– Fordi foreldre kjenner mye på dårlig samvittighet og skyldfølelse, har det å ha en tett relasjon med foreldrene blitt en stor del av jobben vår, sier Monica Egeland, styrer i Espira Veldetun barnehage på Karmøy.
Vi snakker om den såkalte «barnehageknekken». Et begrep pedagogene i barnehagen bruker om det som skjer ved barnehagestart, når nye foreldre og barn strever med å ta avskjed.
Til høsten starter nemlig rundt 50 000 barn i barnehagen for aller første gang og ifølge Egeland kan dette være en vel så tøff overgang for foreldre som for barn.
– Noen barn får knekken med en gang, andre får den når det har gått litt tid, mens foreldrene får den stort sett med en gang. Det er jo ikke bare barnet som begynner i barnehagen, det er faktisk hele familien. Jeg husker en gang hvor det gikk kjempefint med barnet, men foreldrene ble sittende i bilen ute på parkeringsplassen. De var kjempelei seg og hadde veldig dårlig samvittighet, forteller hun.
– Det kan være spesielt vanskelig å gå fra de yngste barna, noen er jo bare ti måneder gamle. Når barnet ikke har språk, gjør det noe med skyldfølelsen mange kjenner på. Større barn kan sette ord på ting og fortelle at de har hatt det fint, noe som hjelper veldig. Det krever derfor mye mer tillit når du skal ta imot de aller minste.
Denne barnehagen er ikke som andre barnehager
Oppfordrer foreldre til å sette av nok tid
Barnehagen praktiserer fem dager med tilvenning, med mulighet for forlengelse dersom foreldrene eller barnehagen ser behov for det. En god tilvenningsperiode er viktig for å forebygge denne knekken.
Målet er at barnet skal føle tilknytning til personalet og at foreldrene skal føle seg trygge på at personalet kjenner deres barn.
– Noen barn trenger tre dager, mens andre trenger 14 dager. Jeg synes det er utrolig fint at vi har kommet til et punkt i barnehagesektoren hvor barnet har så stor verdi. Selv om det er ti måneder gammelt, forsøker alle rundt å tilpasse seg barnet – og ikke motsatt.
– Men det krever en del av foreldrene. Vi forsøker derfor å avtale tilvenningen i god tid og råder foreldrene til å sette av minst fem dager, slik at vi vet vi kan forebygge mest mulig.
Utløser et ras av følelser
Å gå fra barnet sitt i barnehagen for første gang kan ifølge psykolog Charlotte Mjelde utløse et ras av følelser. For noen foreldre vil det kjennes som om de etterlater en kroppsdel, mens andre synes det er en lettelse å få mer hjelp i hverdagen.
– Tilknytningssystemet blir aktivert når foreldre ikke kan se, lukte eller berøre ungen sin. Jo yngre barnet er, desto større er foreldrenes beskyttelsestrang. Mange vil derfor oppleve både sorg, maktesløshet, skyld, skam og dårlig samvittighet over å etterlate barnet i barnehagen, forklarer hun.
– De ulike følelsene kan gjenspeile ulike behov hos foreldrene, for eksempel ønske om å tilbringe mer tid med barnet sitt, men ikke ha muligheten, ikke være den som trøster når barnet har det vondt eller en frykt for å gjøre noe «feil» som potensielt kan skade barnet. Biologisk sett er vi programmert til å være i nærheten av barna våre for å sikre barnets overlevelse. Det er derfor det mest naturlige i verden å føle på sorg ved adskillelse. På samme måte er det normalt å kjenne lettelse og glede over å komme tilbake til jobben og få mer hjelp og avlastning med omsorgen i hverdagen.
Hvordan barna selv opplever denne avskjeden, kan ifølge psykologen variere ut ifra barnets temperament og personlighet.
Det handler også om alder, da en treåring vil ha tre ganger så mye livserfaring som en ettåring og dermed være bedre rustet til å være adskilt fra foreldrene sine en hel dag.
– Treåringen har et bedre grep om tid og vil i større grad forstå at «etter lek og lunsj kommer mamma/pappa tilbake og henter meg». Et lite barn vil alltid foretrekke foreldrene sine fordi foreldrene er øverst på tilknytningshierarkiet. Det betyr at adskillelsen naturlig nok vil medføre tristhet.
– Det viktige er at barnet har fått nok tid til å etablere en trygg relasjon til den ansatte i barnehagen. I en trygg relasjon søker barnet trøst, støtte og hjelp til å håndtere følelsene sine. Hvis relasjonen derimot ikke er trygg nok, ville ikke barnet ta imot trøsten fra den ansatte og avskjeden vil påføre barnet en større belastning.
Er tre dagers barnehagetilvenning alt for lite?
En primærkontakt som følger familien
I Espira Veldetun barnehage får alle foreldrene en primærkontakt i barnehagen og relasjonsbyggingen begynner allerede februar, da det er denne personen som ringer foreldrene første gang og har de på omvisning.
Primærkontakten skal være tilgjengelig både for barn og foreldre.
– Vi i barnehagen kan aldri konkurrere med mamma og pappa, det er ikke mulig. Men vi håper at de etter ei uke med tilvenning har klart å få en tilknytning til personalet som møter dem, sier Monica Egeland.
– Etter hvert som dagene går merker vi at barnet søker den ansatte mer og mer, slik at foreldrene kan trekke seg litt tilbake. Gradvis godtar barnet at primærkontakten gir mat, legger barnet og overtar den daglige biten. De siste dagene av tilvenningsperioden sitter kanskje foreldrene bare inne på pauserommet.
– Dette er en veldig fin ordning også for de ansatte, da noen får følge barna fra de er baby til de skal begynne på skolen. Det skaper også en veldig fin relasjon mellom den ansatte og foreldrene.
