likesinnede og sørg for at de får god nok tid til å bygge relasjoner. Vennegrupper på skolen er en fin ting, her kan det fort skapes nye relasjoner.

Følg med på det som skjer: Vær obs på at ditt eget barn også kan stenge andre ute. Ikke ta ditt eget barns parti i enhver situasjon, men lær barnet hvordan vi samhandler med andre og hvordan vi kan forstå hverandre.

Gi barnet trygghet: Skap et trygt, varmt og inkluderende miljø hjemme. Barn som blir sett hjemme, har lettere for å gå ut og se andre.

Kilde: Ellen C. Mentzoni Nilsen, Trygge Barn

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: