– Vi ser at mange av de familiene som oppholder seg på krisesenteret i juletiden deltar på julefeiringen som arrangeres, sier Shilpa Eline Løyning, barnefaglig ansvarlig ved Romerike krisesenter.
Krisesenteret, som er et av Norges største, tar årlig imot cirka 150 barn. I fjor feiret rundt 30 voksne og barn julen sammen på krisesenteret.
– Mange forsøker å «holde ut» høytiden hjemme, for å få den juleopplevelsen de ønsker seg og drømmer om for barna sine. Samtidig vil det i familier med vold kunne oppleves som en krevende tid, fordi en gjerne lever tettere på hverandre på grunn av ferie og fri, samt at alkoholinntaket i noen familier vil kunne øke i høytidene og i ferier. I disse hjemmene bygger gjerne spenningen seg opp, som kan føre til nye voldshendelser.
– Vi opplever at de som kommer til krisesenteret i juledagene ofte har forsøkt å bli hjemme så lenge som mulig, men til slutt ikke har sett andre alternativer enn å komme til krisesenteret, sier hun.
Økning av menn på krisesenteret
Romerike krisesenter tar imot kvinner og barn, men også menn som har vært utsatt for alle typer vold. De siste årene har de sett en stor økning i antall menn som henvender seg til krisesenteret.
Hver familie får et eget rom med bad, mens kjøkken og stue deles med de andre på senteret. I tillegg har de et eget lekerom, ungdomsrom og datarom. Senteret har tre ansatte som jobber med barn og foreldre i et barnefaglig team.
Løyning forteller at barna som kommer til dem både kan ha vært vitne til vold mot noen de er glade i eller selv vært utsatt for det.
– Uansett om barnet ser eller hører vold mot noen det er glad i, eller om volden er rettet mot barnet, så er barnet utsatt for vold. Det å se og høre på vold mellom foreldrene, er vel så skadelig som å bli direkte utsatt for det selv. Barn og unge som kommer til oss får derfor mulighet til å snakke med en voksen om hvordan de har det. For mange er dette kanskje noe de ikke har turt å snakke om før.
– Barna kan oppleve å stå i et vanskelig dilemma ved at de både skal forholde seg til en utsatt forelder, samtidig som de skal forholde seg til en forelder som har utøvd vold - men som de forståelig nok også kan være glad i og savne.
Senteret har også et samtaletilbud til foreldrene, hvor de blant annet snakker om hvordan de kan tilrettelegge hverdagen best mulig for barna for å skape forutsigbarhet og trygghet.
– For mange så har en del av voldsbildet vært at de er blitt hindret i å utøve foreldrerollen på den måten de selv ønsker eller tenker er hensiktsmessig. Mange har derfor behov for veiledning og støtte på akkurat dette punktet. Vi snakker også om hvordan vold påvirker barn og hvilke reaksjoner man kan få av å leve i en slik situasjon, sier Løyning.
LES OGSÅ: Shaken Baby Syndrome: Mellom fem og sju spedbarn dør i Norge hvert år
Stort sett jevn pågang året rundt
I Norge finnes det ifølge Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) 47 krisesentre fordelt over hele landet. I 2016 var 1490 barn i følge med foreldre eller foresatte registret som beboere ved krisesentrene og antallet har vært stabilt over tid. Litt over halvparten av barna var mellom 0-5 år.
Sara Bondø, informasjonsansvarlig i Krisesentersekretariatet, sier at det ikke finnes nasjonal statistikk på hvor mange barn som må tilbringe julen på krisesentrene, men at pågangen til krisesentrene stort sett er likt fordelt over hele året.
– Noen mødre med barn kommer rett før jul og har ikke mulighet til å reise hjem eller de har ikke fått egen ny bolig å reise til. I de fleste tilfellene oppstår det en akutt situasjon som medfører at mor ikke ser noen annen utvei enn å dra til et krisesenter for å søke beskyttelse for seg og sine barn. I flere tilfeller har politiet blitt tilkalt og de anbefaler sterkt de utsatte og dra til et krisesenter, sier hun.
Arrangerer mange juleaktiviteter
Ifølge Bondø jobber krisesentrene mye med å gjøre julen hyggelig for barna. Mange tiltak gjennomføres med støtte fra Gjensidigestiftelsen som i fjor ga 1,2 millioner kroner som ble fordelt mellom de ulike krisesentrene.
Pengene gikk blant annet til julegaver og juleaktiviteter. To barn som hadde opplevd at far straffet dem ved å ta fra dem deres playstation, fikk en ny ved hjelp av midlene. En annen familie fikk togbilletter for å kunne besøke slektninger.
Hun er enig i at det ofte kan sitte ekstra langt inne for barnefamilier å oppsøke krisesentre nettopp i julen.
– I jula har vi jo en sterk tradisjon på at familien skal være samlet. Det er skapt store forventninger om en fredelig og god jul. Dette er en årsak til at mange kvier seg for å dra til et krisesenter. I tillegg er vold i familien fylt med skam og skyld, slik at i mange familier er dette en «hemmelighet» som man ikke forteller andre om, sier hun.
I løpet av desember arrangeres det også på Romerike krisesenter mange ulike juleaktiviteter; alt fra juleteater og kinotur til juletrefest og juleverksted. De har også mange fellesmåltider hvor krisesentret handler inn maten som beboerne lager i fellesskap.
– Mange av familiene hos oss er de som ikke får reist bort når det er ferie eller dra på aktiviteter som andre gjør. Jobben vår handler derfor mye om å legge til rette for at barn og foreldre kan ha hyggelige opplevelser sammen. Vi forsøker å skape normalitet i en unormal hverdag, sier Shilpa Eline Løyning.
– Det handler også mye om å oppleve mestring, noe som er kjempeviktig når man har det vanskelig. Mange føler at mestring er mangelvare når man er i en situasjon som man ikke har kontroll over.
Tar imot donasjoner og gaver til barna
På selve julaften starter dagen med en felles frokost for alle og på ettermiddagen arrangeres det felles julemåltid for alle beboerne. Med beboere fra forskjellige land og med ulik bakgrunn handler ikke julefeiringen om å skape en tradisjonell norsk jul, men om å legge til rette for gode opplevelser sammen.
– Vi får også besøk av julenissen som kommer med pakker til barna. Før jul har barna laget en ønskeliste og vi jobber alltid for at de får noe fra ønskelista si, smiler Løyning.
– Tilbakemeldingene vi får fra barn og voksne er at de opplever julaften på krisesenteret som hyggelig og fredelig, men det er klart at mange også tenker på det de går glipp av. Man har gjerne tradisjoner man ikke får utført og familiemedlemmer man pleier å være sammen med som man ikke får være med. Alle som feirer jul har tanker om hvordan ting skal foregå og hver familie har sin egen tradisjon. Dette er noe både voksne og barn kan føle på, sier hun.
Dersom du ønsker å bidra til at familier som oppholder seg på krisesentre skal få en fin jul, oppfordrer Løyning deg til å sjekke ut de ulike krisesentrenes hjemmesider eller Facebooksider.
– Vi legger jevnlig ut informasjon om hva vi ønsker oss når det gjelder gaver til barn eller donasjoner som kan brukes på aktiviteter til barn. Det kan for eksempel være konkrete ting som spill, klær eller utstyr til barna. Vi er også veldig heldige som får mange henvendelser fra både privatpersoner og bedrifter som ringer inn og spør hva vi har behov for. Det setter vi utrolig stor pris på!