Ikke si hadet flere ganger
Noe av det foreldre gruer seg aller mest til, er å forlate et gråtende barn. Egeland forteller at de i det lengste forsøker å unngå dette, men at gråten ikke alltid betyr at barnet har det vondt.
– Vi kan ikke stoppe barn fra å gråte, men det er viktig at ansatte og foreldre møter barnet godt når det skjer. Vi snakker derfor om det på forhånd og spør hva barnet liker. En mor viste oss for eksempel hvordan vi kunne holde og klemme barnet, fordi hun visste at det hjalp, mens andre barn kanskje vil sitte med en bok.
– Det er viktig at barnet ser at det går bra, at de får trøst og omsorg, og at de klarer overgangen. Som regel gir gråten seg kjempefort.
En ting foreldre ifølge Egeland ikke bør gjøre, er å nøle i avskjedssituasjonen og si hadet mange ganger.
– Vi ser ofte at barnet egentlig er klar for å si hadet, at de har godtatt det og er på vei å omstille seg, men at foreldrene blir utrygge. Ingen kjenner barnet bedre enn foreldrene, men det fungerer også omvendt. Ingen kjenner foreldrene sine bedre enn barnet og følelser smitter.
– Vi minner derfor foreldrene om at de må prøve å ha et avslappet kroppsspråk, gi den gode og varme klemmen dere begge trenger, smile og si hadet. Det er viktig å være rolig, tydelig og ikke la det dra ut i tid.
7 tegn på at barnet ditt har det bra i barnehagen
Tilvenning bør foregå i barnets tempo
Psykolog Charlotte Mjelde, som har kontoen @charlotte.mjelde på Instagram, er enig i at foreldrenes oppførsel kan påvirke hvordan barna oppfatter situasjonen, da de alltid vil kikke til foreldrene sine etter tegn for selv å vurdere om situasjonen er trygg.
At barnet begynner å gråte ved atskillelse fra foreldrene er ifølge psykologen helt normalt, det viktigste er at barnet har en trygg havn i barnehagen å søke trøst hos.
Dersom barnet lar seg trøste relativt rask av den barnehageansatte, det vil si innen ti minutter, er det et godt tegn.
– De siste årene er det forsket mer på hvordan små barn opplever barnehagen. Det er vanlig å undersøke barnas kortisolnivå, fordi det er et objektivt mål som kan gi barna en stemme inn i forskningen. Det ser ut til at barn viser forhøyet stress i barnehagen, spesielt de aller minste. Det betyr at det er en krevende overgang å starte i barnehagen, sier hun.
– Samtidig kan vi si at det er like naturlig som krevende at barnet mobiliserer i møte med noe helt nytt. Det blir som om barnet sier til de voksne: «Hjelp meg å håndtere denne overgangen på en god måte!».
Mjelde mener at målet med tilvenning i barnehagen må være at den nye voksne skal fungere som barnets trygge base når foreldrene ikke er tilstede. Det er derfor viktig at tilvenningen foregår i barnets tempo.
Det betyr at barnet må få nok tid i barnehagen sammen med mamma eller pappa, for å sikre at barnet blir trygg i relasjonen til den voksne i barnehagen.
– Generelt er det viktig med en transparent dialog mellom barnehagen og foreldrene. Det er minst like viktig at foreldrene kjenner seg trygge på barnehagen, som at barnet gjør det. Det er først når mamma eller pappa kjenner seg trygg at barnet kan bli trygt. Det er derfor viktig å lytte til mamma og pappas ønsker og behov for en smidig tilvenning. Foreldrene kjenner alltid barnet sitt best, sier hun.
Barnehagen fjernet alle leker
Psykolog Charlotte Mjeldes tips for tilvenning i barnehagen:
- Bruk litt tid på å velge riktig barnehage. Besøk ulike barnehager og kjenn etter i magen hvilken barnehage som kjennes riktig ut for deres familie.
- Start tidlig med å bygge bro mellom hjemmet og barnehagen. Bruk siste del av permisjonen til å besøke barnehagen jevnlig. Gjerne en time per uke i fire til fem måneder før oppstart.
- Ta selv aktiv del i tilvenningsperioden. Bruk tid på å bli kjent med de andre barna og ansatte. Da sender du et signal til ungen din om at barnehagen er et trygt sted, samtidig som du selv blir trygg på at barnehagen faktisk er et trygt sted å være for barnet ditt.
- Se etter gode signaler fra barnet, det kan være at hun smiler til den ansatte, tar imot en invitasjon til å leke, går bort til den ansatte på eget initiativ og så videre. Det er først når ungen din og den nye voksne har hatt flere gode, små samspill, at relasjonen begynner å ta form.
- Møt de vonde følelsene dersom de oppstår. Det er lett å si «Men det er jo så gøy i barnehagen, der kan du leke masse!” Prøv heller å si «Jeg ser at du gjerne vil være sammen med meg i dag. Det forstår jeg godt. Vi har det så fint sammen, du og jeg», eller «Åh, du synes det er litt vanskelig i dag».
- Dersom du har mulighet, bruk litt ekstra tid ved levering av barnet ditt i barnehagen. Barn trenger ofte tid til å venne seg til overganger, og de ekstra 10 minuttene du har til rådighet kan gjøre den store forskjellen.
- Prøv å gjøre omtrent det samme ved levering av barnet hver dag. Det kan for eksempel være at dere rusler inn i barnehagen, henger av sekk og klær på knaggen, vasker hender, småprater med barn og en voksen, og deretter gir klem og tar avskjed.
Lar treåringene få bruke sag og øks i barnehagen!
