HORMONSTIMULERING: Noen kvinner må ty til hormonstimulering for å gi eggstokkene et ekstra «dytt» for å få til eggløsning, slik at de kan bli gravide. Foto: Shutterstock / Gajus
HORMONSTIMULERING: Noen kvinner må ty til hormonstimulering for å gi eggstokkene et ekstra «dytt» for å få til eggløsning, slik at de kan bli gravide. Foto: Shutterstock / GajusVis mer

Hormonstimulering

Mange venter så lenge med å få barn at de trenger hjelp til å bli gravide

- For å definere det som et «problem» skal paret ha forsøkt å oppnå graviditet i ett år.

Du har liksom vært så opptatt med studier, karriere og det å finne drømmemannen, at det er først nå ute i 30-årene at du forsøker å bli gravid. Men til din store forskrekkelse skjedde det ikke på første forsøk, eller andre, eller tredje… 

Det vanligste er selvsagt at man prøver å bli gravid helt uten noen form for ekstra stimulering, men ifølge Jone Trovik, overlege ved Haukeland Universitetssykehus og professor ved Universitetet i Bergen, er det noen som kan trenge litt hjelp på veien. 

LES OGSÅ: Tvinger og lurer menn til å få barn

– Fordi mange venter med å få barn til ut i 30-årene så vil det kunne være flere i den gruppen som kanskje både trenger, søker, og får hjelp, sier hun til KK.no.

Aldri før har det vært flere som får barn sent i 30-årene og i 40-årene. Og selv om fertiliteten synker betraktelig fra 35-årsalderen, betyr det imidlertid ikke at alle kvinner i 30-årene behøver hormonstimulering for å bli gravid.

Må prøve i ett år før det anses som et problem

Ifølge Seksjon for barnløshet og assistert befruktning ved Oslo Universitetssykehus, vil det vanligvis være rundt 20 prosent sannsynlighet for å oppnå graviditet i hver syklus i løpet av det første halvåret. Og i løpet av ett år vil cirka 90 prosent ha blitt gravide.

– For å definere det som et «problem» skal paret ha forsøkt å oppnå graviditet i ett år. Før det anser man det ikke som grunn for noen form for behandling, forklarer Trovik.

LES OGSÅ: - Det er ikke tilfeldig hvem som blir foreldre sent i livet

NEGATIV? Det er ikke uvanlig at det kan ta tid å bli gravid, men i løpet av ett år vil cirka 90 prosent ha klart å bli gravide. Foto: Shutterstock / Pressmaster
NEGATIV? Det er ikke uvanlig at det kan ta tid å bli gravid, men i løpet av ett år vil cirka 90 prosent ha klart å bli gravide. Foto: Shutterstock / Pressmaster Vis mer

Dersom et par ikke oppnår graviditet i løpet av ett år, defineres de som ufrivillig barnløse, men for å kunne få en medisinsk behandling må man ha gjennomgått en utredning. Ved uforklarlig barnløshet skal man i starten være noe avventende, fordi mange blir gravide av seg selv hvis man bare gir det tid.

– Noen leger kan kanskje tenke på å starte undersøkelser og en eventuell behandling før den tid hos kvinner som i fruktbarhetssammenheng er «eldre» (fra 35 år og opp). Der vet vi at fruktbarheten sannsynligvis er redusert, og den biologiske klokken tikker, sier hun. 

LES OGSÅ: Sekunær infertilitet: Sorgen over barna vi ikke fikk

Vanskelig å slå fast hvor utbredt det er

Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør ved Statens legemiddelverk, sier til KK.no at det slett ikke er så lett å svare på hvor utbredt bruken av hormonstimulering er her til lands. 

– Det eggløsningsstimulerende legemidlet klomifen ble i 2015 skrevet ut til 4722 kvinner, mens eggløsningsstimulerende hormoner ble skrevet ut til 10 655 kvinner. Noen kan ha fått begge typer legemiddel, forteller han. 

I 2015 ble det født 2054 barn ved assistert befruktning, og bak dette tallet finnes det et adskillig større antall forsøk. 

– Det kan tyde på at en betydelig del av legemidlene ble brukt av kvinner som endte opp med assistert befruktning. Og det er jo selvsagt en nær tilknytning mellom bruk av eggløsningsstimulerende midler og assistert befruktning, sier Madsen og legger til:  

– Totalt sett kan vi vel antyde at 5000 kvinner fikk eggløsningsstimulerende midler uten at de gikk videre til assistert befruktning, men det er svært usikre tall.

LES OGSÅ: Astma kan gjøre det vanskeligere å bli gravid

EKSPERT: Ifølge Steinar Madsen ved Statens legemiddelverk, kan man antyde at 5000 kvinner fikk eggløsningsstimulerende midler uten at de gikk videre til assistert befruktning. Foto: Legemiddelverket
EKSPERT: Ifølge Steinar Madsen ved Statens legemiddelverk, kan man antyde at 5000 kvinner fikk eggløsningsstimulerende midler uten at de gikk videre til assistert befruktning. Foto: Legemiddelverket Vis mer

Gir eggstokkene et ekstra «dytt»

Men hva er egentlig hormonstimulering og hvordan fungerer det? Den enkleste formen for hormonstimulering kommer i tablettform, og disse tablettene gis til kvinnen for å øke sjansen for eggløsning.

– Slike tabletter kan fastlegen forskrive selv om det er vanligst at det gis hos gynekolog. Dette gjøres hvis man anser sjeldne eggløsninger som sannsynlig årsak til uteblitt graviditet. For eksempel hvis kvinnen har svært sjeldne og uregelmessige menstruasjoner, slik at det går to til fire måneder mellom hver menstruasjon, forklarer Torvik.  

Disse tablettene virker ved at de stimulerer kroppens egen produksjon av hormoner fra hypofysen. Hypofysen øker da signaler derfra med eggstokkstimulerende hormon (FSH og LH). 

– Det gir eggstokkene et ekstra «dytt» for å få til eggløsning. Dette er en relativt ufarlig og mild form for stimulering og gir kun litt økt risiko for at du får for mye stimulering slik at det for eksempel løsner mer enn ett egg om gangen, forteller Jone Trovik. 

Det er også en annen mulig komplikasjon som kan forekomme av slik behandling – noe de fleste av oss kanskje ikke har tenkt over er en komplikasjon i det hele tatt; nemlig tvillinger.

– Tvillinger eller enda flere graviditeter på en gang er å anse som en komplikasjon i medisinsk forstand, siden slike svangerskap alltid er mer kompliserte enn om en får ett barn om gangen, forklarer hun. 

Til info: Denne saken har tidligere vært publisert på KK.no, men er hentet frem igjen til nye lesere. 

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: